Kalori meg her og kalori meg der

“Hvor mange kalorier inneholder den oppskriften/matvaren? Om jeg hadde fått en tier hver gang noen spurte meg hvor mange kalorier en oppskrift har hadde jeg kunne kjøpt meg.. en veldig stor godtepose. Senest i går spurte en jente meg hva jeg spiste etter trening med påfølgende spørsmål om hvor mange kalorier det inneholdt. ALTSÅ. Jeg hadde mest lyst å rope “WHO CARES?” Altså, hvem bryr seg om hvor mange kalorier noe har?! Tydeligvis mange.

For meg er det uinteressant hvor mange kalorier noe har. Om jeg har lyst på det, så spiser jeg det. Å med utgangspunkt i “etter-treningsmat” er det meg likegyldig hvor mange kalorier noe har. Kroppen trenger jo næring FFS. Kroppen trenger protein, karobohydrater og KALORIER. Restitusjon FTW.alice
Ja, de skumle kaloriene. La meg ta et eksempel; om du har to ganske sunne yoghurter, der yoghurt nr.1 smaker “ok” og har 100 kalorier, og den andre er dødsgod og har 200, da tar jeg den siste. Livets kostholdsvalg skal jo ikke telles i kalorier. Om det skal telles etter noe må det være hvor godt det er, om det gir kroppen noe bra osv. Jeg er fult klar over at det finnes sunnere valg der ute når det kommer til mye av det jeg spiser, men jeg har valgt det jeg har valgt fordi de smaker best og jeg liker dem skikkelig godt.kalori3

Kalorier er ikke noe grusomt men bør unngå eller være redd for. Jeg kan skjønne hvorfor mange tror det. Det mange grunner til at kalorifrykten sitter i folk, som for eksempel de hundrevis av ukeblader som skriver om slanking, og samfunnets evige slankejakt tror mange at kalorier = fienden. “Vær forsiktig med den og den matvaren, for selv om den er sunn inneholder den mye kalorier”. -Høres det kjent ut?

Nei, kalorier er din venn. Om du har en bil med så og si tom tank, så kommer du ikke så veldig langt. Det samme er en kropp uten energi, eller kalorier om du vil. Ja, vi har glykogenlageret, og blir det krise kan kroppen “spise av seg selv” ved å omgjøre musklene dine til energi, men jeg går ut ifra at du nødig vil det. Muskler er jo “in” nå tross alt 😉 Jeg vil at min bil alltid har bensin å gå på til turen jeg har tenkt å ta.

Husker du når du var barn, og du aldri tenkte på fett, karbohydrater, proteiner og kalorier? Du bare spiste helt intuitivt når du var sulten eller hadde lyst på noe. Det er det jeg skulle ønske folk kunne vende tilbake til. Det er helt ok å prøve å spise sunt. Det skulle jo bare mangle, for man ønsker jo å gi kroppen bra brennstoff, men å la kaloriene ta valgene for deg… nei takk. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg håper du utfordrer deg selv til å ikke lese på kalorifortegnelsen når du velger produkter eller lager oppskrifter. Jeg synes det er på tide å ta valg fordi de smaker godt og gjør godt, ikke fordi de har lite kalorier. YOLO!yolo

 

Det verste med kaloritelling er at det hindrer deg i å få et genuint forhold til mat. Har du fokus på kalorier skiftes fokuset rask fra hvordan du spiser, til hvor mye du spiser. I stedet for å ta maten for det den er, livgivende næring og nytelse, går det mer over i en strikt og stressende måte å se på maten. Det blir nesten sånn at man ser maten som antall kalorier og ikke som bare mat. Stress går ut over fordøyelsen også, noe som i seg selv ikke er spesielt gunstig.

Kaloritelling kan overstyre kommunikasjonen mellom kropp og sinn, du vet, den kommunikasjonen som fungerte utmerket som barn. Heldigvis kan man lære seg opp til å lytte til kroppen når det kommer til når man er sulten, bør/må spise, når man er mett og hvilke matvarer som føles bra. “Den smultringen føles jo sinnsykt bra”. Hehe ja, alt med måte. Jeg tviler på at noen av dere lesere kommer til å hive dere over 20 smultringer om dagen, hver dag. Skulle dere nå gjøre det blir dere nå før eller siden lei eller mett. Et normalt avslappet OG SUNT kosthold har plass til noen smultringer. Et kaloristrikt kosthold vil kun gi angst om man plutselig skulle gå bananas. Jeg foretrekker å gå bananas uten dårlig samvittighet. <3

“Jammen jeg MÅ telle kalorier, fordi jeg skal slanke meg”. Bitch please. Å holde et øye med hvilke matvarer du spiser er viktigere for å forandre matvaner og satse på et holdbart vekttap. Dessverre selges ofte kaloritelling som den ultimate måten å gå ned eller opp i vekt på. Om legen din har sagt at du MÅ telle kalorier blir jeg litt overasket. Er det latskap som har gjort at legen din ikke kan lære deg om å spise sunn, naturlig mat? Har dere ikke en ernæringsfysiolog som kan helpe deg, eller sette opp en matplan?

En annen idiotisk ting med kaloritelling er at du bør veie maten om du skal regne ut kaloriene korrekt. AINT NOBODY GOT TIME FOR THAT. kalo

“Jammen det er apper som gjør det for meg” – åja, så du la inn 1 kyllingbryst på appen din, hva om kyllingbrystet ditt veier mer eller mindre enn det appen din har lagt inn som vekt på 1 kyllingbryst? Vips, så har du lagt inn 15 matvarer som alle har vært litt ukonkret og du har fått et 20% feilt svar på antall konsumerte kalorier. Good job.

Hvordan vet du akkurat hvor mange kalorier kroppen din trenger? “øøøh, jeg la inn høyden, vekten og alderen min inn i en slik kalkulator og fikk ut akkurat hvor mange kalorier jeg må ha hver dag”. Som du kanskje vet brukes 70% av energien vår på å holde kroppen i gang, enten du står opp av senga eller bare ligger i ro. De resterende 30% brukes på aktivitet og trening. Jeg blir svært imponert om Ola Nordmann klarer å gjette kaloriforbruket sitt på en dag. Noen dager går du mer, andre dager trener du og andre dager ligger du på sofaen. Skal man regne ut det hver dag for å vite hvor mange kalorier man skal spise? HALLO JA. Det er høvelig umulig (i alle fall veldig tidkrevende) å regne ut hvor mange kalorier du bruker hver dag. vet du ikke hvor mye du forbrenner hver dag er det ikke særlig vits i å vite hvor mange kalorier du spiser hver dag heller. Jeg vet 100 andre ting jeg heller ville ha brukt tiden min på enn å fiksere på det.kalori1

Kaloritelling er upraktisk. Det er ikke praktisk å telle kalorier resten av livet ditt. Kroppen er faktisk mye smartere en smarttelefonen din når det kommer til å regulere matinntaket, men du tenger bra matvarer om kroppen din skal fungere rett.

Alle kalorier er ikke like. Om noen spiser sjokolade for 1000 kalorier, i stedet for en ordentlig middag med like mange kalorier har de virkelig ikke skjønt det. Kalorier fra fett, protein, karbohydrater og alkohol har ulik effekt på metabolismen, hormoner og metthetsfølelse. Jeg kunne nok skrevet en hel avhandling om dette, men poenget er at kalorier i seg selv sier lite om hva en matvare eller et måltid er oppbygd av, eller hvor nyttig den er.

Når folk teller kalorier er det ofte fokus på mengder, kontra kvalitet. En håndfull mandler vil være mye sunnere og mer mettende enn ett par luftige hveteboller.

“Jammen, jeg går jo ned i vekt når jeg teller kalorier!” Greit nok dere slankere, studier har vist at kalori restriksjon fører til vekttap (no shit Sherlock). Det er naturligvis også derfor for eksempel 5:2-dietten bukes som slankemetode og virker. Grovt sett: Spiser du mindre enn du trenger over tid går du ned i vekt, og motsatt. Sjokk at du går ned i vekt når du faktisk sulter deg selv (“faster”) to dager i uka… come on.

Ja, så mister du litt fett, muskler og muligens litt beinmasse også – good job. Du må for guds skyld passe på å holde øye på kaloriene nå, så du ikke går opp igjen. Jeg vet ikke hva du foretrekker, men jeg vil heller spise 70-80% bra og ikke fiksere over tall og kalorier, enn å strebe for å få kaloriregnskapet til å gå opp for å holde fettprosenten nede resten av livet. Jeg har andre ting jeg synes er viktigere. kalori3

“Jammen…Om jeg skal spise hva jeg vil kommer jeg til å bli tjukk”. Gawd, den evige frykten for å legge på seg.. Det er mest sannsynlig noe i veien med hormonene dine, eller noe psykisk om du føler en trang til å sitte å trykke innpå etter du har spist nok. Metthetsfølelse signalene kan ikke fungere som de skal, eller du trøstespiser eller det som verre er. Du kan også ha matintoleranser, allergier eller bare en kroppstype som er genetisk belagt for å være “stor”. Mistenker du at noe av dette kan gjelde deg anbefaler jeg deg å få en time hos lege å ta opp dette. Det er ingen skam i å oppsøke hjelp og det kan være godt å få en bekreftelse eller en avkreftelse på om det ligger noe helsemessig til grunne. Mest sannsynlig, for folk flest, er det ikke det at de spiser for mange kalorier som er problemet, heller det at de spiser for dårlig mat og ikke beveger seg noe. Og det betyr ikke at du kun skal bevege deg og kun skal spise bra mat frøken. 😉 Her igjen kommer det elskede og hatede ordet balanse.kalori1

Til slutt, en liten utfordring: Dere kaloritellere, prøv å ikke telle kalorier i minst to-tre uker, og det samme gjelder dere som alltid sjekker kalori innholdet på matvarer. Hva med ta noe du liker, uten å sammenligne hva som er mest kalori lett?

Fri deg selv fra menneskeskapte strikte mat ideer. Jeg kan tro det er ekkelt å gi opp kontrollen dere føler dere har, men når dere kommer over kneika blir det mer en befrielse. You can do it!

 

Be G(O)OD


11 thoughts on “Kalori meg her og kalori meg der

  1. Dette var skikkelig, skikkelig bra. En fryd å lese! Håper mange som trenger det, finner det.
    Fikk lyst til å slenge med et sitat fra Helt Naturlig (Pål Jåbekk):

    En interessant observasjon jeg gjorde i studietiden, var at tynne, spreke mennesker kunne forandre tankesett etter hvert som de begynte å studere helse og ernæring. Flere av dem som aldri hadde vært bevisst på sitt eget matinntak eller energiforbruk, men som likevel alltid hadde vært tynne, ble etter hvert som de lærte om ernæring overbevist om at grunnen til at de var slanke, var at de klarte å tilpasse energiforbruket til energiinntaket. Man endret oppfatning om virkeligheten helt uten at man fikk nye erfaringer som tydet på at det gamle synet var feil.

  2. Jeg er både enig og uenig med deg. Jeg har, siden barndommen, vært svært overvektig. Og for meg har det vært essensielt å “telle” kalorier. Både for å få en oversikt over hva jeg faktisk får i meg, og hva de forskjellige matvarene inneholder. Jeg kan ikke spise det jeg vil når jeg vil, for da legger jeg på meg. Hadde tre uker i sommer som jeg spiste det jeg ville, og ikke spesielt usunt, og da gikk jeg rett opp i vekt igjen. Så for meg er det viktig å kunne ha en viss kontroll, uansett om det er pluss eller minus 20 % som du skriver. Å være så viktig på at jeg MÅ ligge på et visst antall kalorier er jeg ikke. Men jeg har til nå gått ned 23 kg siden januar, så jeg er godt fornøyd med det. Og jeg kan kose meg med det meste, med måte. Det viktigste er uansett ikke kaloriene, men næring som du sier. At jeg hver dag får i meg tilstrekkelig med grønnsaker, litt frukt, nøtter, frø, fiber osv. En fin balanse med protein, sunt fett og trege karbohydrater. Lite sukker. MEN jeg skal prøve etter nyttår å leve noen måneder uten å telle, for å se hvordan det går. Jeg utelukker ingenting, man må selv finne det som passer best for en selv 🙂

  3. Er evig takknemlig for at æ har klart å slutte å telle kalorier og veie maten. DET ER DØDS KJEDELIG! OG SLØSING AV TID!!!

    Utrulig bra skrevet Liller

  4. Dessverre var jeg kaloriteller i rundt to år, og jeg ble helt fiksert på det, tok notater, og det gikk faktisk ut over et par av mine venner, hvor det nesten (heldigvis bare nesten) virket som en “trigger” på de, da følte jeg meg ganske sær. Man skal jo unne oss noe godt innimellom, og om en ikke vil ha et heeelt kakestykke, så istedenfor og si nei til seg selv – del med noen du er glade i 🙂 Det er ikke så mye som skal til ^ ^
    Jeg følte et evig stress, men anerkjente det ikke før senere, jeg følte meg rett og slett snytt! Ja, jeg hadde gått ned i vekt, ja, plutselig hadde jeg begynt og utvikle eksem (grunnet for like inntak av sunt fett blant annet), og jeg fikk ubalanse med hormonene mine. Det ble mer problemer enn det som var nødvendig. Så jeg sluttet og telle kalorier, og tok meg heller et ernæringskurs på nettet over et år, for og heller lære om hva som er bra for meg. Dette virker mye bedre, og nå har jeg noen små pekepinner som gjør det mye lettere for meg og velge riktig og leve et sunt liv. Gleden av matlaging er fortsatt på topp, jeg har lagt på meg litt (noe som var nødvendig!) og om jeg sjekker bakpå innholdet, så er det ikke på kaloriene, men om det er E-stoffer eller andre tilsetningsmidler som ikke er heldig for kroppen.

    Og spise sunt, og unne seg noe godt her og der er ikke dumt, som du nevnte – både kropp og sjel trenger godmat ^ ^ Håper slankehysteriet roer seg, syns det har vært ufattelig mye av det de siste to årene.

    Hilsen nylig kvalifisert ernæringsrådgiver og sjokoladefabrikk arbeider, haha! x

  5. Vil også bare legge til at det kan være utfordrende og slutte og telle for de som prøver, men med innsats og godviljen til så går det kjempebra 🙂 Jeg pleier og tenke: Fem om dagen, god proteinkilder, lite sukker og grove kornsorter og poteter 🙂 Er ikke verre ^ ^

  6. Vetduhva jeg skal PRØVE å ta utfordingen om å ikke telle kalorier et par uker:) Jeg prøvde meg på utfordingene du la ut i februar i innlegget om spiseforstyrrelser. Jeg klarte ikke å gjennomføre alle, men jeg prøvde.:)
    Jeg er fysisk frisk fra sp nå, er ikke lengere undervektig selvom jeg er veldig mager. (Noe jeg ser selv nå, men som jeg ikke så før, det er også er bra tegn ifølge psykologen min!) jeg er også bedre psykisk, men har fortsatt mine “tvangstanker” om trening og mat. Men jeg føler jeg blir bedre for hver dag, selvom jeg har mine tilbakefall.
    Men jeg har ofte tenkt at jeg skal prøve å ikke tenke kalorier (men allikevel spise sunt da og ikke trøstespise godteri osv som jeg slet med før jeg fikk anorexsia) men ikke fått meg til å gjort det enda, MEN fraogmed i mårra så skal jeg prøve. Kryss fingrene for meg! Blir spennende å se hvis jeg greier det og det ikke viser noe forandring på vekta av at jeg har gjort det, så kanskje jeg vil føle meg “tryggere” og klarer å fortsette med det, slik at ikke 80% av tankene mine vil handle om mat og vekt lengere.. Jeg er også blitt veldig flink til å prøve å “utfordre og eksponere” meg selv, gir meg litt mestringsfølelse (pluss at jeg har noe å fokuserer på utenom mat)da jeg tar sånne utfordringer som dette eller oppgaver som psykologen gir meg.

  7. Jeg er også lei av kalorisnakk. Det virker som folk tror at jo mindre kalorier, dess sunnere, noe som er helt feil tankegang. Jeg har en paleolivsstil og teller ALDRI kalori, spiser meg både mett og god og det holder med 3-4 måltider per dag. Jeg har god helse, mye energi, er slank og vekta mi er like lav som da jeg var tenåring (er nå 27 år) og da har jeg en god indikasjon på at den livsstilen jeg har, fungerer for meg 🙂
    Nå har jeg også klart å kutte ut søtsaker og det er jeg stolt av, endelig! I stedet baker jeg sunn bakst eller pisker fløte og har i banan og kakaopulver, nydelig 🙂 Trenger ikke godteri/kjeks/is/potetgull for å være tilfredsstilt. For ikke å snakke om at jeg slipper abstinensene dagen etter godteriintakk, er nå på dag 47 uten søtsaker og jeg har aldri følt meg så bra 🙂

  8. Pingback: Snart helg? | Cel (in a nutshell)

  9. Budskapet ditt kunne kommet frem uten å tråkke på andre som kanskje har måttet telle kalorier for å få kunnskap og kontroll. Man trenger ikke å være psykisk syk av den grun slik du fremstiller det.

    Jeg syns man skal respektere alle som ønsker å endre livsstil, uansett om man velger en annen metode en deg. Jeg har hatt stor glede av oppskriftene dine, men merker at noe av gleden ved å gå inn på bloggen din har blitt borte etter dette innlegget.

  10. Hei hei! baklager om du føler deg støtt, men dette er mitt syn på det med kalori telling. Jeg har ikke noe i mot det i en svert kort periode for å få kunnskap om omentrent hva man får i seg, og jeg har ikke sagt at man er psykisk syk om man gjør det. Om du føler at du ikke har lyst å gå inn på denne blongen på grunn av dette innlegget, så er det mange andre flotte bloggere du kan besøke! God helg. 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar! :D