Er det ok å være sykelig opptatt av noe så lenge det er i sunnhetens navn?

Jeg skriver nå og da om mer alvorlige emner som ligger dypere enn de gode oppskriftene og tipsene. Dette er en av de gangene. Jeg mener det er viktig både for å opplyse, men også for å utfordre dere til å tenke og observere dere selv.

Svært mange av dere er opptatte av sunnhet. Det er nesten vanskelig å ikke være det. Trening, kosthold og helse har fått ekstremt mye fokus de siste årene. Å være fit og sunn er status og et ideal. Jeg skjønner hvorfor så mange kan bli og blir sykelig opptatt av å følge tips og råd om hvordan man blir sunnest mulig.

Det publiseres nye helseblader og dietter om hverandre. Overalt man går,i hver en avis og i alle blader, står det side opp og side ned om dette. Bare tenk på noen av overskiftene som underbevisstheten din får med seg i butikk køen. Det er alt fra sykdommer, slanking til folks utseende og vekt. Dette dag inn og dag ut.

Mange av dere lesere trener jevnlig og har gjort sunne byttehandler i kostholdet. Good for you! Jeg mener at alle kan ha godt av å redusere inntaket av feks raffinert hvitt sukker. Så har vi dem som trener 1-2 timer om dagen og har bannlyst alt som kan merkes “mindre sunt” fra kjøkkenet. Greit det også. Whatever makes your boat float, MEN. Hva med de som får panikk og angst om de ikke får trent en uke? Hva med de som sier nei takk til selskaps invitasjonen fordi de ikke har kontroll over hva som skal serveres. Hva med de? Har ønsket om å være sunn tatt så stor plass at det har blitt usunt? Hvor går grensen?

Mange som feks spiser helt vanlig (vi snakker A4-Ola-Nordmann-ish) kan synes venninnen som har begynt å bake med sukrin i stedet for sukker har blitt alt for opptatt av helse og sunnhet. Dette til tross for at de ellers spiser helt likt. Andre som spiser en high raw vegan diet synes venninnen som en gang i mnd spiser potetgull gjør tidenes helsemord. Hvordan man ser andre kommer ann på hvor man selv står. Ofte vil man omgi seg med mennesker med samme interesser, og dermed vil man kanskje ikke få så mange pekepinner på at det man gjør er rart. Om alle gjør det, er det jo normalt? Er det ok å være sykelig opptatt av noe så lenge det er i sunnhetens navn?

Du har sikkert hørt begrepet Ortorexi. De fleste som lider av det har i alle fall lagt merke til ordet. Det er begrepet for en slags spisefortyrrelse som ikke har noe med feks vekt å gjøre,men sunnhet. Det vil si hva vedkomne mener er sunt. Dette gjelder både mat og aktivitet. Dessverre er det et fenomen man ser mer og mer nå som samfunnet har blitt veldig opptatt av dette med helse. Oftest er det jenter og idrettsutøvere som kan havne i sunnhetsgrøfta, men ingen er immune. Denne sykdommen går altså på psyken, så det har altså ikke noe å si om du har et utseende som en atlet, modell, sofapotet eller overvektig.  Greit, du SER helt vanlig ut, trener ikke mer enn kompisen og spiser omtrent etter hva helsebladene sier du bør spise. Det betyr ikke at du nødvendigvis er sunn. Helse er helhet.

Klarer du å observere deg selv, tankene dine og SE om ting har gått for langt? Det kan være vanskelig når man omgir seg med folk med like interesser og leser blogger som omhandler dette hver dag. Det ekstreme blir liksom helt vanlig. Merk at man kan være opptatt av fysikk, næringstoffer og mat uten å på noen måte være SYKELIG opptatt. For mange idrettsutøvere og kroppsbyggere er det feks hverdagslig å tenke på trening og mat. Man kan også spise noenlunde sunt eller aldri trene, men være usunn mentalt.

Det viktigste er å kjenne seg selv. Være ærlig, reflektert og tåle å se innover. Legg merke til de tankene som kommer opp i ulike situasjoner.  Får du vanskelige følelser (det kan være panikk, angst, du blir uvel)? Jeg mener at det er disse tingene som avgjør om du har et sunt eller usunt tankesett mer enn de tingene du gjør på utsiden. De rundt deg kan mase hvor mye som helst om at du er rar i matveien eller treningsnarkoman, men om du har et HELT avslappet forhold til det – så er det kanskje ikke noe problem. Det gjelder å ha et godt hode på skuldrene og en real porsjon med skjønn.

Hva kan du gjøre som pårørende?  Snakk med vedkomne, men ikke anklag. Er personen åpen,  imøtekommende og ærlig eller aggressiv og forsvarende imot spørsmålene dine? Dette kan være en pekepinn, men ingen fasit. Undervis deg selv. Skaff kunnskap. Vær der for personen.

Føler du deg truffet av det jeg har skrevet her? Noen må ha hjelp for å endre tankesettet sitt om ting har gått for langt for lenge. Snakk med en fortrolig venn eller familiemedlem. Kontakt legen din. JUST f*king DO IT. Det verste som kan skje er jo at du får en liten legesjekk. Vær ærlig med de du snakker med. Lyver du lyver du også til deg selv. Det er ingen tvil om at mange av de som lider av dette fornekter det. En lege, ernæringsfysiolog eller god venn kan kanskje åpne øynene dine for hva som er normalt. Selv om “alle andre” gjør det betyr ikke at det verken er sunt eller normalt.

Kanskje bør du ta pauser fra å lese blogger der fokuset er mye kropp/diett? Du dør sikkert ikke en uke uten! Øv deg på å ta planlagt treningsfri eller spis noe “ulovlig”. Husk: Dette er ting som de friske vil kunne gjøre helt UTEN noen problemer.

Håper dette ga dine små grå noe å jobbe med. Del dine erfaringer eller syn på dette tema i kommentarfeltet. Har jakten på sunnheten gått for langt?


26 thoughts on “Er det ok å være sykelig opptatt av noe så lenge det er i sunnhetens navn?

  1. I januar ble jeg utskrevet fra Modum Bad, etter å ha vært innlagt for spiseforstyrrelser i 3 mnd. Jeg gikk opp ganske masse, og slet veldig med kroppsaksept. Skulle jeg klare å akseptere, så skulle jeg hvertfall ha muskler, og en litt strammere kropp. Jeg leste alt jeg kom over av treningsblogger/sider, og la litt om på kostholdet. Trente 5 ganger i uken, 1.5/2 timer hver gang. Men etterhvert ble jeg drittlei disse bloggene/nettsidene, for jeg syntes rett og slett det ble FOR MYE. Jeg ønsker faktisk å kunne skeie ut litt om jeg ønsker det, uten at noen skal komme og fortelle meg at det og det IKKE er bra å få i seg. Jeg dævver ikke av litt sukker f.eks. Jeg sluttet å følge disse sidene, for jeg trenger ikke gå fra den ene ekstrem siden til den andre..(fra sf, til ekstrem kosthold).
    Jeg tør å skeie ut litt, og jeg har redusert treningen fra 5 til 3 dager i uken, og det er helt greit (selv om jeg går på veggen innimellom, men jeg vet at kroppen har godt av noen dager fri også. Dessuten har jeg jo valget om å dra ned og trene så mye jeg bare orker liksom).

    Der er jeg hvertfall.

  2. Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte å finne en balanse. Har ikke klart det på 24 år, men kanskje jeg klarer det innen det går 24 nye år? Det er i alle fall slitsomt å ha det slik :/

    Veldig, veldig bra skrevet, og ikke minst er det viktige ting du tar opp!

  3. Godt du tar opp dette, det er et utrolig viktig tema! Selv sliter jeg med anorexi, og prøver å finne en sunnere balanse. Jeg vet hvor lett det kan bikke over, selv om man ikke alltid ser det selv. Det er sunt å konkurrere med seg selv, og det er dunt å leve sunt, så lenge det ikke blir overdrevet!

  4. He he, tusen takk for et fint innlegg – som jeg følte traff virkelig bra 🙂
    Jeg er vel skyldig i å være en av de som preker trening og kosthold i media, og på min egen blogg (selv om jeg også liker å fortelle folk at en sjokoladebit bare er sunt, og at det handler om balanse [+at jeg gjerne også poster og skriver om bil, hus, NY, LA og mye annet, så ikke bare “kjedelige”, fanatiske trenings- og kostholdsartikler da 😉 ])..

    Men enig i det du skriver, og et godt innlegg for mange å lese og ta en nærmere titt på. Trolig også mange her borte i Hollywood som hadde hatt godt av å lese det, men da må du trolig skrive en engelsk versjon 🙂

    Hilsen fra PT´en i LA

  5. Bra skrevet!!

    Æ prøver å finne balanse gangen mellom hvile.aktivitet,kosthold osv. Etter noen år med sf(på god vei til å bli kvitt den!)

    Hver Fredag skeier æ ut med VANLIG sjokolade/godteri om æ vil eller ikke.(Det bil si om sf dirigerer så gjør æ det uansett.) Men tørr ikke å skeie ut flere ganger i uken med sjokolade/godteri(kanskje en twist eller noe evt is.) Vet ikke helt om det e bra eller dårlig? Eller det e vell dårlig siden æ kan jo ikke gå på kafe på en Tirsdag hvis æ vil å ta en is.

  6. BRA JOBBA at du gjør det med sjokkisen enten du vil eller ikke. Det er bra at du utfordrer deg der. Kjedelig at du ikke tør å “skeie ut” ellers da. Du har sikkert en frykt for å miste kontrollen og at det skal fortsette hver dag etc. Den frykten kan du jo ta opp med behandleren din. Kanskje finner dere en løsning? Isen bør ikke hindre deg i å gå på kafè. Et friskt menneske vil dra på kafè og kjøpe is om hun/han får lyst til det. Du er uansett på god vei som du skriver, så vær stolt over at du har kommet så langt som du har! Veldig bra jobba. Ikke gi opp. Det er 100% mulig å bli helt frisk!

  7. Veldig bra skrevet!! Jeg mener det bør gå en grense for hvor sykelig opptatt man blir av helse og kosthold. Jeg har aldri vært nasi på det jeg spiser, og spiser derfor hva jeg selv ønsker..

  8. Et viktig tema som jeg er sikker på mange føler seg truffet av. Det å finne en balanse er en kunst. Selv om det ikke er fysisk usunt å være opptatt av sunnhet, så er det slitsomt og…ja psykisk usunt. Tanker og følelser er like viktig del av helsen som kosthold og trening, om ikke MER viktig.

  9. Hei! 🙂

    Det som også får meg til å tenke over dette med at fokus på trening, kosthold og helse har blitt ekstremt, er også hvor mye god mat og søtsaker blir reklamert samtidig. Ikke det at det ikke har pleid å være sånn men jeg forstår ikke hvordan noen folk/media/hvemnåsomharskylden forventer at man ikke kan bli veldig forvirret midt oppi alt dette. Vi strever alle etter en balanse, men noen ganger kan vi ikke klare å skjønne rett og galt når ikke alt som blir sagt stemmer heller… Det er første gangen jeg kom over bloggen din og jeg må bare spøre et spørsmål som jeg håper du vil hjelpe med, da det er sikkert flere som lurer på det samme: Kan du fortelle oss/lage et innlegg om hvordan du gikk over til en sunnere livsstil? Om du ikke har hatt det sånn hele livet da. Hvordan kan man få en fin overgang til et sunnere liv? Hvis du forstår hva jeg mener. Et eksempel: Hvis du er vant til å spise ganske mye godteri og annen usunn mat, men spiser grønnsaker og slikt likevel, da kan du likevel ikke bare kutte ut alt for så å følge lavkarbo dietten dagen etter og endre alle dine matvaner, eller hva?..

  10. Er det ikke rart, at det som man skulle tro var det enkleste i verden, det å spise og bevege seg har blitt så vanskelig for mange. Ja, tankene styrer jo alt vi gjør og ikke minst hvordan vi føler oss. To kan GJØRE det samme mht feks trening,men en kan ha et friskt tankesett og en annen kan være syk.

  11. Ja er det ikke ironisk? De sunne blir sunnere og de usunne mer usunne. Jeg skjønner veldig godt at folk blir forvirret, særlig “mann i gata” som ikke har tid eller interesse nok til å sette seg inn i ting. Takk for spørsmålet og tankene dine rundt dette! Skal se hva jeg får til Kim. 😉

  12. Veldig bra skrevet. Har tenkt litt på dette selv og til tross for at jeg faktisk har forsøkt, så har jeg ikke klart å la meg rive med på denne “ekstrem-sunnhets-bølgen”. Man burde fokusert mye mer på å finne en riktig balanse ift trening og kosthold. For mitt vedkommede synes jeg ikke det er riktig balanse å spise ekstremt sunn mat hele uken for så å unne seg en stripe mørk sjokolade eller en proteinmuffins med sukrin lørdag kveld. Man blir ikke syk av å spise verken melkesjokolade, potetgull eller fredagstaco. Alt med måte i tillegg til et allsidig kosthold og regelmessig trening. Livet skal nytes også! 🙂

  13. Først.. For et kjempebra innlegg! Veldig enkelt forklart og bra oversikt 😀
    Jeg tenker at hvis noen lever for trening og sunt kosthold og finner lykken i livet gjennom det så er det supert for de!
    Men samtidig så syns jeg det er synd at ALLE skal få det samme presset om å være megasunn. Ikke alle er glad i å trene eller spise sunt til enhver tid og da kan det være kjipt for de og bli fortalt hver dag at de burde trene masse og spise bestemte matvarer for å bli mest mulig fit og sunn.
    Allikevel syns jeg det er bra at fokuset er å være fit og sunn, enn å være tynn og å få i seg så lite som mulig. Men for mye fokus? JA

  14. Tusen takk 😀

    Vi holder på med å skrive opp ka æ skal gjøre til neste gang. Før så har æ tatt alt med en gang å det har bare gått dårlig på en måte etter noen dager. Fant ut at æ måtte bli mer tålmodig:)

    Ja du har helt rett æ e redd det skal bli utskeielse hverdag. Men som du sier et frisk menneske vil kunne gå på kafe å ta is/kake eller noe uavhengig om det e helg eller ikke. Skal ta det opp med behandler så kan vi sette det opp som mål i f,eks jula!:)

    Æ satser på iløpet av 2013 så e æ så godt som kvitt den.:) Om æ e helt kvitt det vet æ ikke, men i ihvertfall sånn at det e mer avslappet og at æ ikke redusere!

    Du e en fantastisk blogger!! Har sikkert sagt det før, men du e en av mine forbilder!!! 😀

  15. Så flott at dere samarbeider om nye mål. Det tar nok tid,men du vil bli mere og mere avslappet mht maten. Til slutt er det bare en detalj mer enn hovedfokuset i hverdagen. Du klarer alt du vil klare, så dette går nok bra skal du se,men ja. du må være tålmodig. Ting tar tid. Naaw. Så koselig <3

  16. Flott innlegg! Dette er et vanskelig tema, når blir sunnheten sykelig?
    Jeg er usikker selv. Men jeg tror at grunnen til at mat og trening er blitt et så stort og komplekst tema er fordi det får altfor stort (!) fokus i media og på blogger.

  17. Pingback: Ekstrem til ekstrem. | Dum spiro spero

  18. Dette var utrolig bra skrevet 🙂

    Mye som traff med tanke på at jeg selv har slitt med sf! Begynte med anoreksi, men ettersom vekten kom på plass og porsjonene ikke lenger var så skumle vil jeg si det gikk mer over til ortoreksi. Det var et punkt i prosessen hvor matmengden var null problem, men hva det inneholdt derimot var et stort problem. De ortorektiske tankene kan til tider komme, men jeg gjør mitt beste for å koble de ut hver gang. Har kommet langt på vei nå og vil si at jeg er så og si i mål! Siste time med behandler i desember, så da kan jeg vel kalle meg frisk 😀

    Jeg har blitt mye flinkere på dette med å “skeie” ut og ikke stresse så mye med hva som blir servert hvor og når. Jeg elsker jo å spise sunt og det blir derfor ganske logisk at hverdagen består av mye bra mat, men om det blir spørsmål om en is på en onsdag så sier jeg ikke nei takk, hehe 😀 I går f.eks var jeg på La Baguette og dagen bestod av null trening. 300g godteri kan være på plass en lørdag og stevia sjokolade den neste, altså her går det ned det som måtte friste der og da, hehe!

    Trener kun 3 dager for tiden (innimellom 4, men det er sjelden). Skal ærlig innrømme at det er vanskelig å se og høre alle som gjør det opptil 6 dager i uken, men jeg vil heller gjøre det 3 dager for den energien og gleden det gir meg enn å befinne meg på et treningssenter 6 dager i uken pga en stemme inni meg sier at jeg må.

    Du er en veldig fornuftig jente! Takk for at du delte dette <3

  19. Det høres ut som du har gått gjennom en hel del! Dessverre er din historie langt fra uvanlig. Gratulerer med siste time nå snart! Veldig bra jobba! Høres ut som at du er på god vei til å finne balanse. Takk for at du delte din historie. *klem*

  20. Fantastisk bra innlegg! Jeg hadde en periode jeg ble ordentlig dårlig og syk, spesielt psykisk. Trente ca 2 timer om dagen, både for en bokseklubb for så å dra rett på treningssenteret etterpå. Fikk for meg at karbohydrater var ens verste fiende, og fett skulle man holde seg langt unna. Dette førte til utrolig dårlig prestasjoner og datt helt ute av det sosiale livet mitt, skole og arbeid. Inntil en dag hvor det sa stopp. Sletta alle de usunne fitnessbloggene fra PCen, la bort badevekta og hadde som mål å heller trene på det å like meg selv enn å trene bicepsene. Uheldigvis var det litt for seint, den usunne kosthold- og treningsfikseringa førte til kollaps da jeg løp intervaller med bokselaget og ble innlagt på sykehuset i to uker. Har blitt fratatt treningskort og maksimum mengde trening pr dag er en times gåtur. Først nå kjenner jeg på følelsen av lykke. Lurer på om det var meningen at det skulle gå ille, for jeg ble nesten frisk. (Må tilføye at jeg fortsatt den dag i dag sliter med “ola nordmann-kost”, men føler kostholdet er greit som det er nå)

  21. Hei! Takk for at du deler din historie. Er ikke alltid lett verken å dele slikt eller å faktisk innse og erkjenne at han har eller har hatt et problem. Høres bra ut at du har fått trenings restriksjoner., og enda bedre at du klarer å kjenne på lykkefølelsen. Noen ganger må det gå riktig ille før man kan “se” problemet , få hjelp og vokse seg sterkere. Det er i motbakke det går oppover! Den vanlige maten kommer etter hvert når du blir tryggere. Lykke til på ferden. Ønsker deg ALT godt <3

Legg gjerne igjen en kommentar! :D