Hei og god Fredag! Idag reiser jeg hjem på juleferie! Har ikke sett familien siden en snartur i sommer. Vinneren av gårsdagens kalenderluke og 2 raw food barer er Ida Holm. Vil du være med på adventskalenderen les HER.
Idag har jeg tenkt å ta opp et ganske alvorlig tema: det som kalles trøstespising eller følelsesmessig spising. Når man spiser til tross for å være mett.
Det er flere forskjeller mellom fysisk sult og psykisk sult:
1. Følelsesmessig sult kommer plutselig, fysisk sult kommer gradvis.
2. Når du spiser for å fylle et slags tomrom som ikke innvolverer en tom mage har du sug etter spesiell mat, som pizza elelr is, og bare den maten vil møte ditt behov. Når du spiser pga sult er du åpen for forslag. Hehe.
3. Følelsesmessig sult føles som om at det må tilfredstilles med en gang med den maten du vil ha. Er man fysisk sulten kan det vente.
4. Selv om du er mett vil du fortsette å spise uansett. Når du spiser av fysisk sult er et mer sannsynelig at du stopper når du er mett.
5. Følelsesmessig spising kan gi skyldfølelse og dårlig samvittighet. Dette får du ikke når spiser når du er fysisk sulten.
Nå som vi vet hvordan den følelsesmessige spisingen kan identifiseres ser vi på de to ulike typene:
1. Den overspisingen/trøstespisingen du gjør som resultat av slanking eller der du kutter ut visse matvarer. (Du har holdt deg unna sjokolade en måned før du sprekker og spiser 4 etter hverandre.) Her finner vi ofte kronsike slankere som går opp og ned i vekt.
2. Den overspisingen/trøstespisingen du gjør for å selvmedisinere eller tilfredstille degg selv med mat som ikke har noe med et innskrenket kosthold å gjøre. (Har du noen gang spist en hel potetgullspakke før du så den “plutselig” hadde blitt tom?)
I går hadde jeg et one man (girl) julebord og vm i følelsesmessig spising. Når man spiser for å mate følelser, og ikke en sulten mage er det følelsesmessig spising. Mine følelser var savn og reisefeber. Jeg var stappmett, men sugen på alt.
Siden jeg aldri nekter meg noe jeg vil ha gikk det som det gikk. Alt fra sjokolade, grøt, kjeks, godis, chips og dip til boller gikk ned på høykant. Etter jeg var ferdig med en pose var det å gå å finne seg noe annet. Fikk nok i meg noen dagers kaloribehov der gitt. Jaja, pytt.
Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg vet mange sliter med dette. Noen ganger i livet vil alle oppleve å gjøre dette. Det er ganske faktisk normalt å spise mer når man er trøtt, stressa, lei seg, kjeder seg osv. Vi lærer jo helt fra fødselen av at mat og søtt, det funker! Det gjør deg glad, roligere og tilfredstillt, i alle fall en liten stund. God gammeldags selvmedisinering.
Har du noen gang tenkt på hvorfor de fleste spiser mer i selskap med andre? Ta en vanlig julemiddag for eksempel: Det er koselig, sosialt og du spiser selv om du eeeegentlig var mett. Det er også plass til litt dessert, selv om du for lenge siden måtte åpne bukseknappen. En time etterpå er du klar for kaffe og kaker. Noen som kjenner seg igjen?
Det er veldig mange som sitter igjen med dårlig samvittighet etterpå. Det er nettopp det jeg har tenkt å ta opp. I stedet for å få dårlig samvittighet kan du prøve å tenke det jeg tenker: Det var det jeg ville akkurat der og da. Jeg gjorde det for å føle meg bedre. Ja, jeg vet jeg burde gjort noe annet i stedet, men mat er godt , tilfredstillende og tilgjengelig.
Greit jeg er godt mett etter i går , slapp og det som skulle bli min siste treningsøkt før jul blir droppet, men om noen dager er dette i glemmeboka. Kansje lærer jeg til neste gang og finner bedre måter å takle følelsene på.
Mest sannsynelig kommer følelsesmessig spising til å skje igjen en eller annen gang i livet. Det er ikke ideellt, men det er ok. For det var det jeg følte jeg trengte der og da. Husk, kroppen vet jo ikke om dette er en planlagt spisedag eller en uplanlagt overspising. Den er bare happy den får masse energi! Med andre ord, det er hodet som gir deg dårlig samvittighet ikke kroppen. Vi styrer jo hodet (tankene), så hvordan vil du tenke?
Jeg har alltid et valg og det dette var mitt valg i går kveld. Nå kan jeg også velge å tilgi meg selv i stedet for å hakke på meg selv gi meg selv dårlig samvittighet. Shit happens. Idag er en ny dag! Det er ingen grunn til å gråte over spillt melk. What is done is done. “Du skal få en dag i morgen..” osv.
Jeg synes også det er viktig å fortsette som normalt neste dag og ikke hoppe over måltider eller spise mindre for å kompansere. Nope, det er best å bare slappe av og spise normalt. Get back on the horse, så slipper du å havne i en vond sirkel.
Husk, skjer følelsesmessig spising deg ofte eller går det ut over ditt daglige liv bør du kontakte lege. Det kan hende det er mer dyptliggende grunner for trøstespisingen din. Det er alltid hjelp å få for de som vil ha eller trenger det! Les min guide til å overleve julen som spiseforstyrret her.
Idag startet jeg med blanke ark og på beste måte med:
Over og mellom hadde jeg eplepålegg, hakkede valnøtter og en blanding av kanel og kakaopulver. Du skal få oppskriften på eplepålegget senere. Det er nydelig!
Q: Når tyr du til følelsesmessig spising? Tilgir du deg selv eller hakker ned på deg selv?
Flott innlegg! Kjenner meg veldig igjen! Kan overspise utrolig enkelte dager, og dager jeg føler jeg rett og slett aldri blir mett! Men tenker som du, at det kan ha en natulig årsak og at jeg sannsynligvis trengte det
Du er ærlig og digg!!
Kjempebra innlegg! Følelsesmessig spising skjer en gang i måneden for min del, hehe! Men jeg tror det viktigste er å lære seg til å lytte til kroppen sin!
For et fantastisk bra innlegg!! Kjenner meg veldig godt igjen
hihi.. Ha en GOD helg søta 
Takk det samme
Bra innlegg! Håper du får en fin jul sammen med familien din
Takk
Kjempebra innlegg, tusen takk! Tror nok de fleste kan kjenne seg igjen
Herlig tankegang du har Liller! Jeg må innrømme at jeg nå sitter med en stor skål med sjokoladehavregrøt, nøtter, banan og pepsi max. Sikkert ikke det beste valget jeg har gjort i mitt liv, men jeg nekter å føle meg “skyldig” eller få dårlig samvittighet! Det smaker veldig godt og jeg vet at dette ikke er noe som skjer hver dag, så hvorfor ikke?
Dårlig samvittighet for havregrøt? Come on
Ingen grunn til panikk, selv til hverdags! 
Godt skrevet
tror mange vil kjenne seg igjen!
Så bra innlegg. Jeg er nok en av dem som rakker ned på meg selv, men har blitt ganske mye bedre nå i det siste til å ikke rakke på meg selv. Men det er sjeldent jeg spiser for å dekke følelsene mine, men det er ikke dermed sagt at det ikke hender at jeg har lyst:P Hehe.
Så koselig med juleferie alt nå:) Må kose deg masse sammen med familien din <3
Jeg syns du skriver så veldig godt, klok er du
Jeg tror de aller fleste har opplevd å spise pga. psykiske behov. Jeg vet at jeg gjør det i alle fall, men heldigvis ikke i altfor stor grad. Ironisk nok er de gangene alltid hvis jeg føler meg nedfor pga. mine egne tanker om meg selv, eller hvis jeg er sint/lei meg fordi jeg har fått så uren hud, så spiser jeg en sjokolade da, og det å spise den sjokoladen bidrar jo til det motsatte av det jeg vil oppnå (renere hud, tynnere osv.). Da er det vanskelig å ikke “beat yourself up”. Men jeg lærer jo av det i hvert fall, nå er det veldig sjelden jeg driver med følelsesmessig spising. Som regel skjer det bare når jeg fyser på noe, og da er det vel heller kostholdet mitt de siste dagene det sier noe om, en psyken min tror jeg. Jeg har i hvert fall stor respekt for at det er vanskelig å slutte med følelsesmessig spising, og syns du har en veldig fin instilling til det! Dette ble en lang kommentar, phew! 
Elsker lange kommentarer. Takk! ;D
Viktigste er å komme inn i rytmen igjen
og de pannekakene så fantastisk gode ut!
Først og fremst kjempebra innlegg!
Følesmessig spising skjer en gang i mnd for min del. Det kan bli litt mye til tider, og ender ofte opp med dårlig samvittighet (:p) Men men. Det er utrolig mange som kjenner seg igjen i det du skriver. Må si jeg liker tankegangen din veldig godt ! Dersom jeg får dårlig samvittighet, så må jeg gi meg og gå videre. Og ja, det er viktig å fortsette som normalt neste dag. Det har du rett i 
Klem
Så flink du er Liller! Dette er jo et ganske touchy tema å ta opp!
Jeg har alltid hatt et veldig.. rart forhold til mat. Alltid prøvd å spise lite osv.. Og har alltid sliytt med overspisisng/følelsesmessig spising. med årene har jeg jo jobbet mye med dette, og har innsett at den følelsesmessige spisingen min, ikke kommer fra følelser. Når jeg spiser mindre enn jeg trenger, kommer jeg uansett til å overspise! Kroppen min er jo ikke interesert i å sulte seg. Jo flinkere jeg er til å høre på kroppen og spise nok, jo mindre følelsemessig spising blir det
Sier ikke dette gjelder alle altså
Tror alle har forskjellige grunner til å spise. Elsker attituden din!!<3
Ja det er litt tabu, men alle gjør det jo i mer eller mindre grad. For min del kan jeg godt ligge på kalorioverskudd, men enda ty til følelsesmessig spising en skjelden gang. <3
Så bra innlegg! Kjenner meg godt igjen..
Bra innlegg!! Det er jo så vanlig med følelsesmessig spising så fint at du bringer oppmerksomhet rundt temaet!
Takk. Ja det er nok av dagligdagse ting som er tabu.