Mange bekker små – om livsstilsendringer

Hei hei! I dag tenkte jeg å skrive om store og små endringer eller mål.
Noe jeg hører hele tiden er folk som skal i gang med nye livstilsendringer eller mål som er alt for store og absolutte.

De skal gjerne gå “cold turkey” og gjøre endringen de vil ha brått. Ta for eksempel hun som har røyket 1-2 pakker sigaretter hver dag i 5 år, eller han som skal bli 100% veganer over natten, eller hun som går fra å være inaktiv til å trene hver eneste dag. En uke eller tre senere har brorparten gått tilbake til utganspunktet, fordi målene var så alt for store, omfattende eller akutte. Som en kjip bonus føler mange seg mislykkede fordi de så gjerne ville, men føler at de feilet.

Hva om hun som røykte kuttet ned på antall røyk per dag til kanskje fem eller ti i stedet for 1-2 pakker, og deretter erstattet så mange som mulig med nikotinplaster til et nivå hun kunne holdt. Ville ikke det gagnet hennes helse selv om hun ikke var helt sluttet? Ville ikke det gjort det enklere å bli helt røykfri i det lange løp? Han som ville bli veganer, ville det ikke hjulpet dyrene om han bare byttet ett måltid om dagen med et vegansk måltid, eller en kjøttfri dag i uka? Tenk om alle her i landet gjorde det. Det ville hatt en massiv effekt. Hun som var innaktiv kunne holdt seg til 2-3 økter i uka, selv om hun hadde lyst til mer. Da hadde hun sluppet å gå på en smell enten på grunn av tap av motivasjon eller skade på grunn av overtrening.

Å gjøre små og varige endringer er mye mer bærekraftig enn endringer som er så store at de av ulike grunner ikke lar seg gjøre. Ha det i bakholdet neste gang du tenker på å gjøre noe “stort”. Det er ofte ikke en stor endring som hjelper oss i mål, men alle de små.

Her er noen tips til små endringer du kan gjøre for å få et bedre liv eller hverdag. Velg gjerne en av punktene og gjør det i en uke før du eventuelt omfavner en ny endring eller vane.

-Bestem deg for å ha minst 1 kjøttfritt måltid i uka.
-Velg en vegetarisk eller vegansk dag i uka, for eksempel “Meatfree Monday”.
-Sett av 3 minutter til tøying eller meditasjon hver dag, for eksempel hver morgen eller kveld. Øk antall minutter til 5, 10 eller 15 etter ønske og behov.
-Neste gang du er i butikken, velg grovt over lyst, for eksempel fiberrik pasta eller grovt brød. Å velge grovt nå og da er bra i lengden.
-Skriv ned 3 ting du er takknemlig for hver dag.
-Gå eller sykle til jobben bestemte dager, eller når det er bra vær.
-Prøv en ny matvare hver uke. Det kan være en ny eksotisk frukt eller å teste noen av årets matnyheter.
-Øv deg på å nyte! Dette kan være alt fra mat til solstråler.
-Ring en venn eller familiemedlem en gang i uka.
-Smil mer, både til deg selv og andre.
-Si “I love you” til deg selv neste gang du ser deg i speilet.

Ingen av disse endringene virker uoverkommelige, ikke sant? Ingen av dem er så ekstremt store endringer i seg selv, men over tid, og ikke minst sammen, utgjør de en stor forskjell på generell helse og livsglede. De kan faktisk gjøre livet ditt mye bedre.

Har du noen gode tips til små, positive endringer?

Slik gikk min operasjon av livmorhalsen

Hei hei! Enten du har du fått påvist celleforandringer i livmorhalsen og søker etter informasjon om hva som skjer eller kan skje videre, eller om du bare er nyskjerrig, kommer i dag oppdateringen om hvordan det gikk på dagens operasjon; konisering av livmorhalstappen.

Alle disse innleggene har jeg skrevet for å informere alle oss jenter og kvinner. Over 25000 norske kvinner får hvert år konstatert unormale celler eller forstadier til kreft i livmorhalsen, så ikke gå ut ifra at du er unntaket. Gå å få tatt en sjekk. Det gjør du enkelt og smertefritt hos fastlegen din.

Om du ikke har gjort det før, ta en titt på disse innleggene som forteller hele utviklingen frem til nå:

  1. Innlegg om påviste celleforandringer her.
  2. Innlegg om påfølgende biopsi her.
  3. Innlegg om(teoretisk) konisering her.

Over til oppdateringen: Slik gikk operasjonen av livmorhalsen(livmorhalstappen).

Jeg sov ekstremt dårlig natten før operasjonen. Uansett hvor mye man leser om det teoretiske, så skal man jo faktisk igjennom det og det er normalt å bli nærvøs. Det lureste man kan gjøre er jo å betrygge seg på at man er i de beste hender. Etter en god frokost busset jeg bortover til sykehuset.  15 minutter etter timen min ble jeg hentet av en rolig gynekolog. De to biopsiene jeg fikk utført var hos kvinneige gynekologer, men denne mannen var så rolig at det virket betryggende. Før vi satte i gang gikk han lett inn på hva som skulle skje. Jeg hadde jo lest meg opp på emnet, så dette var ren repitisjon. Han sa også at han ville ta minst mulig av livmorhalsen i tilfelle jeg skulle ha barn. Jeg orket ikke å nevne at jeg ikke ville ha barn (mer om det her). En kvinnelig sykesøster kom inn i rommet. Hun virket også veldig rolig og hyggelig. Jeg ble vist inn på et toalett der jeg kunne kle av meg nedentil. Der var også forkle man liksom skulle ha rundt rumpestumpen. Jeg vet ikke hvor små rumper folk egentlig har, men jeg tok det nå rundt meg med en stor splitt på siden. Haha. Nå er ikke jeg så sjernert, og toppen jeg hadde på meg var lang, så kunne like greit droppet det.

Så var det på tide å sette seg ned i verdens mest kleine stol. Det skal sies at denne var litt annerledes enn standar gynekologstoler. Fot-støttene var mye mer behagelig og det var som om man lå mer kontra å sitte. Jeg hadde på ørepropper og musikk. Jeg har gjort det under biopsiene, og jeg synes det hjelper meg med å distrahere meg fra hva som egentlig foregår. Legen sa kort hva han gjorde før han gjorde det. Satt inn det instrumentet som skal åpne skjeden, så sa han at han bare skulle se. Han hadde et sterkt lys festet til hodet, så han så bokstavelig talt “rett heim”. Deretter skulle han spraye på eddikløsningen. Mine tidligere erfaringer med denne eddikløsningen har vært før biopsiene. Det har svidd som f og har egentlig vært det som gjorde mest vondt. Denne gangen kjente jeg ingenting.

Deretter skulle bedøvelsen settes. Han satt først en, så en til. En sprøyte rett oppi livmorhalstappen høres kanskje helst sykt vondt ut, men det kjennes altså nesten ikke. Etter de to sprøytene hadde alvorets time kommet, og det jeg hadde gruet meg til skulle skje. Gynekologen sa at det var et rør som skulle suge ut. Jeg trodde han mente blod, men det var visst røyken etter radioslyngen. Denne ville også lage litt lyd. Sykepleieren klistret en metall plate (eller noe sånt) på låret mitt, dette for at jeg ikek skulle få strøm i meg.

Så var det i gang. Jeg skvatt litt til i det han skar/brant meg med radioslyngen. Litt vaskelig å beskrive følesen. Jeg var jo bedøvd, men det var som om jeg kjente noe. Om du noen gang har trukket en jeksel under bedøvelse, så var det litt likt. Det var nok mest bedøvd, men litt kjente jeg altsp. I løpet av få sekunder (og muligens en hørselskade på grunn av volumet på musikken min) var biten fjernet. Han sa deretter at han ble å ta en biopsi (tror jeg det var) lengre opp i livmorhalsen. Deretter brant han kantene i livmorhalsen for å stoppe blødningene. Det var litt nedtur, for jeg trodde vi var ferdige med brenningen.

Til slutt la han inn en dott, og et stort gassbind, før han fjernet “jekken” som åpnet opp der nede. Gassbindet skal fjernes selv etter 4-6 timer, og den dotten ville endten komme ut sammtidig eller alene. Dotten skulle være mørk og slimete. Grunnen til at jeg skriver dette er at det leste jeg ikke noen plass, og jeg vil at du som kanskje skal igjennom dette skal vite absolutt alt som foregår.

Etter vi var ferdig ba jeg om å få se denne avskjærte livmorhalstappen. Jeg er jo nyskjerrig, og interessert i humanbiologi. Spennende. Det var ikke store biten, kanskje 1 cm. Skulle egentlig ønske jeg tok bilde av den slik at jeg kunne studert den lengre enn 2 sekunder. ^^ Det vi håper på da er at kanten på denne livmorhalstappen er uten celleforandringer aka frie rander.

Det var det. Du kler på deg, tar på et bind og “off you go”. Etterkontroll etter 3 mnd. Jeg skal holde meg melt i ro i noen dager. Jeg har vært å gjøpt ibux, karameller og andre “nødvendigheter” 😉 Akkurat nå har jeg tatt en ibux. Det er 2 timer siden inngrepet, så jeg regner med at bedøvelsen sitter i enda. Er kvalm(sikkert på grunn av spenningen) og litt “menssmerter”.

Jeg forsto det litt på gynekologen at mange var så nervøs for å utføre dette inngrepet i lokalbedøvelse at de ønsket narkose. Jeg vil bare si at det er helt unødvendig. Om du har tatt biopsi, så går dette også helt fint. Det er stort sett det samme som biopsi, bare at du i tillegg har kanskje 10 sekunder med radioslynge. Jeg tror narkosen vil gi flere bivirkninger.

Så, det var det. Nå har du fått vite alt du trenger å vite. Håper dette er til nytte for seg som er redd eller nærvøs for inngrepet. Da er det bare atter en gang å oppfordre til å ta en celleprøve. Heller 10 min i gynekologstol med en lege som gnur en Q-tips på livmorhalsen din, enn å plutselig bli dårlig og få vite at du har fått livmorhals kreft med spredning. Just do it!

Klem fra Christina :*

Kokosolje bedrer leddgikt

Studier viser at antioksidanter i kokosolje hemmer betennelse knyttet til leddgikt. Dette synes jeg er veldig bra og ikke minst interessant. Vi har nemlig leddgikt i familien.

  • Leddgikt omfatter over 120 sykdommer og tilstander som påvirker ledd, omkringliggende vev og bindevev. Man kan blandt annet bli veldig stiv, få hevelser og smerter.
  • I dag er medisinene som brukes til å behandle leddgikt blant annet ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) til mer potent sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD).
  • Legemidler kan være ineffektive, og de har alvorlige bivirkninger. De fleste av disse behandlingene forårsake bivirkninger som mageproblemer, halsbrann, magesår og blødninger i (ved bruk av NSAID) og grå stær, høyt blodtrykk, søvnproblemer, muskel tap, blåmerker, benskjørhet (osteoporose), vektøkning og mottakelighet mot infeksjoner (ved bruk av DMARD. )
  • Det er derfor et behov for å utvikle effektive antiinflammatoriske legemidler med færre bivirkninger. Hovedmålet med denne studien er å evaluere antioksidanteffekten og anti-inflammatorisk effekt av polyfenoliske fraksjon isolert fra virgin kokosolje på eksperimentell leddgikt.
  • Antioksidanter av polyfenoliske fraksjoner isolert fra virgin kokosolje reduserer betennelse forbundet med leddgikt mer effektivt enn dagens farmasøytiske legemidler som indometacin, et populært reseptbelagt steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID)som ofte gitt for leddgikt.  Referanse
  • Dette er enda en fordel av virgin kokosolje som kan tilsettes til den allerede imponerende lang liste av fordelene knyttet til kokosolje, mye av det relatert til mellomlange fettsyrer, slik som laurinsyre.http://www.kk.no/sites/kk.no/files/styles/node_blowup/public/images/as/85/3836785.jpg?itok=22ZOTfnV(Foto: Colourbox)
  • Det er viktig å vite at ikke alle kokosnøttoljer har samme mengde antioksidanter. Raffinerte kokos oljer ville ha liten eller ingen, og ikke alle virgin kokos oljer er produsert på samme måte å ha de høyeste mengder antioksidanter. Den virgin kokosolje som bruktes i denne studien ble fremstilt ved hjelp av våt-møllemetoden og varme.
  • Mange virgin kokos oljer på markedet i dag er faktisk produsert med ingen varme, eller “kaldpresset”. Selv om dette er en fordel når det kommer til for eksempel olivenolje, er det en ulempe når man skal produsere kokos oljer med høy kvalitet.
  • Tidligere forskning har vist at det er mest antioksidanter i jomfrue kokos oljer produsert ved hjelp av våt-malemetoden, og at antioksidantene blir frigitt enda mer i kokosnøttoljen når litt varme brukes i behandlingen.
  • Kokosolje etter søk etter våt-malemetoden finner du her.

Har du  leddgikt eller andre revmatiske plager er det en god ide å bruke kokosfett og kokosoljer på en daglig basis. Det er svert enkelt å få i seg om man jobber med å få det inn i kostholdet. Her får du noen tips:

  • Ta kvalitets kokosolje i kapselform i en daglig rutine
  • Bytt ut smør eller margarin med kokosolje som stekefett, gjør det samme i bakst
  • Lag hjemmelaget sjokolade med kokosolje
  • drikk fullfett kokosmelk og bruk kokosmelk i matlagningen
  • Tilsett kokosolje i smoothies, supper, yoghurt og varme drikker som te og kakao,
  • Ta kokosolje som den er. Har man vondt og er hoven på grunn av leddgikt kan jeg anbefale å innta 3-4 spiseskjeer daglig, samt å smøre seg jevnlig ut over dagen på områdene.

Ordliste: antiinflammatoriske = betennelsesdempende, virgin = jomfru

Bruker du kokosolje for medisinske grunner? Kjenner du noen med leddgikt eller revmatiske plager?Takk for at du leser bloggen min! <3

 

Slik stopper du kjeften på ernæringsfysiologen og legen din! Del 3

Hei hei! God helg godtfolk! Jeg ser på noen av de vanligste kostholdsmytene som helsepersonell og folk flest den dag i dag tror er sant eller holder fast ved. Hva er egentlig fakta? Hva sier nyere studier? Dette er den tredje og siste delen i serien “Slik stopper du kjeften på ernæringsfysiologen og legen din!”. Om du allerede ikke har lest del 1 og 2 , gjør det henholdsvis HER og HER.

Del 3

Påstand: Flerumettet fett senker kolesterolet og redusere risikoen for hjertesykdommer

Vegetable Oil in a Plastic Bottle

Svar: Det finnes to typer av flerumettet fett, Omega3 og Omega6. Det er sant at Omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for hjertesykdom, men det samme er ikke tilfelle for omega-6.

Selv om Omega-6 (soyaolje, maisolje, margarin etc.) kan senke kolesterolet, viser studiene at de faktisk øker risikoen for hjertesykdom.

Derfor er det et dårlig råd til å øke inntaket av flerumettet fett, uten å ta hensyn til den type. Det kan bidra til hjertesykdom i stedet for å hindre den. En overvekt at Omega-6 kan føre til sykdom, men et balansert inntak mellom Omega 6 og Omega 3 gir helsefordeler. Dr. Udo Erasmus og andre fettforskere mener at et optimalt inntak av omega 6- og omega 3-fettsyrer av god kvalitet er: 9–18 gram omega 6 og 9 gram omega 3.

I praksis er enkleste å spise mer linfrø, valnøtter og fet fisk/tran, og kutte ut margarin.

Studier

  1. Ramsden CE, et al. Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death. British Medical Journal, 2013.
  2. Lands WE, et al. Dietary fat and health: the evidence and the politics of prevention: careful use of dietary fats can improve life and prevent disease. Annals of the New York Academy of Sciences, 2005.
  3. Ramsden CE, et al. n-6 fatty acid-specific and mixed polyunsaturate dietary interventions have different effects on CHD risk: a meta-analysis of randomised controlled trials. British Journal of Nutrition, 2010.

 

Påstand; “Folk bør velge magre meieriprodukter for å redusere kaloriinntaket og det farlige mettede fettet”

High Fat Dairy Products

Fakta: Det er inne noe bevis for at det er en fordel for folk å velge magre (lite fett) produkter over full-fett melkeprodukter. De magre produktene har dessuten oftest mer karbohydrater.

Full-fett melkeprodukter (særlig fra økologiske kyr) inneholder mange næringstoffer som vitamin K2 og smørsyre, som det ellers er dårlig med i kostholdet vårt.

I motsetning til hva du kanskje tror er høy-fett produkter forbundet med lavere risiko for overvekt. I land der folk spiser mest høy-fett meieriprodukter fra kyr er stort sett er matet med gress i stedet for kraftfor, har folk en drastisk redusert risiko for hjertesykdom.

På tide å bytte ut mager kesam og mager cottage cheese med orginalen? 😉

StudieR

  1. Kratz M, et al. The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European Journal of Nutrition, 2013.
  2. Bonthius M, et al. Dairy consumption and patterns of mortality of Australian adults. European Journal of Clinical Nutrition, 2010.
  3. Smit, et al. Conjugated linoleic acid in adipose tissue and risk of myocardial infarction. The American Journal of Clinical Nutrition, 2010.

Dette tar meg til den neste påstanden: “Du blir feit av fett”

Protein Rich Foods

Det virker jo logisk. Du er hva du spiser, så spiser du fett blir du feit.. eller?

Fakta: Selv om fett har flere kalorier per gram enn karbohydrater og protein er det ikke mer feitende. Å spise matvarer som er naturlig fettrike har en dendens til å redusere appetitten, slik at du spiser mindre. Fett metter også lengre.

Studiene viser at fettrike dietter (som også er lav på karbohydrater) fører til mye større vekttap enn fettfattige dietter. Det kan de av dere med fettfobi ha i bakhodet når dere prøver å holde vekta.

Studier

  1. Brehm BJ, et al. A randomized trial comparing a very low carbohydrate diet and a calorie-restricted low fat diet on body weight and cardiovascular risk factors in healthy women. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 2003.
  2. Yancy WS, et al. A low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-fat diet to treat obesity and hyperlipidemia: a randomized, controlled trial. Annals of Internal Medicine, 2004.
  3. Westman EC, et al. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutrition & Metabolism, 2008.

Påstand: “Sukker er kun usunt fordi det er tomme kalorier.”

Different Types of Sugar

Fakta: Oh hell no. De skadelige effektene av høyt sukkerinntak går langt over tomme kalorier. Når du spiser for mye av det hvite, raffinerte sukkeret kan det ha skadelig effekt på forbrenningen og føre til insulin resistens. Studier viser at et høyt inntak av sukker over tid forbindes med risiko for overvekt, diabetes 2, hjertesykdom og kreft. Jeg kunne vell egentlig skrevet et lang innlegg om bare dette. Veldig interessant tema!

Studier

  1. Stanhope KL, et al. Consuming fructose-sweetened, not glucose-sweetened, beverages increases visceral adiposity and lipids and decreases insulin sensitivity in overweight/obese humans. Journal of Clinical Investigation, 2009.
  2. Stanhope KL, et al. Adverse metabolic effects of dietary fructose: results from the recent epidemiological, clinical, and mechanistic studies. Current Opinion in Lipidology, 2013.
  3. Ludwig DS, et al. Relation between consumption of sugar-sweetened drinks and childhood obesity: a prospective, observational analysis. The Lancet, 2001.
  4. Schulze MB, et al. Sugar-Sweetened Beverages, Weight Gain, and Incidence of Type 2 Diabetes in Young and Middle-Aged Women. Journal of the American Medical Association, 2004.
  5. Bostick RM, et al. Sweetened beverage consumption and risk of coronary heart disease in women. Cancer Causes & Control, 1994.
  6. Fung TT, et al. Sugar, meat, and fat intake, and non-dietary risk factors for colon cancer incidence in Iowa women. The American Journal of Clinical Nutrition, 2009.

Å bytte ut det hvite sukkeret er i mine øyne noe av det beste du kan gjøre for helsa via kostholdet. En oversikt over alternativer til hvitt reffinert sukker finner du her.

 Hva er dine tanker om disse påstandene? Noe du har trodd selv? Lærte du noe nytt?Takk for at leser bloggen!

Slik stopper du kjeften på ernæringsfysiologen og legen din! Del 1

Ok, litt grotesk overskrift, men den får sagt det og forhåpentligvis vekket interessen din.

En ting som alltid har irritert meg litt er norske ernæringsfysiologer og leger som sitter helt fast i det de har lært om kosthold og sykdom mens de studerte, selv om vi i dag vet at noe er feillære eller i beste fall utdatert informasjon. Veldig mange ernæringsfysiologer og leger baserer IKKE sine råd på den siste forskningen.

De har tatt det de har lest og lært for lenge siden, for god fisk og nekter å høre på noen andre. Ernæringsfysiologene mener som oftest at de har rett, og avviser ethvert kritisk spørsmål. De har lært at eggeplomme er usunt, at mettet fett er fanden selv, mye protein fucker opp nyrene og karbohydrater og gjerne da korn er det beste du kan få i deg.

I mine yngre år hadde jeg kontakt med en ernæringsfysiolog. Jeg har jo hadd, og har fortsatt, kjipe mat allergier og intoleranser. Selve ernæringsfysiologdama var kjempehyggelig, men hun som mange andre ernæringsfysiologer preket om det hun hadde lært som om det var eneste veien å gå.

Det var mye jeg ikke fikk til å stemme sånn logisk sett. Jeg kan jo mye om helse, kosthold og kropp, og har lest mange studier, men siden jeg var “sivil” og ikke faglært som henne var det som om det jeg hadde å si ikke hadde noe å si – for å si det sånn. Det var ingen vits i å si at “jammen, jeg har lest at….” Å neida, for hun, som hadde gått minst 5 år på skole for å bli klinisk ernæringsfysiolog, visste hva som egentlig var sant. Litt irriterende, men hva kan man gjøre. Deres lære er helt utdatert. Kostholdsrådene har så vidt forandret seg de siste årene enda forskningen på ernæring har blitt mye mer avansert.

Med et mer helsebevisst Norge og et media som oppdaterer befolkninger virker det som flere og flere leger og ernæringsfysiologer har åpnet øynene for at tja, kanskje var ikke det de lærte så rett som de trodde. Kanskje man må tenke nytt eller få et nytt syn på ulike makronæringstoffer. Kanskje er ikke et kosthold med lite fett og masse karbohydrater det alle best for pasienter med diabetes, kanskje er ikke smør fienden.

Det skal sies at det er kjempemange, både unge og eldre helsepersonale, som er ekstremt dyktige. Mange er også åpne og ikke minst interesserte i å høre andres meninger og lære noe nytt. Dette er ikke en post som er ment for å rakke ned på folk eller si at alle i helsenorge sitter på utdatert informasjon om kosthold. Langt der i fra.

Denne posten er først og fremst ment å opplyse og inspirere. Men ja, møter man en uopplyst lege, ernæringsfysiolog, helsepersonell eller bare noen som tror de kan alt om alt, eller bare noen som gir feilinformasjon, og snakker svært ned talende til deg fordi de har lært noe som du vet er motbevist, da er det greit å kunne slå i bordet med noe.

Jeg for min del har for lenge siden meldt meg ut fra diskusjoner og krangler om kosthold. Det tar tid og er egentlig bare frustrerende når motparten tror de har rett basert på utdatert informasjon og jeg vet jeg har rett basert på nyere forskning og studier.

Fra nå av kan jeg bare henvise til denne artikkelen for den aller beste måten å vinne en slik diskusjon er å slå i bordet med en god forskningsbasert studie. Ernæring er jo kjemi på mange måter. Det bør bli slutt på feilinformasjon fra helsenorge. Her får du noen “våpen” i form av fakta og studier slik at du lett kan vinne disse diskusjonene.  Dette er artikkel 1 av 3. Merk at jeg kun har linket til noen av studiene som har blitt utført og at det er mer der det kom ifra. Jeg går også ikke så dypt inn på hvert enkelt tema.

Egg gir kolesterol,mettet fett fører til tette blodårer og hjertesykdom, det er best å spise mest karbohydrater, og protein skader nyrene. Vi har alle hørt det før. Sant eller usant?

Påstand: “Egg/eggeeplommer fører til forhøyet kolesterol.”

http://1.bp.blogspot.com/_rz9dzrTeX38/TGP2IilhuYI/AAAAAAAABCs/s0x5NprjxhM/s1600/bacon-and-eggs.jpg

Er det en ting som ernæringsfolka har hatt suksess med er det å svartmale en veldig sunn matvare, nemlig egg. Egg inneholder naturlig kolestrol og ble derfor ansett for å øke risikoen for hjertesykdom.

Fakta: Det har blitt bevist at kolesterol i kosten ikke hever kolesterolet i blodet. Faktisk egg øker det “gode” HDL kolesterolet, forbedrer blodets fettsyreprofil, og egg er ikke assosiert med økt risiko for hjertesykdom ( 1 , 2 ).

Egg er en av de mest næringsrike matvarene vi har. Den inneholder mange vitaminer, mineraler og antioksidanter som bla beskytter øynene ( 3 ).Å spise egg til frokost er vist å føre til et betydelig vekttap sammenlignet med om du spiser bagels til frokost ( 4 , 5 ).

Studier

  1. Rong Y, et al. Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. British Medical Journal, 2013.
  2. Fernandez ML. Dietary cholesterol provided by eggs and plasma lipoproteins in healthy populations. Current Opinion in Clinical Nutrition & Metabolic Care, 2006.
  3. Blesso CN, et al. Whole egg consumption improves lipoprotein profiles and insulin sensitivity to a greater extent than yolk-free egg substitute in individuals with metabolic syndrome. Metabolism, 2013.

Påstand: “Den sunneste er å spise en fettfattig diett der karbohydrater utgjør 50-60% av kaloriene”

http://media.mercola.com/ImageServer/Public/2014/March/high-carb-fb.jpg

Fakta: 80-tallets ekstremt populære fettfattige diett har blitt testet i mange store kontrollerte studier. Den fører ikke til noe vekttap over en 7,5 årsperiode og den har ingen effekt på hjertesykdom eller kreft. Alle de store studiene viser at den ikke virker.

Studier

  1. Howard BV, et al. Low-fat dietary pattern and weight change over 7 years: the Women’s Health Initiative Dietary Modification Trial. Journal of the American Medical Association, 2006.
  2. Howard BV, et al. Low-Fat Dietary Pattern and Risk of Cardiovascular Disease. Journal of the American Medical Association, 2006.
  3. Multiple Risk Factor Intervention Trial: Risk Factor Changes and Mortality Results. Journal of the American Medical Association, 1982.

Påstand: “Protein skader nyrene”

http://www.peerfit.com/blog/wp-content/uploads/2013/07/225.jpg

 

Dette var en av de tingene som irriterte meg i møte med ernæringsfysiologen. Hun sto på sitt; jeg spiste alt for mye proteiner og da fikk jeg skade på nyrene. I følge de studiene jeg hadde lest spiste jeg godt med proteiner for en som trente, og jeg fikk ikke skader på nyrene. Jeg sitter nå enda her å gommler protein cookies og nyrene mine er bra de, 7 år etter.

Fakta:  Det blir ofte hevdet at et høyt proteininntak kan føre til skade på nyrene, men dette er usant. Når det er sagt er det viktig for folk med allerede eksisterende nyresykdom å redusereproteinet,men det samme gjelder ikke for folk med friske nyrer.

Studiene viser at et høyt proteininntak ikke har noen skadevirkninger av nyrefunksjonen hos friske mennesker, ikke engang i kroppsbyggere som spiser enorme mengder protein.

StudieR

  1. Manninen AH. High-Protein Weight Loss Diets and Purported Adverse Effects: Where is the Evidence? Journal of the International Society of Sports Nutrition, 2004.
  2. Martin WM, et al. Dietary protein intake and renal function. Nutrition & Metabolism, 2005.
    1. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. The American Journal of Clinical Nutrition, 2010.
    2. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Archives of Internal Medicine, 2009.
    3. Dreon DM, et al. Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men. The American Journal of Clinical Nutrition, 1998.

     

Påstand: “lavkarbo er usunt!”

http://www.anykitchenwilldo.com/wp-content/uploads/2012/03/cheese-fondue.jpg

Om du har gått på en lavkarbo diett eller kuttet ut pastaen så har du sikkert fått høre denne. Mange leger advarer også mot lavkarbodietter.

Fakta: Nei, lavkarbo er ikke usunt. Siden 2002 har lavkarbodietter blitt studert nøye og over 20 store kontrollerte studier har blitt gjort.

Lavkarbo fører konsekvent føre til mye bedre helseutfall enn den typiske fettfattige dietten, forårsaker mer vekttap og forbedrer alle viktige risikofaktorene for sykdom, inkludert triglyserider, HDL og blodsukkernivå.

Når det er sagt betyr ikke lavkarbo nødvendigvis å gå helt på fløte og bacon vogna, men å kutte ut raske karbohydratkilder som hvitt brød, ris og pasta, og spise mer fettsyrer.

Studier

  1. Westman EC, et al. Low-carbohydrate nutrition and metabolism. American Journal of Clinical Nutrition, 2007.
  2. Hession M, et al. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obesity Reviews, 2008.
  3. Santos F, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obesity Reviews, 2012.

Dette var del 1 av 3. Del 2 finner du HER. Del 3 finner du HER.

Har du møtt på noen som sitter fast i utdaterte overbevisninger om kosthold? Tanker om påstandene/fakta over?Takk for at leser bloggen!