Svar på spørsmål om hvorfor jeg ikke vil ha barn!

Hei hei! Jeg fikk mail fra en leser her om dagen som lød:
“Hei Liller!
Har fulgt bloggen din ganske lenge nå og syns du har utrolig mange spennende oppskrifter, tips og synspunkt. Blant annet dette med å ville ha barn eller ikke. Tror ikke du har tatt dette temaet opp på bloggen din tidligere? Men jeg mener jeg leste en kommentar fra deg på en annens blogg vedrørende det å ikke ville ha barn. Dette er nemlig noe jeg føler sterkt for! Men jeg føler meg ganske alene om det. Tror du det hadde vært mulig å skrevet et innlegg om akkurat dette? Det hadde vært godt å fått vite om andre som føler det samme og hvilke grunner de måtte ha for sin avgjørelse. Det vanskeligste ved min situasjon er vel at jeg har en fantastisk samboer som jeg har vært sammen med i over 6 år og som ønsker seg sterkt barn. Jeg har derimot aldri hatt det ønsket og det er nok dette som muligens en dag kommer til å splitte oss, det er vi begge klar over..
Hadde vært utrolig fint hvis du ville delt noen ord med oss lesere, det hadde ihvertfall hjulpet meg en god del:-)”

Dette var et tema jeg ikke hadde tenkt å ta opp på bloggen. Jeg har lenge holdt størstedelen av mitt privatliv borte fra bloggen og heller fokusert på dette med helse og kosthold. Siden jeg nå fikk spørsmål om dette tema, og vet at mange leter etter andre med samme syn på saken, tenkte jeg at jeg nå skulle skrive om det.

Jeg skriver ikke for å fornærme noen, men for å belyse tema fra mitt eget synspunkt per dags dato, og hjelpe andre i min situasjon. Jeg skjønner godt at folk som ikke ønsker barn kan føle seg alene. Jeg har heldigvis noen venninner med samme syn på saken som meg selv. Her kan du forresten se 50 kjendiser uten barn. Du er ikke alene. 😀cc77

Ikke helt A4

Å få barn eller ikke få barn er et veldig privat valg, men samtidig virker det som om “alle” har noe de skulle ha sagt om det. For mange er det en selvfølge at man skal få seg barn. Det hører sammen med hele A4-pakken. Skole/utdanning, jobb, kjæreste/ekteskap, hus/lån, hund/katt, barn, barnebarn. Det er liksom den oppsatte pakken de fleste følger.

Det er ikke bare bare å gå mot strømmen og normalen. Når man velger å gjøre noe annerledes enn alle andre, egentlig uansett hva det er, så er det alltid noen som har noe de skal si eller kritisere. Jeg tror også at mange føler at de må forsvare sitt eget valg om å få barn når noen kommer å si at de ikke vil ha det. Til sammenligning kommer ikke jeg og griller folk om hvorfor de vil ha barn, og om de ikke er redd for å angre.

Et tilbakeblikk

Tenk på hvordan det var i gamle dager. Da ble det ramaskrik om noen fikk barn eller bodde sammen før de giftet seg. I dag får kanskje de fleste barn utenom ekteskap, og det er helt ok. Tidene forandrer seg. I Norge er vi så heldige at vi faktisk får lov til å bruke prevensjon og vi får lov til å ta abort.

Er det noe “galt” med deg?

Nå har ikke jeg fått dette spørsmålet, men jeg tror noen kan tenke det for seg selv. Om du velger å ikke få barn, er noe galt med deg? Kan du ikke få barn? Er du lesbisk? Har du ikke kjæreste? Man kan tydeligvis ikke gjøre noe som blir ansett som unormalt uten at det må være noe galt. Det er tydeligvis lettere å ha noe å sette fingeren på, enn det at man rett og slett ikke har lyst på barn.

Ikke lyst på barn?!

Min første og største grunn til å ikke få barn er.. vell, jeg har ikke lysten. Se for deg at det å eie hest er det helt store. Alle har hest. Etter en viss alder kommer noen kommer folk ofte å spør deg om du ikke også skal kjøpe deg en hest. Du har ingen interesse av hester, greit de er skjønne men thats about it. Du har mer lyst på en rotfylling enn en hest liksom. Så begynner de rundt deg å si “jooda, bare vent noen år… da får du lyst på en hest vettu.” Eh, nei?

Det er det folk som ikke har lyst på barn konstant får høre. “Bare vent noen år, da kommer lysten”. Jeg for min del har like lite lyst på barn nå som for ti år siden. Jeg har aldri vært en person som har fantasert om å få barn. Heller tvert i mot.

Umoden?

Noen foreslår at man ikke er “moden nok” om man har valgt å ikke få barn. Altså. Er det en ting “Teen mom” har lært oss er det at man ikke trenger å være moden for å få barn. Hvem som helst i fruktbar alder kan ha ueskyttet sex, bli gravid å få barn. Good job.cc7Modenhet kommer mer inn i bildet når vi snakker om det å oppdra barnet, og det å ta gode og gjennomtenkte valg.

Et livslangt prosjekt

Det er så sykt mange som får barn uten å egentlig ha satt seg inn i hva det vil si å ha et barn eller være forelder. Det har ikke slått dem at de må sette barnet først, gjøre sitt beste for å være et forbilde og læremester, hvor mye tid og krefter som går i det. Barn som skal kjøres hit og dit, logistikken skal gå opp og klær vaskes. Det er ingenting med det å få barn som frister. Det frister ikke å være kvalm i første delen av graviditeten, vanlige svangerskaps plager og humørsvingninger, å forberede seg til fødsel og ikke minst å føde. Altså, har du hadd forstoppelse før og synes det var grusomt vondt å gå på toalettet, gang det med tusen og se for deg å presse ut en ball gjennom skjeden. Neeh, frister ikke!

Deretter kommer småbarnsperioden med gråt og nattevåke. “Jammen, det varer jo ikke for alltid”. Stemmer det!  På toppen av det hele har vi sykdom, bleieskift, nye tenner og hylskrik. Småbarnsperioden avløses av den herlige trassalderen. Trassen kommer forsåvidt tilbake når mini blir fjortiss og begynner å utforske livets store og små gleder, samt seg selv og det motsatte kjønn. Som forelder er det i tenårene man begynner å bekymre seg om ungdomsfylla, og advare mini om hvor enkelt det er å bli gravid. Bruk kondom! Midt i alt dette er hverdagen, skole, leksehjelp, overnattingsbesøk, bursdager, klasseturer, matpakker, rydding og vasking. Sikkert mye hygge også!

Spol frem noen år og du har brukt 18 år av livet ditt i rollen som mor eller far. Verdens viktigste jobb. Mini er ikke så mini lenger, og er kanskje klar for å flytte ut. Redet er tomt, og mange må finne seg selv igjen. Hvem er dem om ikke forelder? En studie fra 1981 viser at par med barn som har forlatt hjemmet, er mindre lykkelige enn barnfrie par i samme alder. Noen barn klarer seg godt, andre mindre godt. Noen flytter hjem igjen, andre kommer å tigger penger til de er langt oppi åra. Selv er du som forelder kanskje 40-50 år når barna er ute av redet. På tide å oppfylle sine egne drømmer.., hva var de igjen? Prioriteringene forandrer seg når man får barn, først når barna har blitt store nok kan man begynne å prioritere seg selv for fullt igjen. Hva med å prioritere seg selv og familien sin hele tiden, uten barn?

Egoistisk?

Jeg har personlig aldri blitt kalt egoistisk for å ikke velge barn, men har hørt om folk som har blitt kalt det. Jeg for min del synes at definisjonen på egoisme er å få seg noe for man selv har lyst på det. Er det ikke akkurat det man gjør når man får barn? Oj, stemmer det. Det er jo en stor del barn som er såkalte “uhell”, som ikke er planlagt eller som er resultatet av et overgrep eller en fuktig natt på byen. Noen er barn av foreldre som ikke er fysisk eller psykisk i stand til å ta vare på dem. Jeg har aldri forstått hvorfor folk velger å sette et barn til verden som de ikke er i stand til å ta vare på. Vi er så velsignet her til lands at man har et valg om å ta abort. Noen er i mot det, og får barnet selv om de ikke egentlig vil ha det. Det er ikke egoistisk? Er det bedre å få et uønsket barn enn å la være å få barn?

Verden er stapp full av barn uten foreldre som vil ha dem, eller noen som kan eller vil elske dem og ta vare på dem. Har man lyst på barn, så hvorfor ikke adoptere? “Nei, skal jeg ha barn vil jeg ha mitt eget. Men du, du er fortsatt egoistisk for å ikke få barn”. Come on.

Jeg tror at det folk mener ved å kalle barne frie par egoistiske er at de setter seg selv først. Altså, selvfølgelig setter dem seg selv først om de ikke har noen andre de må sette før seg selv. Man er i full stand til å ta vare på de man er glad i selv om man ikke har barn. Man er i stand til å elske og ha omsorg uten å ha satt et liv til verden (eller “donert” sæd).

Så ja, kanskje er jeg egoistisk for å ha makten og handlekraften til å ta egne valg i livet, i dette tilfellet barne frihet. Like egoistiske som dem som har tatt valget om å få barn.

“Bare vent til du møter Mr.Right”

Dette fikk jeg servert når dette med barne frihet kom opp. Når jeg finner drømmemannen, DA får jeg lyst på barn da. Jeg måtte fint svare at jeg og “den rette” hadde vært kjærester i 4 år allerede. For dere som lurer, så har han heller ikke lyst på barn. Han er også i full stand til å se nyansene av det å være forelder. Det er ikke bare bare.

Får han eller jeg ekstremt lyst på barn i fremtiden så må vi naturligvis diskutere dette. It takes two to tango! For dere som er sammen med noen som absolutt vil ha barn, og du absolutt ikke vil ha barn, vell det er kanskje på tide å innse at et kompromiss ikke kan inngås. Jeg for min del kommer aldri til å la meg overtale til noe jeg virkelig ikke vil. Om min kjæreste har mer lyst på barn enn det å være sammen med meg, så kan han gå å finne seg noen andre å bruke som rugemaskin.

Og det er det faktisk folk som gjør. De har så lyst på barn så de finner seg en passende kandidat for å bruke enten som “sæd donor” eller som “rugemaskin”.

Å få barn for “de rette grunnene”

Jeg har problemer med å sette meg inn i hvorfor folk har lyst på barn, på samme måte som de kan ha problemer med å sette seg inn i hvorfor jeg ikke har lyst på barn. Jeg kjenner folk som har fått vite at dama de pulte en fuktig kveld på byen har blitt gravid og har tenkt å beholde den. Vips, du skal bli pappa, enten du vil eller ikke. Noen jenter dropper å ta p-pillen i håp om å bli gravid for å holde på en fyr, eller for å prøve å lime et skranglete forhold. Noen føler det mangler noe i livet eller forholdet deres. Noen ønsker at noen skal elske dem, og andre vil føle seg betydningsfull. Noen mener at barn er meningen med livet,og andre har egentlig aldri vurdert om de vil ha barn eller ikke, å få barn var bare noe som var en selvfølge. Noen får barn det fordi alt det andre i livet var på plass, og noen fordi at ingenting var på plass. Man trenger ikke å være et godt menneske for å bli gravid. Du kan være verdens største player eller leve høvelig nøkternt. Så lenge du er fruktbar og blir befruktet kan du få barn.

Om alle disse velger å få barn, hvorfor kan ikke jeg velge å ikke få barn? Er det ikke ene og alene opp til meg? Hvorfor skal andre bry seg?

Anger

“Du kommer til å angre!” Haha, igjen, ville folk sagt dette til noen som var gravid? Neppe! Saken er det at det å angre på å få barn er ekstremt tabu. Det betyr dog ikke at det ikke skjer. I anonyme forum kan man lese om mennesker som angrer på at de fikk barn. De savner livet de hadde, spontaniteten, stillheten.

Dessverre er det “for sent å snyte seg når nesen er borte”. Du kan ikke akkurat trykke “Delete” og barnet forsvinner. Det skal nevnes at det finnes foreldre som har drept barna sine, og jeg vet om foreldre som har tenkt tanken når det stormer som verst. Fødselsdepresjon rammer mange, også menn.

Poenget er at jeg heller vil angre på at jeg ikke fikk, enn at jeg fikk. Det er bedre at jeg for eksempel får barn om jeg virkelig får lyst på det enn bare fordi jeg er redd jeg kanskje en dag angrer på at jeg ikke gjorde det.cc8

“Jammen, hvem skal ta vare på deg når du blir gammel?”

Når jeg fikk dette spørsmålet ble jeg litt satt ut. Really? Var det det beste spørsmålet du kunne komme opp med om hvorfor jeg burde få barn? For å svare kort; mest sannsynlig de samme som blir å ta seg av deg når du er gammel, eller dine foreldre forsåvidt. De fantastiske pleierne og sykesøstrene i helse Norge.

Å få barn er ingen garanti for at du får besøk, omsorg eller pleie fra dem i dine siste år. For alt du vet kan barnet ditt hate deg, blir drept eller rett og slett være så opptatt med sitt eget liv at de ikke har tid til å se deg mer enn en gang i året.

cc0sLykke

Det å få barn, og det å være lykkelig er ikke det samme. Kanskje tvert i mot. Som Dagbladet så greit summerte det: “Kort fortalt viser de fleste studier at mødre er mer misfornøyd enn fedre, at aleneforsørgere har det enda mer miserabelt, at babyer og småbarn er verst, og at hvert påfølgende barn mørkner hverdagen ytterligere”(kilde).

Neida, foreldre er nok kjempe lykkelige dem. Vi mennesker er eksperter til å fokusere mer på de gode tingene enn på de dårlige. Dermed kan de få gode opplevelsene – som barnets første smil og skritt, første skoledag osv – oppveie alt slit og all bekymring(kilde).

cc88Småbarnsforeldre er ikke særlig lykkelige, til tross for at de hadde et stort ønske om å få barn. Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livs-tilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før, forteller forteller lykkeforsker Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø. Årsaker kan være stress, mange oppgaver, søvnmangel, ungenes trassalder, bekymringer og det at de må omprioritere livet sitt. Forskning viser at opplevelsene man har sammen med egne unger heller ikke er spesielt positive. De ligger omtrent på samme nivå som å sitte på bussen til og fra jobben. Ting blir heldigvis bedre når ungene blir eldre, så man kan si at barna er en langtidsinvestering, sier Vittersø(kilde).

Når folk forteller meg at jeg aldri vil føle ekte kjærlighet uten barn:

For lykkelig?

Hvis du er i 20-årene, og i tillegg er barnløs, er du i følge forskningen av de lykkeligste i Norge. Det er kanskje problemet? Jeg savner ikke noe i livet mitt. Jeg savner ingenting. Hvorfor skal jeg få barn når jeg har det knall uten?

cc9Sosialt press

Slik jeg kjenner det nå er det sosiale presset om å få barn enormt. Selv i følge reklamen på youtube er jeg i målgruppen for bleie reklame. Folk jeg har gått på skolen med har en, kanskje to barn.

Tenk om det var slik at det som var normen i samfunnet var barne frihet, Slik at de som valgte å få barn var uglesett og måtte forsvare hvorfor de ville få barn. Da tror jeg de få som ville ha barn hadde tenkt seg nøye om. På samme måte blir vi som ikke vil ha barn tvunget til å tenke oss nøye om. Jeg har spurt venninner om hvorfor de vil ha barn. Jeg prøver virkelig å forstå. Jeg har lyst på å ha lyst på barn. Men nei. Jeg har like lyst på barn som jeg har lyst på en hest.

“Women without children are perfectly capable of being happy,” Skriver forfatter Elizabeth Gilbert “ What they’re often missing isn’t kids, but a society and a culture that values and respects them.”(kilde)

ddStatussymbol

Når vi snakker om samfunnet.. Hva er dette med at barn har blitt et statussymbol? Altså, helt fra fødselen av er det snakk om om man fødte uten bedøvelse eller med. Hvilket merke på trillevognen man har, og hvilket barn som er først ut med milepæler som det å gå og snakke. Så hvilken barnehage og skole barna går på, hvilke fritidsaktiviteter og klær dem går med. Mange har nesten ikke tid til barna heller. De settes i barnehagen, i skolefritidsordningen og andre aktiviteter mens foreldrene er opptatt på jobb og med sitt. Hvorfor fikk du barn sa du? Man skulle jo tro det var for å tilbringe tid med barnet.

Hva med familien din?

Dette er en av de punktene som er litt vanskelig for min del. Det å ikke få barn handler visst ikke bare om meg, det handler tydeligvis om resten av familien min også. Mamma hadde høvelig tårer i øynene når jeg forklarte mitt ståsted, og tok det opp omtrent ett år senere på nytt. Jeg måtte si at, Hey, jeg har sagt at jeg ikke vil ha barn. Jeg blir litt irritert også, det er ikke gøy å bli mast på hele tiden.

Det skal sies at er synd å ikke få se mamma og mormors kjærlighet til mitt imaginære barn, eller bringe slekten videre. Jeg har fantastiske gener og bør jo sånn sett la de gå videre. Når det er sagt så kan jeg ikke få barn fordi andre vil at jeg skal få det. Det er ikke de som skal gå gravid, føde, oppdra, være sammen med dem i sykdom og dagliglivet med mer. Jeg kjenner folk som har måtte ta vare på barnebarna sine fordi foreldrene ikke har vært i stand til det.. So, well, that backfired.

Om de i familien din savner noe (i dette tilfellet det at du får et barn/de får barnebarn) så bør kanskje de spørre seg om det er et tomrom i livet deres de trenger å fylle. Det som er helt sikkert er at det er ikke din jobb å gjøre de lykkeligere. Kanskje de bør få seg en hund eller noe..

cc3

Det begynner å bli på tide..

Denne har jeg å fått hørt, og tror mange i 20- 30- årene får. Jepp, det er denne biologiske klokka alle snakker om. Vi kvinner er ikke fruktbar for evig. Med årene blir eggene dårligere og risikoen for et barn som ikke er friskt større. Jeg har i mange år vurdert å få fryst ned eggene mine, men enn så lenge er dette ulovlig i Norge. Man kan dog få gjort det i våre naboland, og det er så og si vanlig i USA blant forretningskvinner og kvinner som leter etter den rette.

En slektning mente det var best å få barn i 20-årene slik at man ikke var for gammel når barna var vokst opp slik at man da var ung nok for å nyte livet og reise. Jeg bare tenkte med meg selv.. eventuelt at man ikke får barn i det hele tatt og nyter hele livet, og bruker pengene man ville brukt på barnet på reise og opplevelser?dd2Du blir en god mor/far!

Flere folk har sagt til meg at de tror jeg kommer til å bli en god mor når/om jeg får barn. Det er jo kjempehyggelig å høre, og det er noe jeg også tror. Jeg er jo tross alt et ganske fantastisk menneske 😉 Nei, jeg har fortsatt ikke lyst på barn.cc

Aldri si aldri

Det kan godt hende denne biologiske klokka som jeg har hørt så mye om begynner å tikke, eller at jeg lar det sosiale presset ta overhand. Kanskje blir jeg gravid og ikke ønsker å ta abort. Å velge å ikke få barn betyr ikke at man ikke kan få lyst på det. Man er fri til å velge. Ingen kan spå fremtiden, men du kjenner seg selv best.

Det er ingenting som er så irriterende som folk som avfeier valget ditt om å ikke få barn med et “aldri si aldri.” Respekter andres valg. Det er ikke ditt valg å ta, og med mindre noen har spurt deg er de sikkert lite interessert i å høre din mening om saken. I alle fall, uansett hva dine grunner er for å ikke få barn, er avgjørelsen reversibel i de fleste tilfeller. Det er enklere å få barn enn å kvitte seg med et du har fått. 😉

Barn på lån

Om du liker barn, men ikke vil ha dine egne har du like fult muligheten til å bli involvert i barns liv. Du kan være en snill gudmor eller gudfar, onkel eller tante eller “fille tante”. Du kan sitte barnevakt, ta barna med på tur osv. Du kan ha en boks hjemme med leker eller filmer kidsa kan låne når de er på besøk. Foreldrene vil nok sette stor pris på det!

Kroppen din etter fødsel

Wow, det slo meg at jeg ikke hadde nevnt dette i det hele tatt. I dagens samfunn er det stor fokus på kropp, og det er helt grusomt at nybakte mødre føler at de må sulte seg eller trene mye for å komme i form etter fødselen. Det et et unødvendig press og stress på noen som kun skal pleie seg selv og ha omsorg for en nyfødt baby!

Ja, du kan få alt fra bekkenløsning til strekkmerker. Veldig mange må sy “der nede”, mens andre får større plager, kanskje må de ta keisersnitt.

Jeg mener at kroppens utseende ikke skal hindre folk som ønsker å få barn å få det. Det er en liten pris å betale om man virkelig ønsker barn. For meg som ikke har lyst på barn er det bare et ekstra pluss å tenke på at kroppen min slipper den fysiske og psykiske belastningen.

Her kommer mannfolka lett unna, så jeg skjønner jo at noen menn kan sitte og mase på kjæresten sin om barn om hun ikke ønsker det. De er ikke de som må gå gjennom graviditet, fødsel og hormoner. De trenger i grunn bare å skyte ut litt sæd, så er deres jobb gjort. Kanskje noe å minne han på om dere ikke er i samme båt mht barn? Det er din kropp, og du bestemmer om du vil huse en baby!

Overbefolkning

Jeg synes det må nevnes at vi allerede er for mange mennesker på jorda. Å få barn er ikke viktig for arten, men for indivitet. Vi er allerede 7 billioner mennesker her, jeg tror menneskerasen klarer seg uten ditt bidrag. Just saying. Om man vil ha barn fordi man elsker barn, hva med å adoptere? <3dd0

Noen fordeler ved å velge bort barn:

Frihet: Du kan ha mer tid og penger til å gjøre det du drømmer om: få deg en ny eller bedre utdannelse, bygge en hytte, spille dataspill hele natten, dra på byen, lese en hel bok i fred en dag, eller hva enn du vil.cc2

Spontanitet: Du kan ikke bare bestemme deg for å dra til Paris en dag du har fri om du har barn. Vi snakker barnepass og mye planlegging. Jeg elsker å gjøre spontane ting og et barn på armen passer ikke inn i mitt bilde av min drømme tilværelse.

Kontroll over ditt eget liv: Når du får barn mister du en del kontroll over ditt eget liv. Barn kan også ha problemer. De kan blir syke, komme i ulykker, ha vansker på skolen osv. Du slutter aldri å være en forelder.

❤ Om du vil lese 100 grunner til å ikke få barn, ta en titt her. ❤

Jeg synes denne damen oppsummerte mye av det å være barnefri på en bra måte:

“If I had a child today, I’m sure I would love her more than I can comprehend. But I’m also pretty sure I wouldn’t love my life. I’m lucky. I have an extraordinarily satisfying life as a writer. My career is not just a career but an expression of the very things that define and nourish my existence. I could probably find a way to balance it all with the joy of motherhood but, to be honest, I don’t want to. That’s not an equilibrium I’m interested in finding. I love the spare, quiet rooms of my grown-up house. I love teaching and traveling and having long conversations with people I’ve never met and may never meet again. I love the idea of contributing to young people’s lives without being anyone’s mother, of feeding their souls in ways that mothers, by definition, cannot. And while it’s entirely possible that I don’t know what I’m talking about (this also applies to bungee jumping), I can’t think of anything more unfair than having a child for the sole purpose of finding out what I’m missing.”

Når alt kommer til alt, gjør det som er rett for deg og respekter andres valg.

Choose the life you want for yourselves and then make it happen to the best of your ability.

Hva er dine tanker rundt dette? Hvorfor vil du ha eller ikke ha barn?Takk for at du leser bloggen min! <3


39 thoughts on “Svar på spørsmål om hvorfor jeg ikke vil ha barn!

  1. Hei, så godt skrevet om et viktig tema.
    Vi lever i et samfunn i dag, hvor vi nettopp er så heldige å (for det meste) kunne velge hvordan vi vil leve, og hvilke prioriteringer vi gjør. Så hvorfor skal det å ikke få barn være så kontroversielt? Jeg vet ikke. Jeg tror det stikker dypt, både genetisk (ja, vi er rett og slett programmert til å formere oss) og psykologisk (vi må skape mening av våre instinkter, så vi lager vårt formeringsbehov til et dypere psykologisk behov av at det er det som gjør oss hele og gir oss mening).
    Jeg jobber med barn og familier i barnepsykiatri, jeg har mange venner og familie med barn, og jeg har ingen illusjoner om at det å få barn er en dans på roser. Allikevel er det et ønske. Selv etter å ha vært igjennom et grusomt svangerskap som kulminerte i en like grusom spontanabort. Ja, jeg har spurt meg selv mye om jeg vil gjennomføre, særlig sett i lys av helsutfordringer jeg har.

    Vil jeg angre? Ja, det vil jeg helt sikkert!
    Det kommer til å være tider hvor jeg forbanner den dagen vi tenkte at det var en god ide med våkennetter, klesvask, syke barn, og en mor som ikke er helt frisk selv. Men slik ambivalens er det få som tør å snakke om. Heldigvis har jeg noen få gode venner, som kan sette ord på nettopp dette. At det er tider de angrer på valget, fordi det er noen vanvittig store utfordinger det har bydd på.

    Problemet med en slik situasjon, er at jeg kommer til å angre uansett hvilket valg jeg tar! For det er en del av meg som ønsker å oppleve dette også. Som ønsker å bringe noe av omsorgen, ikke bare til andres barn, men til mine egne. De som vil ha meg som den viktigste personen i verden, de som skal uvikle seg til fantastiske små individer rett foran mine øyne.

    Kommer jeg til å angre? Det tror jeg, rett som det er. Betyr det at jeg skal la være å velge noe, fordi jeg ikke vet om jeg vil angre? Nei, da kan man kalle det handlingslammelse, ikke et reelt valg.

    Selvfølgelig er et valg om slikt egoistisk. Vi velger heller ikke å få barn fordi politikerne ønsker en høyere fødselsrate, gjør vi vel? Nei, vi får barn fordi vi har laget oss et indre bilde av hvordan vårt liv skal se ut. Om hva som gir mening. Og det er virkelig ulike ting som gir oss en følelse av mening med livet. Barn – eller ikke barn – er kun en av de.

  2. Fint å belyse en annen side av denne saken 🙂 Det er alt for tabu å prate om det å ikke få barn, og ikke ha lyst på barn. Du er nesten et ondt menneske, det må jo være noe galt med deg. Det der med å være egoistisk fordi man ikke vil ha barn har jeg aldri forstått? Hva er egoistisk med det?

    Fint at du skriver om dine tanker rundt dette:)

  3. Jeg selv har aldri hatt lyst på barn. Er enda veldig usikker.
    Har også aldri hatt lyst på kjæreste, men har en fantastisk samboer nå.
    Han vil ha barn, men jeg er noe på usikker. Det har seg også slik at jeg har ett syndrom(kallmanns-syndrom) som svekker min mulighet for å få barn. Derfor er det jo ikke 100% sikkert at jeg kan få selv. Er heller ikke noe glad i barn. Føler meg ubekvem sammen med de,og utilpass..

  4. Det er jo litt sånn, i alle fall for min del, at om jeg ikke hadde vært i stand til å få barn, så hadde jeg nok blitt lei meg. Rett og slett for at jeg vil ha og ta det valget selv. Jeg ville heller ikke ha kjæreste, for jeg har det minst like bra singel. Nå har jeg kjæreste og er fornøyd med det. Nå er en kjæreste og et barn to forskjellige ting da 😉 Takk for kommenateren.

  5. Jeg skal ikke utelukke at jeg får barn en gang, men nå passer det overhodet ikke i det hele tatt. Derfor er det frustrerende med mas, spesielt siden jeg og mannen er gift. Skal man automatisk ha barn når man er gift? Hva er greia med det? Takk for tanker!

  6. Det er vell det at det er “neste steg” i den samfunnsbestemte A4-hverdagen å få barn etter giftemål. Det beste er nesten bare å svare at dere ikke har planlagt å få det enda, men om dere planlegger det skal de få være de første til å få vite det. 😉

  7. Okei, dette! TAKK. Jeg har lest bloggen din i mange år nå, men dette innlegget var virkelig givende og etterlengtet. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette, og for at du er modig nok til å publisere det på bloggen din. Jeg er ennå på gjerdet i forhold til å få barn, men jeg må ærlig innrømme at jeg har vært innom samtlige av de argumentene du presenterer her i vurderingen. Det burde være like greit å la være som å velge å få barn. Samfunnets forventninger skal ikke være styrende for dine valg. Igjen – tusen takk! Amen.

  8. Endelig. Endelig noen som tør å sette litt ord på dette temaet.

    Jeg har siden jeg var 7 år ønsket å adoptere, og ønsket har fulgt meg hele veien. Tanken på egne barn og alt det innebærer, graviditet og de tingene – det er ikke meg. Jeg er karrierekvinne og jeg kunne ikke tenke meg noe verre enn å ofre det. Kanskje egoistisk, men som du sier ”mitt valg”. Folk rundt meg sier som du skriver; at jeg vil angre, at jeg vil endre meg, eller fordi jeg har spiseforstyrrelser; kun er styrt av den. Det er ikke tilfellet når dette standpunktet har vært mitt i 15 år.

    Jeg sier som du; at det er like vanskelig å tenke seg til hvorfor folk vil ha barn som hvorfor de ikke vil ha det. Vi er forskjellige, og vi må da få lov til å ta valgene basert på oss selv.

    Jeg har lagret innlegget ditt, nettopp for å lese gjennom det flere ganger. Jeg trenger en påminnelse om at jeg har full rett til å ta et slikt valg, og jeg trenger en påminnelse om at det finnes vi som har samme oppfattelse.

    Og til slutt; du er fantastisk inspirerende, og at du tar opp slike tabubelagte temaer gir meg så enormt stor respekt for deg!

    Nyt det som er igjen av helgen 😀

  9. Hei Madelen! Tusen takk for tilbakemeldingen. Det å adoptere er jo fantastisk. Gudfaren min har 2 adoptivbarn fra India som er verdens beste. Tenk om de ikke hadde blitt adoptert.. Om folk maser på deg får du bare linke dem til innlegget, så kanskje de tenker seg litt om. A4-livet er ikke for alle. 🙂 Ha en fin kveld 🙂

  10. Hei:)
    Det er tydelig at dette er et tema du brenner for og har mange meninger om. Det kommer veldig godt frem. Jeg føler også at du er møkka lei av all masinga, og det skjønner jeg. Folk må få velge selv om de vil ha barn eller ikke. I dagens samfunn så er det kanskje lureste å la være? Jeg mener, med tanke på overbefolkning som du nevnte, lite barnehage plasser, dårlig bemanning på SFO, farlige skoleveier, forurensing, krig og sult og sånt…. (litt ironisk da:p ) Og det slo meg veldig at det første du dro frem her var hvor dørgendes slitsomt det er med barn. Du nevner også svangerskapsplager som kvalme, oppkast, forstoppelse, fødselsrifter, bekkenplager osv osv. Been there done that. To ganger! og nei, det er ikke hyggelig. Og ja, jeg skulle gjerne vært foruten. Jeg kjenner at jeg kommer litt på defensen her, og føler at jeg må begrunne hvorfor jeg har valgt å få barn. Men det skal ikke jeg være nødt til, akkurat på samme måte som du heller ikke skal være nødt til å forklare dine begrunnelser for IKKE å få barn. Men igjen så kjenner jeg at jeg blir litt frustrert, og lei meg, for at du beskriver det med å få barn å forsake seg selv? Man gjør vel kanskje det for en liten periode. Men vi får så veldig mye igjen for det! Sett vekk i fra sykdom, diare, snørring og våkenetter, så får jeg se en fire år gammel gutt som er så himla kry av at han kan trikse på sparkesykkelen sin. Jeg får en 7 år gammel jente som kryper opp i senga mi om morgenen og legger seg i armkroken min. Jeg får se to lykkelige barn vokse opp og lære MEG så ufattelig mye om det å leve! Og vite at JEG og pappaen er det viktigste i verden for de!
    Ja, det er et usannsynlig stort ansvar å få barn! Faktisk mer en man kan forestille seg. Og ja, det er et valg hver og en av oss må ta. Klart jeg savner å reise, og kunne ta ting på sparket. Men det kommer. I mellom tiden har jeg ikke mistet meg selv. Jeg gjør fortsatt mye av det jeg elsker. Jeg gjør det så klart med to “snørrunger” hengende over skulderen stort sett hele tiden.

    Jeg skulle ønske at folk fikk gjøre sine valg uten så mye pes fra alle andre. Enten man vil ha barn eller ikke. Men hver så snill å ikke gå ut ifra at de som velger å få barn går glipp av “livet”. Det gjør vi ikke:)

    Masse lykke til 🙂

  11. Hei hei! Det gleder meg å høre fra “andre siden av gjerdet” også. 🙂 Det du beskriver med å komme på defensen er akkurat det som skjer. Hele dette innlegget er jo på en måte min måte å forsvare mitt eget valg. Jeg burde virkelig ikke være nødt til det, men jeg er i minoritet i mitt valg. Jeg synes det er veldig flott at du tar vare på deg selv og gjør mye av det du liker å gjøre! Jeg tror at det er viktig å ta vare på seg selv fysisk og mentalt for å være en god mamma. Jeg vet folk med barn ikke går glipp av liet, men livet tar en helt annen vending og blir forandret for alltid. Noen ganger til det bedre, andre ganger ikke. 🙂 Takk for kommentaren!

  12. Du er kjempetøff som tør å dele meningene dine 🙂 Både om dette, spiseforstyrrelser og andre ting. Tror du hjelper mange <3

  13. Utrolig bra skrevet! Jeg identifiserer meg veldig med alle dine synspunkter. Fint at noen tør å “stå opp for” oss som er selvvalgt barnefrie og stolt av det! Det som er slitsomt er å måtte forsvare valget om å leve som barnefri kvinne. Ditt innlegg har ihvertfall gjort meg tryggere på at det ikke er noe “galt” med meg og at partner, familie og andre “pressgrupper” må forholde seg til og respektere mitt valg. Takk, Liller!

  14. Tusen takk for at du delte dette innlegget! Jeg blir glad av å lese folk som tar så veloverveide valg.
    Jeg har ikke samme standpunkt som deg, jeg ønsker meg barn en gang. Jeg synes dog det er viktig at flere står frem slik som du gjør, for det er altfor mye press på at alle skal få barn i dagens samfunn! Jeg mener at skal man sette barn inn denne verden må det være fordi man har lyst, kapasitet, økonomi etc til det, ikke fordi at andre mener at alle på død og liv må formere seg! Strengt tatt er det en del som aldri burde ha videreført genene sine, men det får være en annen sak…
    Jeg er forresten helt enig med deg! Det å få barn ER en egoistisk handling, så når man da først gjør det får man søren meg gjøre alt for at den ungen skal få de beste muligheter her i livet!
    Takk for at du deler personlig ting også på bloggen din! 🙂

  15. Mange gode punkter du kommer med. Selv om jeg er enig med deg, er jeg nok en av de som vil ha barn. Hvorfor? Jeg vil gjerne ha et barn med kjæresten, en som er litt av ham, litt av meg. Familie er veldig viktig for meg, og barn føles naturlig, ikke som tvang, selv om jeg skvetter hvis noen nevner barn og giftemål nå. For alle disse tingene kommer senere, om noen år. Ikke NÅ! Alle trenger ikke å få barn, samt mange som ikke burde få barn. Det er litt fritt fram. Det handler om prioriteringer, men skal sant sies, mange barn er ikke planlagt i det hele tatt, og da kommer abort-spørsmålet inn i bildet. Hvis du blir gravid, vil du ta abort da?

  16. Det må jeg nesten vurdere om jeg kommer i den situasjonen. Jeg liker ikke tanken på abort verken fysisk med operasjonen, eller psykisk, men når alt kommer til alt så vil jeg virkelig ikke ha barn – så da er det flott å ha valget. Hadde jeg blitt gravid måtte jeg og kjæresten tatt oss en real prat, men jeg gjør mit beste for å ikke komme i den situasjonen. Per dags dato har jeg en P-stav opertet inn i armen, og den varer i 3 år. Når de tre årene er over skal jeg sette inn en ny 🙂

  17. Sykt bra skrevet! Jeg sendte denne også videre. Ikke til Easylife-gruppene, altså, men denne var verdt å deles. 😉

    Takk for mange gode poenger!

  18. Hei:) Et utrolig spennende og godt skrevet innlegg! Jeg har selv et barn, som jeg med hånden på hjertet kan si har bidratt til at jeg er et langt lykkeligere menneske enn før jeg fikk henne. Dette tror jeg henger sammen med hvor sterkt jeg ønsket meg et barn. Det er ikke sikkert jeg ville fått den samme økte livsgleden om et barn ikke var så sterkt ønsket! Likevel må jeg hele tiden jobbe for å ikke miste mye av det jeg satt pris på før jeg fikk barn, som trening og sosialt liv. Presset ligger ikke bare på å få barn, men også på å få flere barn! Man bør ha 2-3 barn, eller i hvertfall ønske det. Jeg møter stadig kommentarer som går på dette med når det blir en til. Jeg kjenner at jeg på et vis ville hatt to barn for å gi mitt ene barn et søsken, men bortsett fra det kjenner jeg ikke dette behovet selv. får rett og slett litt panikk av tanken på to. Jeg føler jeg akkurat såvidt klarer å ha noenlunde balanse i livet med fullt fokus på barnet og samtidig ikke miste det som er mitt liv utenom barnet. Med en til kjenner jeg at jeg hadde slitt med dette. Innlegget ditt var en herlig motvekt til dette presset! 🙂

  19. Hei! Takk for kommentaren! Kan tro det er plagsomt at folk maser, akkurat som det ikke er nok med en. Jeg er selv enebarn, og mamma trodde noen ganger at jeg hadde lyst på søsken, noe jeg aldri har savnet eller ønsket. Jeg tror det er slikt “sosialt” spørsmål i samme gate som noen spør deg om du har det bra når de spør om du ikke skal ha en til. De har selv kanskje blitt spurt om det samme. Man må nesten bare svare at det holder med en(i første omgang). 🙂

  20. Bra skrevet. Jeg tenker det er viktig å respektere både at folk ønsker barn og at folk ikke ønsker barn. Det blir helt feil å få barn bare for at f eks
    “Moren din skal oppleve å bli bestemor”. Jeg har alltid elsket barn og ønsket meg det. Fikk baby for 7 mnd og jeg stortrives i rollen. Jeg synes det er deilig å ta vekk litt av fokuset fra seg selv og det å være gravid + fødselen syntes jeg var en stor opplevelse. Kjenner meg ikke igjen I noen av “skrekkhistoriene” om graviditet,fødsel og tiden etter. Det å høre babyens latter og smile til baby og få smil tilbake, er en av mange magiske øyeblikk jeg opplever. Føler også jeg setter mer pris på de små tingene etter at jeg ble mamma . Det tar selvfølgelig tid og dagene flyr fortere enn Før, men føler fortsatt at jeg får realisert meg selv, ikke like mye som før, men jeg fokuserer på mulighetene fremfor begrensninger. Det høres kanskje banalt ut for mange,men det å få barn er det største som har skjedd meg og jeg gleder meg allerede til barn nummer to 🙂

  21. Takk. Gratulerer så mye med baby nr.1! Kan tro det var flott å få det når den var så ønsket. Bra at du slapp “billig” unna med tanke på vanlige plager, det er jo et pluss. 🙂

  22. Hei! Eg var i akkurat din situasjon for eit par år sidan.. Ville ikkje ha barn, måtte forsvare dette valget (til meggete personar, dog. Folk som er nokonlunde oppegåande forstår dette utan problem.), og ville ikkje setje eit liv til, i den allereie overbefolka verda. Alle sa til meg at lysta ville koma etterkvart. Eg kunne ikkje fatte kva dei prata om. Så vart eg 26. Lysta kom. Eg hadde IKKJE lyst til å innrømme dette ovanfor dei som masa om barn. No sit eg her med ein gut på 8 månedar. Eg elskar han, og livet som mor, og ikkje minst det å kunne vera forelder saman med kjærasten. (som heller ikkje hadde lyst på barn). Min teori er: dei barna som skal koma, kjem..

    Me er heldige her som kan velge sjølv, men nokre gonger vel naturen for oss. Du må ikkje forsvara deg! Dei som er verd å vera med, forstår at om du vil ha barn eller ikkje, er aldeles irrelevant for korleis du er som menneske. Om dei ikkje kan godta deg for den du er, treng du dei ikkje i livet ditt. Takk for ein fin blogg, og for eit opent innlegg. Gjer som du vil, i alt her i livet!

  23. Å, dette kjenner jeg godt igjen. Den herlige datteren vår fyller snart to år, og nå er det “når kommer nestemann?”fra både fremmede og kjentfolk! :/

    Jeg ønsker et søsken til veslegullet, men for min egen del er livet med bare ett barn helt supert!:)

  24. Tusen takk for at du deler ditt synspunkt i denne saken!:) Du er veldig reflektert og det er ingen tvil om at dette standpunktet er svært gjennomtenkt! Såklart er det muligheter for at du ser annerledes på det når du blir eldre, men om du ikke ønsker barn noen gang er det ditt valg- og det skal du absolutt ikke behøve å forsvare!!

    Selv har jeg en datter på snart to år, som var SVÆRT etterlengtet, og jeg føler at jeg klarer å balansere livet med henne godt sammen med mine egne personlige drømmer og fremtidsplaner. Det krever bare litt planlegging, koordinering og planlegging;) Tror det, som du skriver, kan være lett å glemme seg selv litt oppi alt når man får barn. Så jeg (og mannen min) er veldig bevisst(e) på å beholde oss selv oppi alt dette, slik at man ikke har glemt hvem man er og hva man ønsker seg den dagen barnet/barna forlater redet:)

    Ønsker deg en god helg!:)

  25. Utrolig bra skrevet, jeg er helt enig i alt du skriver. Har heller aldri ønsket meg barn. Jeg liker snille veloppdragne unger som sitter stille, men de er de dessverre ytterst få av…. Når jeg treffer små barn tenker jeg herregud så glad jeg er for at jeg kan dra hjem til mitt fredelige hus. De er jo sååå utrolig masete, springer rundt og hyler, akkurat som bikkjer som gneldrer hele tiden. Hadde sikkert blitt glad i ungen om jeg fikk en, min unge hadde iaf fått ordentlig oppdragelse så hadde ikke blitt like mye mas, men det er virkelig ikke noe jeg har ønsket meg. Å være gravid synes jeg også virker fælt, usj.
    Vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet forsvare at jeg ikke vil ha barn! Nå er jeg høyst trolig blitt steril pga sykdom så nå maser ikke folk lenger…. Sier bare at jeg ikke kan få barn og da blir de svar skyldig skal jeg si deg! Kan være en ide å si det om noen er skikkelig innpåslitne og respektløse, da får de skikkelig dårlige samvittighet. Det fortjener de!

    Tenk om vi gikk rundt og hakket på gravide og fortalte dem hvor dumme og umodne de er og at de sikkert kommer til å angre seg om noen år…!

  26. TAKK for dette innlegget! Du satt ord på alt jeg tenker rundt dette, og det var så utrolig lettende å lese.

  27. Åhhh, jeg tenkte som deg før og husker akkurat hvordan det var. Så jeg driver ikke å maser på barneløse for å si det sånn 😋 Men hos meg kom faktisk lysten med ny mann. Han hadde faktisk to små barn fra før og det var da jeg ble kjent med dem at jeg fikk lyst.. Ironisk, for mannen min var jo egentlig ferdig 😜
    Nei, ingen vits å få barn når man ikke har lyst. Det er slitsomt og krevende. Jeg har alltid tatt både jobb og forhold veldig seriøst. Jobbet hardt og blitt dødens forelska når jeg først har blitt det, og det samme har skjedd når jeg har fått barn! Er tusen gangner mer forelska i henne enn i noen mann jeg noen sinne har møtt og ofrer alt; fritid, søvn, sosialt… ❤️

  28. Litt seint med å kommentere, men herlig innlegg. 🙂 Fant ditt innlegg via Klikk.no. Skulle bare vise min enigheten med deg.

    Jeg er i min 33-åra, og fra min livstituasjon, så har jeg ikke levd et ordentlig liv – kan godt si at hele tenårene har blitt “borte” (vanskelig forhold med min egoistiske mor for å si det mild).

    Så, nå som jeg endelig få mitt liv tilbake, jeg har ikke opplevd mitt “frihet”, derfra vil det si at jeg vil ALDRI ha barn. Jeg vil leve min liv uten distraksjon og at jeg vil helst slippe å være tilgjengelig 24/7 for å passe på små menneske jeg har popped ut.
    Mitt mål er å sterilisere meg (dette betyr at jeg faktisk er veldig seriøs med denne valget og vil forholde meg til dette og vil aldri angret). Siden jeg har heller ikke kjæreste, har jeg helt klart tid til meg selv.
    Kanskje når jeg finner meg “Mr.Right”, skal jeg si det helt klart til han at jeg skal IKKE ha barn, men en valp ♥.
    “I want to raise a puppy with you”, skal jeg si da. 😀
    Mor og bestemor støtter ikke helt på ideen for meg å være frivillig barneløs. De mener med hva er vitsen jeg skal ha kjæreste og ikke ha barn?
    Vel, jeg har lyst til å knulle “Mr.Right”/kjæresten min uten å ha stor bekymringer over å bli gravid ved uhell når kondom blir rivd.

    Uansett…Jeg har hverken likt barn og har ingen morsinstinkt og null planer om å forandre mine meninger. Selvfølgelig har jeg vært barn før, ja. Men jeg er drittlei av å bli sagt at jeg kommer til å forandre mine mening, at jeg kommer ikke til å ha det lykkelig og kjenner ikke hvordan det er osv.
    Drittlei av å høre det. Det blir på en måte en tabu for å si enten at du hater barn, eller misliker barn.

    Mennesker bør vite helt at planeten er fullt allerede, hva er vitsen å føde enda mer??
    Jeg har sett en jeg kjenner som gått forbi meg (han husket meg ikke igjen) med kona si, de så jævlig sliten ut, altså ikke bare sliten-sliten, men ordentlig sorte store ringer under øyene på begge to. De så eldre ut enn vanlig (de var rundt 30s).
    Til og med broren min, som er far til to sønn. Han sa at han ble “fattig” med engang den andre sønnen kom til verden. Jeg kunne tenke meg om hva var vitsen å ha en sønn til når de da har slitt med den første.

    Er veldig glad at tante min støtter mine valg om å steriliseres.

    Det er veldig egoistisk med tanken på at man skal ha barn for de skal passe på oss når vi blir gammel. Det er ikke sånn dette skal være fordi de gjør ikke det. Jeg vet en ting at når man blir gammel, så blir vi satt på et gamle hjem, og blir forlatt. Det er heller bare la vær å la lille dritten bli født.

    Har du sett Facebook gruppen kalles for “Best uten barn”?? Det er en lukket gruppe dedikert for frivillige og ufrivillige barneløse mennesker som har samme synspunkt.
    Unnskyld for at det ble litt kronglete norsk skriving, kunne ha skrevet dette heller på engelsk.

    Jaja, men ellers takk for veldig en bra skrevet innlegg.

  29. Hei! Tusen takk for at du deler ditt syn på saken! Er ikke med i den grupppen, men er med i en rekke engelske grupper med samme innstilling. 🙂 Det at det ikke er poeng med kjæreste om man ikke skal ha barn er jo helt absurd. Akkurat som man ikke er interessert i annet enn en spermbank. 😉 Kanskje de rett og slett aldri har kjent kjærlighet? For det kan man dyrke uten barn, og man kan reise og utvikle seg og ikke minst nyte. 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar! :D