Det hele begynte Torsdag da godeste Liller ville ha yoghurt. I latskapens navn brukte jeg yoghurt med melk som yogurtstarter. Som dere vet er jeg intolerant mot melkeprotein. Jeg hadde dog overbevist meg selv om at det kom til å gå bra. Utpå kveldinga fikk jeg hodepine og gikk og la meg.

Fredag våknet jeg dødskvalm, med magevondt og hodepine. Etter litt jobbing tuslet jeg i sneglefart til hjertet. Hele veien kjentes det ut som jeg skulle spy. Det var forferdelig. Endelig framme fikk jeg lagt meg i noen timer og var mye bedre etterpå. Jeg hadde tatt med meg treningsklærne for jeg og en venninne hadde bestemt oss for å dra på en saltime. Jeg kjente at saltime var helt uaktuellt, men jeg hadde lyst på en styrkeøkt. Jeg tok buss med hjertet når han skulle på vakt.

Å trene litt uvell er ikke akkurat noe nytt for en med matallergier osv. Økta gikk overaskende bra, men etter 45 min var det på tide å dra. Satte meg på bussen. Nå var jeg dødskvalm og det kjentes ut som jeg skulle spy. Gikk av bussen etter noen minutter. Vurderte å dra innom hjertet og legge meg, men hadde lyst å få hentet en pakke på posten.Jeg gikk til et annet busstopp, men innså etter en stund at jeg ikke kom til å klare en busstur. Jeg tuslet videre, fikk hentet pakken og dro hjem.

Jeg spiste litt. Ikke var jeg sulten og kvalmen var overvelmende, men måtte jo ha noe energi. Etter en stund ble jeg så kvalm at jeg begynte å brekke meg. Jeg gikk å la meg. Min bestis ringte og foreslo å kjøre meg til legevakta når klokken nærmet seg tolv på kvelden. Jeg gråt, skalv, var hvit i fjeset, hadde hodepine og mageknip- Det værste var dog kvalmen. Jeg kan ikke minnes å ha vært SÅ dårlig, SÅ lenge i hele mitt liv.

På legevakta fosset tårene ut av øynene mine. Kroppen hadde sikkert behov for å kvitte seg med litt stresshormoner. Jeg var utslitt. I luka var værdens hærligste mannlige sykepleier. Han var helt fantastisk. Det var ikke noe de kunne gjøre. Dette måtte kroppen min fikse selv. Desverre fikk jeg ikke spydd opp noe, så da tar det sikkert enda lengre tid å fikse. Jeg fikk med meg kvalmestillende.

Har sovet litt i natt, men har vært mye våken. Nå er det Lørdag og jeg er fortsatt dårlig. Jeg skal ikke utforr døra idag, det er helt sikkert. Aller best er det å bare ligge, men jeg måtte stå opp og få i meg noe næring. Skal aldri, aldri ,aldri spise melkeprodukter igjen.

Nå håper jeg bare på å bli i god form igjen. Ta aldri helsen din for gitt. Ha en fin lørdag.

Xoxo Liller

Hei og god Fredag! Idag reiser jeg hjem på juleferie! Har ikke sett familien siden en snartur i sommer. Vinneren av gårsdagens kalenderluke og 2 raw food barer er Ida Holm. Vil du være med på adventskalenderen les HER.

Idag har jeg tenkt å ta opp et ganske alvorlig tema: det som kalles trøstespising eller følelsesmessig spising. Når man spiser til tross for å være mett.

Det er flere forskjeller mellom fysisk sult og psykisk sult:

1. Følelsesmessig sult kommer plutselig, fysisk sult kommer gradvis.

2. Når du spiser for å fylle et slags tomrom som ikke innvolverer en tom mage har du sug etter spesiell mat, som pizza elelr is, og bare den maten vil møte ditt behov. Når du spiser pga sult er du åpen for forslag. Hehe.

3. Følelsesmessig sult føles som om at det må tilfredstilles med en gang med den maten du vil ha. Er man fysisk sulten kan det vente.

4. Selv om du er mett vil du fortsette å spise uansett. Når du spiser av fysisk sult er et mer sannsynelig at du stopper når du er mett.

5. Følelsesmessig spising kan gi skyldfølelse og dårlig samvittighet. Dette får  du ikke når spiser når du er fysisk sulten.

Nå som vi vet hvordan den følelsesmessige spisingen kan identifiseres ser vi på de to ulike typene:
1. Den overspisingen/trøstespisingen du gjør som resultat av slanking eller der du kutter ut visse matvarer. (Du har holdt deg unna sjokolade en måned før du sprekker og spiser 4 etter hverandre.) Her finner vi ofte kronsike slankere som går opp og ned i vekt.

2. Den overspisingen/trøstespisingen du gjør for å selvmedisinere eller tilfredstille degg selv med mat som ikke har noe med et innskrenket kosthold å gjøre. (Har du noen gang spist en hel potetgullspakke før du så den “plutselig” hadde blitt tom?)

I går hadde jeg et one man (girl) julebord og vm i følelsesmessig spising. Når man spiser for å mate følelser, og ikke en sulten mage er det følelsesmessig spising. Mine følelser var savn og reisefeber. Jeg var stappmett, men sugen på alt.

Siden jeg aldri nekter meg noe jeg vil ha gikk det som det gikk. Alt fra sjokolade, grøt, kjeks, godis, chips og dip til boller gikk ned på høykant. Etter jeg var ferdig med en pose var det å gå å finne seg noe annet. Fikk nok i meg noen dagers kaloribehov der gitt. Jaja, pytt.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg vet mange sliter med dette. Noen ganger i livet vil alle oppleve å gjøre dette. Det er ganske faktisk normalt å spise mer når man er trøtt, stressa, lei seg, kjeder seg osv. Vi lærer jo helt fra fødselen av at mat og søtt, det funker! Det gjør deg glad, roligere og tilfredstillt, i alle fall en liten stund. God gammeldags selvmedisinering.

Har du noen gang tenkt på hvorfor de fleste spiser mer i selskap med andre? Ta en vanlig julemiddag for eksempel: Det er koselig, sosialt og du spiser selv om du eeeegentlig var mett. Det er også plass til litt dessert, selv om du for lenge siden måtte åpne bukseknappen. En time etterpå er du klar for kaffe og kaker. Noen som kjenner seg igjen?Det er veldig mange som sitter igjen med dårlig samvittighet etterpå. Det er nettopp det jeg har tenkt å ta opp. I stedet for å få dårlig samvittighet kan du prøve å tenke det jeg tenker: Det var det jeg ville akkurat der og da. Jeg gjorde det for å føle meg bedre. Ja, jeg vet jeg burde gjort noe annet i stedet, men mat er godt , tilfredstillende og tilgjengelig.

Greit jeg er godt mett etter i går , slapp og det som skulle bli min siste treningsøkt før jul blir  droppet, men om noen dager er dette i glemmeboka. Kansje lærer jeg til neste gang og finner bedre måter å takle følelsene på.

Mest sannsynelig kommer følelsesmessig spising til å skje igjen en eller annen gang i livet. Det er ikke ideellt, men det er ok. For det var det jeg følte jeg trengte der og da. Husk, kroppen vet jo ikke om dette er en planlagt spisedag eller en uplanlagt overspising. Den er bare happy den får masse energi! Med andre ord, det er hodet som gir deg dårlig samvittighet ikke kroppen. Vi styrer jo hodet (tankene), så hvordan vil du tenke?

Jeg har alltid et valg og det dette var mitt valg i går kveld. Nå kan jeg også velge å tilgi meg selv i stedet for å hakke på meg selv gi meg selv dårlig samvittighet. Shit happens. Idag er en ny dag! Det er ingen grunn til å gråte over spillt melk. What is done is done. “Du skal få en dag i morgen..” osv.

Jeg synes også det er viktig å fortsette som normalt neste dag og ikke hoppe over måltider eller spise mindre for å kompansere. Nope, det er best å bare slappe av og spise normalt. Get back on the horse, så slipper du å havne i en vond sirkel.

Husk, skjer følelsesmessig spising deg ofte eller går det ut over ditt daglige liv bør du kontakte lege. Det kan hende det er mer dyptliggende grunner for trøstespisingen din. Det er alltid hjelp å få for de som vil ha eller trenger det! Les min guide til å overleve julen som spiseforstyrret her.

Idag startet jeg med blanke ark og på beste måte med:

Over og mellom hadde jeg eplepålegg, hakkede valnøtter og en blanding av kanel og kakaopulver. Du skal få oppskriften på eplepålegget senere. Det er nydelig!

Q: Når tyr du til følelsesmessig spising? Tilgir du deg selv eller hakker ned på deg selv?

Jeg har møtt veldig mange mennesker som går rundt med en usunn og destruktiv skam og selvhat mot sin egen kropp. Dette negative følelsesmessige mønsteret kan gjennomsyre alle deler av livet. Alt fra hvilke klær du tar på deg om morgenen, til følelse av aksept og glede på jobb, skole eller i forhold og sexliv.

Viktigst av alt er uansett det forholdet du har til deg selv når du er alene. Er du din beste venn eller verste fiende? Noen hater å være alene og er så og si avhengige av positiv feedback fra feks venner for å føle at de er akseptert og verdt noe. Dette innlegget har jeg publisert tidligere, men det er like aktuellt idag.

Å lære å elske seg selv uansett utseende og størrelse er en av de største gavene en person kan gi seg selv. Den utstålingen og roen man får når man elsker og aksepterer seg selv vil lyse opp og forbedre livet ditt. Jeg er mitt eget beste selskap. Jeg trenger ingen andre for å vite at jeg er bra nok. Kansje er det fordi jeg har lagt lista lavere enn de som streber etter det de kaller “bra nok”. Men hey, er “bra nok” for deg det å være aller best og perfekt har du gjort deg selv en bjørnetjeneste. Legger du lista for høyt blir du aldri bra nok. Du streber etter å bli enda fastere, enda tynnere, enda mer muskuløs. Du blir aldri fornøyd og i værste fall kan du ende opp med å skade både kropp og sinn.

Når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen hadde jeg komplekser fordi jeg syntes ørene mine var alt for store. Det som utløste dette var vissnok en tilfeldig kommentar om disse utstående ørene. Jeg maste til mamma om øreopperasjon, hadde _aldri_ håret oppsatt og skjulte ørene best mulig med håret,selv i bassenget. Jeg brukte heller aldri skjørt fordi jeg hadde så sykt tynne legger og store føtter. Dette var en bare en liten detalj i hverdagen, men det var nok slitsomt og ikke minst unødvendig. Mange sliter og begrenses desverre enda med slike små komplekser, selv etter de har blitt “voksen”.

Begrenser ditt selvbilde deg? Ser du deg i speilet og føler skam, håpløshet eller skuffelse? Om du gjør, så kan det godt hende slike tanker kommer gjevnt og trutt i løpet av dagen. Men fortvil ikke. Dagen har mange timer og du kan lett avse noen minutter her og der til å lære deg selv å tenke mer positivt om deg selv og din kropp.

Det som er litt interessant er at alle kan tenke negative tanker om kroppen sin. Det har ikke noe å si om du er høy, lav, tynn, tykk, beinrangel eller full av muskler. Det har heller ingen ting å si om du bruker str XS eller XL. Selv folk som ser helt fantastiske og “perfekte” ut kan føle seg uvell med eget utseende nå og da. Jeg synes det er kjempeviktig å promotere et sunt selvbilde uansett hvordan man ser ut! Å være glad i seg selv er utrolig viktig for å ha det bra og ta vare på seg selv. Om du ikke tror du er verdt å ta vare på vil du mest sannsynlig heller ikke gjøre de tingene som trengs for å ta vare på deg selv. Det kan være å bevege deg, spise næringsrikt eller hvile nok.

Her kommer noen praktiske tips om hvordan du kan lære å like kroppen din uansett størrelse og form:

*Identifiser negativt selvsnakk. Sett en stopper for tanken med en gang du legger merke til den og snu den. Ingen er perfekte for det perfekte finnes ikke. Hva du setter fokus på er det du tenker på. Tenker du på den superflate rompa di istedet for de struttende puppene,så er fokuset på det negative når det kunne vært på det mer positive.

*Kjøp klær som får deg til å føle deg vell. Unngå klær som er for trange eller begrenser bevegelsesfriheten din. Kjøp ikke en størrelse større eller mindre,men kjøp det din kropp trenger. Kle deg for å utrykke deg selv, ikke for å imponere andre. Er det et plagg du har hatt lyst på lenge? Kjøp det! Ikke noe å utsette. Har du råd og vil plagget hjelpe på selvtilitten,så go 4 it! Det viktigste er at du føler deg komfortabel.

*Bestem deg. Kjenn etter hvordan du føler deg før du ser deg i speilet. Bestem deg for å se på deg selv med optimistiske positive øyne. Lås inne kritikern and your good 2 go.

*Slutt å klag. Selv om du ikke elsker kroppen din, trenger du ikke å si det 24/7. Jo mer du sier at du ikke liker den og den kroppsdelen, jo mer vil du støtte opp om, og forsterke disse negative følelsene. Gir du det negative næring vil det negative gro. Dessuten kan du støte bort folk rundt deg..

*Snakk fint til deg selv: Se deg selv i speilet, gjerne naken etter dusjen, og fortell deg selv hvor nydelig og pen du ser ut. En liten påminnelse til deg selv vil gjøre godt både kortsiktig og langsiktig. Fokuser på de delene du liker best og fortell deg selv at det er helt ok å faktisk like sin egen kropp, uansett størrelse. Husk, de som elsker deg elsker deg på grunn av den du er – ikke hvordan du ser ut. Det kan virke teit først, men det virker. Det sår et positivt frø i underbevisstheten din.

*Hold deg unna vekta. Trenger vekta di å holdes et øye med av medisinske grunner kan du la fastlegen din ta seg av det. Hvor mye du veier burde aldri forandre hvordan du føler deg. Det er bare ett tall! Les mer om faktorer som påvirker din kroppsvekt.

*Hold deg unna moteblader. Det virker kansje dumt eller ekstremt, men motebladene har oftest fokus på “den ideelle skjønnhet”. Jenter har en tedens til å sammenligne seg selv med andre jenter,også de i bladene. Om du mener de ser bedre ut enn deg betyr det at du rakker ned på seg selv og skulle ønske du så anneledes ut, noe som ikke er bra. En skjelden gang har motebladene med “ekte” eller formfulle( dvs helt normale) jenter, men ikke uten at det med stor skrift gjøres et poeng ut av at det er det. Mesteparten av modellene ser foressten helt anneledes ut uten sminke og stæsj. Ikke minst retusjeringen som fjerner alt av linjer, kviser, celulitter osv. Eksempel på retusjering kan du se her og her. Kjøp heller nyhetsmagasiner(nei, Her&Nå er et sladderblad, ikke et nyhetsmagasin) eller blader som passer din hobby (scrapbooking, kunst, musikk, hagearbeid, interiør osv). Det er mye mer givende, syns du ikke?

*Gå inn for det. Lag en “grunner til at jeg liker meg selv”-liste. Er du klok? Snill? lojal? En god venn? Har du mye kjærlighet i deg? Heng opp listen ved speilet og minn deg selv på at det er disse tingene som virkelig gjør deg vakker!

*Bruk kroppen: Gjør du noe fysisk med kroppen så setter du pris på at kroppen funker. Du klarer å gå, hoppe og løfte vekter. Kroppen får en funksjon annet enn å være til pynt. Når du oppdager at kroppen er et fantastisk maskineri øker sannsynligheten for at du også gir den rett næring. Trening gir dessuten mestringsfølelse og økt selvtilitt!

*Plei kroppen: Smør deg inn med bodylotion, få massage, lakk neglene. gjør noe for kroppen din. Ta vare på deg selv. Du vil føle deg mye bedre når du vet at du har gjort noe fint for deg selv.

*Kutt ut folk som trykker deg ned. Er det folk i livet ditt som stadig får deg til å føle deg uverdig, stygg, spinkel, fet osv? Kutt dem ut. Unngå dem eller ta ett oppgjør med dem. Fortell dem hvordan deres væremåte eller kommentarer får deg til å føle deg. Husk, folk er ofte slemme mot andres utseende fordi de er usikker selv. Jeg omgås ikke slike folk og det skåner meg selv for mye bullshit. Man kan ikke alltid unngå mobbing, men du kan stå opp for deg selv å si “Hei, jeg godtar ikke at du snakker slik til meg.”

*Sjerpings. Er du en av de som baksnakker andres kropper og utseende? “Se på henne. fy hvor tynn/tykk hun har blitt..” Bare innrømm det.. De aller fleste har sakt noe slik, enten det er om kjendiser eller om en venn av en venn. Ville du likt at noen snakket slik om deg? Omsorg er èn ting, frekkhet er noe annet. Tenk deg om. Be the change you want to see in the world.

Husk, alle er forskjellige. Alle har ulike kropper. Det finnes skjønnhet i alle om man bare legger merke til det. Det gjelder også deg! Ta vare på kroppen din, sjelens hus. Du har bare en! Håper du kan ta disse tipsene med deg. Husk, du er bra nok!

Q: Har du noen gode tips for å elske kroppen sin uansett hva?