Ikke alle gleder seg til jula – SF Overlevelsesguide

**Reposter dette innlegget. Selv om det er over tre år gammelt er det like aktuelt hver jul**

For mange er julen en tid for festligheter, glede og kos. Dessverre er det ikke slik for alle. For noen er julen den mest fryktede årstiden. Nytt år, ny jul og mange nye lesere som kanskje trenger akkurat dette innlegget enten det gjelder dem selv eller en kjenning.

Helt fra November får jeg høre fra noen venninner at de virkelig gruer seg til jul. Det er så ufattelig trist. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst, stress, press og depresjon. Les gjerne om det å være syk i sunnhetens navn. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbillt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det verste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nervøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulimi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den som sliter med bulimi kan feks ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Den som “bare” er på diett kan også kjenne det stikke i magen med tanke på juleferingen. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen? Det er det garantert. Og du er heller ikke alene.

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?” Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig komfortabelt å spise framfor andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kanskje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kansje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelses guide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kanskje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kanskje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising eller bulimi. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjons størrelse, mat type osv for seg selv. Det verste pårørende kan gjøre er å sette ytterligere fokus på maten slik at det blir enda mer vanskelig å spise.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager.

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen du spiste 24.12.2012,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den syke kan finne dette nedverdigende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynelig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat.

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt værre.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kanskje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres. Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt, med mindre samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker å få positiv tilbakemelding.

10. Utseende. Kanskje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munnfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig og jeg vet jeg ser ille ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet!

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskyldning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner du og din lege/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Kanskje er det å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe.

13. Andre ting enn mat. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, skriv takkekort, se en god film eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som værst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette. Lykke til. Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin advent,julaften og romjul. Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3

bloglovin


32 thoughts on “Ikke alle gleder seg til jula – SF Overlevelsesguide

  1. Flott innlegg.. gjelder nok mange som enten har SF eller trener med et spesielt mål-..jula er koselig men også vanskelig for noen ;o)

  2. Du er virkelig god til å ordlegge deg Liller.
    Når jeg leser dette så må jeg si at jeg er så glad for at jeg ikke har disse tankene,samtidig så må det være forferdelig for dem som sliter med dette.Selv synes jeg det er så koselig med middagselskaper,på tross av at jeg slanker meg,i selskapene er det alltid mye grønnsaker til maten og gjerne et stort fruktfat sammen med kakene så jeg spiser med god sammvittighet.Veldig lurt råd at dem som sliter burde snakke om det,og fokusere mer på andre/andre emner.
    håper du og alle andre får en fin jul 🙂

  3. Veldig bra at du tar opp dette! Selv har jeg funnet ut at dte beste var å komme bort fra alle, og meldte meg derfor opp som frivillig på alternativ jul. Der er det ingen som kjenner meg, og jeg vil dermed kunne kontrollere så mye jeg føler behov for selv, uten at noen legger merke til det 🙂

  4. Så flott at du jobber som frivillig på alternativ jul. Det er noe vi alle burde gjøre en gang! Greit da, at du har funnet en måte å takle (unngå?) problemet. Håper dog ikke at det hindrer deg i å tilbringe litt hygge med familien :*

  5. gruer meg litt til årets jul (i år som i fjor), men i år er jeg så heldig å ha min kjære ved min side hele tiden (som gjør alt så mye enklere).
    I fjor i jula eskalerte SF og den var på topp, 2012 har blitt brukt til å bli frisk – noe jeg anser meg å være nå. Likevel kommer det tider hvor ting er vanskeligere. Jeg håper bare ikke fjoråret satte for dype arr hos mine pårørende, og at jeg får minst mulig kommentarer på hvor flink jeg er i år (til å faktisk spise julemat og godter) – for da kommer den dårlige samvittigheten.
    Men den får jeg bort ved å holde meg moderat fysisk aktiv og ha noen til å holde meg i hånda hjelper godt på:)
    Håper dere der ute med SF ikke lar det eskalere, men prøver å kose dere i jula 🙂

  6. Dette var rett og slett litt tungt å lese. Dessverre har julen de siste årene vært litt slitsomt for min del. Det er forferdelig at det skal være sånn for så mange. I år går jeg heldigvis julen i møte med glede. Jeg skal ikke si at det er en aldri så liten spenning i kroppen som jeg ikke helt liker, men jeg vet at denne julen i det minste blir bedre enn de siste årene. Nettopp fordi SF ikke skriker like høyt lenger.

    Mitt tips til de som sliter og trener mye til vanlig er å få til en liten treningsøkt før du setter deg ved bordet. Kanskje lurer du SF litt, men det gir i det minste en ro i kroppen og det er lettere å spise, synes jeg=)

  7. Takk for dette. Hilsen en som er snart frisk fra anoreksi/ortoreksi. Gruer meg litt til jula, men er vegetarianer, så jeg må spise annen mat enn de andre uansett. (:

  8. Absolutt er viktig aspekt ved julen og andre høytider!

    Skrev et innlegg selv, med nesten lik tittel for noen dager siden, men med et litt annet “under”-tema. Men handler også om å ikke glede seg til jul.

  9. Følte nesten et snev av glede da jeg leste dette innlegget. Jeg skal nå inn i min første jul med spiseforstyrrelsen, og alle tankene snurrer. Første julen jeg gruer meg til. Gruer meg til maten, og ikke minst hva jeg skal kle meg i. Takk for et flott innlegg 🙂 Og en ellers knall blogg 🙂

  10. Tusen takk for et flott innlegg! 🙂

    Jeg har akkurat opprettet en blogg om min reise til å bli frisk fra bulimi!

    Er mer motivert enn noen gang, og det er fantastisk at flere retter søkelyset mot dette! <3

  11. jeg syns det er så bra at du setter fokuset mot SF i denne tiden…
    åh jeg skulle ønske man visste hva som fungerer..mye av det du skriver er bra og verdt å få med seg…
    Jeg har jobbet en del med ungdom og SF.. det er en lidelse som er belastende for alle ,både den som lider og de andre rundt..
    Det viktigste av alt er å innse at man er syk, være åpen, tørre å slippe kontrollen,be om hjelp både fra eksperter, familien og selvhjelpsgrupper og lære å sette ord på følelser..

  12. Det kan jeg tro er belastende for deg. Julen som alltid var kos, og nå er det liksom noe annet. Prøv å fokuser mer på de rundt deg enn deg selv. Du er nok flott uansett hva du kler deg i. Det går nok kjempebra skal du se og før du vet ordet av det er jula over og et nytt år står for tur. Håper du får den hjelpen du trenger. Klem

  13. Bare hyggelig. HVA man spiser er bare en liten bit av bildet. Jeg tror det viktigste er å slappe av,senke skuldrene og prøve så godt man kan å trives rundt bordet. Lykke til mot å bli helt frisk <3

  14. Så flott at kjæresten din er med deg i jula. Kanskje får du en mer positiv opplevelse i år enn forrige jul. Et tips kan jo være å bare informere pårørende allerede nå at du ikke ønsker slike kommentarer, slik at de vet og kan holde dem til for seg selv. Jeg er helt sikker på at dette blir en bra opplevelse for deg. Ofte gruer man seg mer enn nødvendig. :*

  15. utrolig bra blogg, dette er et tema som berører så mange flere enn man skulle tro. skal bruke noen av tipsene. god jul <3

  16. Du er så flink til å skrive Christina, jeg blir helt imponert! Jeg bare gleder meg til jula, men det er ingen tvil om at det er mange som har det sånn som du beskriver her. Jeg tenker jo på mange av de samme tingene, men ikke noen grad som gjør det “skummelt” eller negativt. Jeg tenker å ta litt av alt, og med måte. Kose meg, men også trene en god del.

    Det var mange gode råd og tips. Kanskje du skal kontakte et magasin??

  17. Flott innlegg! Dette varmer en ernæringsfysiolog students hjerte som er genuint opptatt av å fremme et sundt forhold til mat og trening. Det er så viktig å være ærlig med seg selv og andre. Man kan bli overrasket over hvor mye støtte og forståelse man kan få bare man forteller noen om tankene sine! Stå på videre med flotte innlegg. Dette innlegget skal jeg dele videre! God adventstid og god jul til deg:)

  18. Du skriver og reflekterer utrolig bra! Tror du hadde passet ypperlig i en jobb som feks hjelper mennesker som sliter med dette, siden du er et så flott forbilde 🙂

  19. Kjempefint innlegg! Du er så flink til å skrive og jeg får så godt humør av å lese bloggen din:-) kjempefin avveksling fra alt julestress 😉 stor klem

Legg gjerne igjen en kommentar! :D