Fredag våknet jeg dødskvalm, med magevondt og hodepine. Etter litt jobbing tuslet jeg i sneglefart til hjertet. Hele veien kjentes det ut som jeg skulle spy. Det var forferdelig. Endelig framme fikk jeg lagt meg i noen timer og var mye bedre etterpå. Jeg hadde tatt med meg treningsklærne for jeg og en venninne hadde bestemt oss for å dra på en saltime. Jeg kjente at saltime var helt uaktuellt, men jeg hadde lyst på en styrkeøkt. Jeg tok buss med hjertet når han skulle på vakt.

Å trene litt uvell er ikke akkurat noe nytt for en med matallergier osv. Økta gikk overaskende bra, men etter 45 min var det på tide å dra. Satte meg på bussen. Nå var jeg dødskvalm og det kjentes ut som jeg skulle spy. Gikk av bussen etter noen minutter. Vurderte å dra innom hjertet og legge meg, men hadde lyst å få hentet en pakke på posten.Jeg gikk til et annet busstopp, men innså etter en stund at jeg ikke kom til å klare en busstur. Jeg tuslet videre, fikk hentet pakken og dro hjem.

Jeg spiste litt. Ikke var jeg sulten og kvalmen var overvelmende, men måtte jo ha noe energi. Etter en stund ble jeg så kvalm at jeg begynte å brekke meg. Jeg gikk å la meg. Min bestis ringte og foreslo å kjøre meg til legevakta når klokken nærmet seg tolv på kvelden. Jeg gråt, skalv, var hvit i fjeset, hadde hodepine og mageknip- Det værste var dog kvalmen. Jeg kan ikke minnes å ha vært SÅ dårlig, SÅ lenge i hele mitt liv.

På legevakta fosset tårene ut av øynene mine. Kroppen hadde sikkert behov for å kvitte seg med litt stresshormoner. Jeg var utslitt. I luka var værdens hærligste mannlige sykepleier. Han var helt fantastisk. Det var ikke noe de kunne gjøre. Dette måtte kroppen min fikse selv. Desverre fikk jeg ikke spydd opp noe, så da tar det sikkert enda lengre tid å fikse. Jeg fikk med meg kvalmestillende.

Har sovet litt i natt, men har vært mye våken. Nå er det Lørdag og jeg er fortsatt dårlig. Jeg skal ikke utforr døra idag, det er helt sikkert. Aller best er det å bare ligge, men jeg måtte stå opp og få i meg noe næring. Skal aldri, aldri ,aldri spise melkeprodukter igjen.

Nå håper jeg bare på å bli i god form igjen. Ta aldri helsen din for gitt. Ha en fin lørdag.

Xoxo Liller

Jeg har ønsket å skrive et innlegg om dette lenge. Ja helt siden jeg tidlig i november hørte fra en venninne at hun virkelig gruet seg til jul. Hva kan jeg gjøre for å helpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst,  stress, press og depresjon. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbillt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det værste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nærvøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulemi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den bulemiske kan ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen?

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?”  Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig ukonfortabelt å spise forran andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kansje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kansje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelsesguide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kansje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kansje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising eller bumumi. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjonsstørrelse, mattype osv forseg selv. Det værste pårørende kan gjøre er å sette ytteligere fokus på maten slik at det blir ena mer vanskelig å spise.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager.

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen du spiste 24.12.2011,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den syke kan finne dette nedvergende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynelig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat.

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt værre.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kansje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres.  Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt med mindre samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker creds.

10. Utseende. Kansje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig og jeg vet jeg ser ille ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet! Pårørende: Mange

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskylning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner du og din lege/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Kansje er det å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe.

13. Andre ting enn mat. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, skriv takkekort, se en god film eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som værst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette. Lykke til.  Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin jul.  Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3

Viktigst av alt er uansett det forholdet du har til deg selv når du er alene. Er du din beste venn eller verste fiende? Noen hater å være alene og er så og si avhengige av positiv feedback fra feks venner for å føle at de er akseptert og verdt noe. Dette innlegget har jeg publisert tidligere, men det er like aktuellt idag.

Å lære å elske seg selv uansett utseende og størrelse er en av de største gavene en person kan gi seg selv. Den utstålingen og roen man får når man elsker og aksepterer seg selv vil lyse opp og forbedre livet ditt. Jeg er mitt eget beste selskap. Jeg trenger ingen andre for å vite at jeg er bra nok. Kansje er det fordi jeg har lagt lista lavere enn de som streber etter det de kaller “bra nok”. Men hey, er “bra nok” for deg det å være aller best og perfekt har du gjort deg selv en bjørnetjeneste. Legger du lista for høyt blir du aldri bra nok. Du streber etter å bli enda fastere, enda tynnere, enda mer muskuløs. Du blir aldri fornøyd og i værste fall kan du ende opp med å skade både kropp og sinn.

Når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen hadde jeg komplekser fordi jeg syntes ørene mine var alt for store. Det som utløste dette var vissnok en tilfeldig kommentar om disse utstående ørene. Jeg maste til mamma om øreopperasjon, hadde _aldri_ håret oppsatt og skjulte ørene best mulig med håret,selv i bassenget. Jeg brukte heller aldri skjørt fordi jeg hadde så sykt tynne legger og store føtter. Dette var en bare en liten detalj i hverdagen, men det var nok slitsomt og ikke minst unødvendig. Mange sliter og begrenses desverre enda med slike små komplekser, selv etter de har blitt “voksen”.

Begrenser ditt selvbilde deg? Ser du deg i speilet og føler skam, håpløshet eller skuffelse? Om du gjør, så kan det godt hende slike tanker kommer gjevnt og trutt i løpet av dagen. Men fortvil ikke. Dagen har mange timer og du kan lett avse noen minutter her og der til å lære deg selv å tenke mer positivt om deg selv og din kropp.

Det som er litt interessant er at alle kan tenke negative tanker om kroppen sin. Det har ikke noe å si om du er høy, lav, tynn, tykk, beinrangel eller full av muskler. Det har heller ingen ting å si om du bruker str XS eller XL. Selv folk som ser helt fantastiske og “perfekte” ut kan føle seg uvell med eget utseende nå og da. Jeg synes det er kjempeviktig å promotere et sunt selvbilde uansett hvordan man ser ut! Å være glad i seg selv er utrolig viktig for å ha det bra og ta vare på seg selv. Om du ikke tror du er verdt å ta vare på vil du mest sannsynlig heller ikke gjøre de tingene som trengs for å ta vare på deg selv. Det kan være å bevege deg, spise næringsrikt eller hvile nok.

Her kommer noen praktiske tips om hvordan du kan lære å like kroppen din uansett størrelse og form:

*Identifiser negativt selvsnakk. Sett en stopper for tanken med en gang du legger merke til den og snu den. Ingen er perfekte for det perfekte finnes ikke. Hva du setter fokus på er det du tenker på. Tenker du på den superflate rompa di istedet for de struttende puppene,så er fokuset på det negative når det kunne vært på det mer positive.

*Kjøp klær som får deg til å føle deg vell. Unngå klær som er for trange eller begrenser bevegelsesfriheten din. Kjøp ikke en størrelse større eller mindre,men kjøp det din kropp trenger. Kle deg for å utrykke deg selv, ikke for å imponere andre. Er det et plagg du har hatt lyst på lenge? Kjøp det! Ikke noe å utsette. Har du råd og vil plagget hjelpe på selvtilitten,så go 4 it! Det viktigste er at du føler deg komfortabel.

*Bestem deg. Kjenn etter hvordan du føler deg før du ser deg i speilet. Bestem deg for å se på deg selv med optimistiske positive øyne. Lås inne kritikern and your good 2 go.

*Slutt å klag. Selv om du ikke elsker kroppen din, trenger du ikke å si det 24/7. Jo mer du sier at du ikke liker den og den kroppsdelen, jo mer vil du støtte opp om, og forsterke disse negative følelsene. Gir du det negative næring vil det negative gro. Dessuten kan du støte bort folk rundt deg..

*Snakk fint til deg selv: Se deg selv i speilet, gjerne naken etter dusjen, og fortell deg selv hvor nydelig og pen du ser ut. En liten påminnelse til deg selv vil gjøre godt både kortsiktig og langsiktig. Fokuser på de delene du liker best og fortell deg selv at det er helt ok å faktisk like sin egen kropp, uansett størrelse. Husk, de som elsker deg elsker deg på grunn av den du er – ikke hvordan du ser ut. Det kan virke teit først, men det virker. Det sår et positivt frø i underbevisstheten din.

*Hold deg unna vekta. Trenger vekta di å holdes et øye med av medisinske grunner kan du la fastlegen din ta seg av det. Hvor mye du veier burde aldri forandre hvordan du føler deg. Det er bare ett tall! Les mer om faktorer som påvirker din kroppsvekt.

*Hold deg unna moteblader. Det virker kansje dumt eller ekstremt, men motebladene har oftest fokus på “den ideelle skjønnhet”. Jenter har en tedens til å sammenligne seg selv med andre jenter,også de i bladene. Om du mener de ser bedre ut enn deg betyr det at du rakker ned på seg selv og skulle ønske du så anneledes ut, noe som ikke er bra. En skjelden gang har motebladene med “ekte” eller formfulle( dvs helt normale) jenter, men ikke uten at det med stor skrift gjøres et poeng ut av at det er det. Mesteparten av modellene ser foressten helt anneledes ut uten sminke og stæsj. Ikke minst retusjeringen som fjerner alt av linjer, kviser, celulitter osv. Eksempel på retusjering kan du se her og her. Kjøp heller nyhetsmagasiner(nei, Her&Nå er et sladderblad, ikke et nyhetsmagasin) eller blader som passer din hobby (scrapbooking, kunst, musikk, hagearbeid, interiør osv). Det er mye mer givende, syns du ikke?

*Gå inn for det. Lag en “grunner til at jeg liker meg selv”-liste. Er du klok? Snill? lojal? En god venn? Har du mye kjærlighet i deg? Heng opp listen ved speilet og minn deg selv på at det er disse tingene som virkelig gjør deg vakker!

*Bruk kroppen: Gjør du noe fysisk med kroppen så setter du pris på at kroppen funker. Du klarer å gå, hoppe og løfte vekter. Kroppen får en funksjon annet enn å være til pynt. Når du oppdager at kroppen er et fantastisk maskineri øker sannsynligheten for at du også gir den rett næring. Trening gir dessuten mestringsfølelse og økt selvtilitt!

*Plei kroppen: Smør deg inn med bodylotion, få massage, lakk neglene. gjør noe for kroppen din. Ta vare på deg selv. Du vil føle deg mye bedre når du vet at du har gjort noe fint for deg selv.

*Kutt ut folk som trykker deg ned. Er det folk i livet ditt som stadig får deg til å føle deg uverdig, stygg, spinkel, fet osv? Kutt dem ut. Unngå dem eller ta ett oppgjør med dem. Fortell dem hvordan deres væremåte eller kommentarer får deg til å føle deg. Husk, folk er ofte slemme mot andres utseende fordi de er usikker selv. Jeg omgås ikke slike folk og det skåner meg selv for mye bullshit. Man kan ikke alltid unngå mobbing, men du kan stå opp for deg selv å si “Hei, jeg godtar ikke at du snakker slik til meg.”

*Sjerpings. Er du en av de som baksnakker andres kropper og utseende? “Se på henne. fy hvor tynn/tykk hun har blitt..” Bare innrømm det.. De aller fleste har sakt noe slik, enten det er om kjendiser eller om en venn av en venn. Ville du likt at noen snakket slik om deg? Omsorg er èn ting, frekkhet er noe annet. Tenk deg om. Be the change you want to see in the world.

Husk, alle er forskjellige. Alle har ulike kropper. Det finnes skjønnhet i alle om man bare legger merke til det. Det gjelder også deg! Ta vare på kroppen din, sjelens hus. Du har bare en! Håper du kan ta disse tipsene med deg. Husk, du er bra nok!

Q: Har du noen gode tips for å elske kroppen sin uansett hva?

Det som er så gøy er at jeg ikke liker kylling. Sannheten er at jeg hater kylling. Takket være et resturantbesøk for MANGE år siden,der jeg fikk ekkel kylling, har jeg kun spist kylling noen få ganger. Før nå i høst hadde jeg kun spist kylling èn gang på flere år! Kylling er sunt,godt og en fantastisk proteinkilde, men jeg bare klarte ikke. Hadde liksom en mental sperre. Jeg KUNNE spise det. Jeg tåler det jo, men syns det var litt ekkelt på en måte. Tror det kan sammenlignes med folk som har stygga på noe de ble tvangsforet med i barndommen.

Uansett. Jeg har disse to kompisene som spiser kylling 24/7. Hver gang jeg har vært der og de har laget middag med kylling har jeg lovd meg selv at jeg skal smake på denne forhatte kyllingen. Jeg har på en måte ikke hatt lyst, men det er jo for dumt å unngå å spise god og sunn mat pga traumatiske resturantopplevelser.

Jeg begynte med èn bit på gaffel. Den tvang jeg halveis i meg. Det var jo godt,men sammtidig likte jeg det ikke. Ekkelt. Så to biter en annen gang. Så tre. Deretter fikk jeg  en hel middagsporsjon med bla kylling i kokosmelk som bare var min. Det var altså slutt på å lure gaffelen på de andres kyllingstappede tallerkener. Idag spiste jeg en hel tallerken til. Og vet du hva? Det var godt! Konsistensen var god. Smaken var godt – og det gjorde godt! Jeg måtte rett og slett venne meg til det. Venne meg til TANKEN først og fremst, så til konsistensen og smaken. De sier det skal 21 dager med en ny ting før det blir en vane, for meg tok det bare en liten innsats. Nå har jeg plutselig fått en matvare til å boltre meg i – og de trenger jeg, siden min favorittproteinkilde egget er ute av bildet pga allergi.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at jeg er HELT sikker på det er mange der ute som har slike mentale sperrer mot mat. Det kan være etter “tvangsforing” i barndommen, spiseforstyrrelser, besettelse av sunnhet, matforgiftning, dietter eller faks lavkarbo, tillært atferd eller andre ting. Jeg har feks en kompis som ikke klarer favorittpotetgullet sitt lengre fordi det gjorde han så kvalm når han fikk cellegift den gang da.En jente klarer ikke grøt fordi hun spiste det så mye.

Dette går ut særlig til dere spiseforstyrrede. Kansje mest til dere som er besatt av sunnhet: Greit, om du faktisk ikke LIKER noe, så er det jo ingen vits i å tvinge innpå,men sannheten er at mange SIER at de ikke liker, når de egentlig ikke vil spise det av frykt for næringsinnholdet eller hva som kansje kan skje. Gjelder dette deg kan du prøve å tenke på hva du likte før du ble syk. “Liker” du ikke banan eller er du bare livredd for sukkeret og kaloriene? Er nøtter pluselig på hat-lista? Nekter du å spise kjøtt fordi du har hørt det gir økt kreftrisiko? Tenk deg litt om og prøv å utfordre deg selv. Selv om det føles ut som at kroppen stopper deg i å spise vissematvarer er du og din psyke alltid sterkere. Du bestemmer faktisk. Det mentale kan styre disse følelsene av kvalme, angst og ubehag når du tenker på å spise noe som sier deg imot. Kansje er det verdt å prøve? Litt etter litt. En bit. Venn deg til brødet, potetgullet, løken, maisen, sukkeret eller hva enn du ikke klarer. Det handler om å ta kontroll på livet og ikke la matvarer styre hva du kan og ikke kan spise.

Når det gjelder mitt kyllinghat så var situasjonen en helt uskyldig kjøkkentabbe;  jeg fikk bare en JÆVLIG hæslig og dårlig kylling på kinaresturant, men følelsen av å ikke ville ha dette var uansett sterk. Jeg ble nesten kvalm med tanken på å ha en eneste kyllingbit i munnen. Jeg likte det ikke selv om jeg jo smakte at det smakte godt.

Nå er jeg mett og fornøyd etter å ha slukt i meg en hel tallerken men stekt kylling. Det er faktisk mulig. Kan jeg, så kan du!

Q: Har du mental sperre mot noen matvarer? Tør du å utfordre seg selv/har du gjort det?

23 punkter til inspirasjon,oppmuntring og motivasjon.

1. Om du vet at du fortjener bedre – go get it.
2. Forvent mer av deg selv.
3. Det er lett å snakke om alt man skal/bør gjøre. Ta tak og få ting gjort.
4. Vit når du trenger hjelp og ikke vær redd for å spørre om det.
5. Ha tro på deg selv. Jeg vet at du kan oppnå målene dine.
6. Vit hva du har lyst å oppnå. Visualiser resultatet av din innsats.
7. Glem dine nederlag fort, dvel ved dine seire.
8. Smil selv om du ikke har en grunn til det.
9. Slutt å bekymre deg for ting du ikke får gjort noe med. Bekymring er som en gyngestol; den gir deg noe å gjøre,men du kommer ingen vei.
10. Sett grenser. Noe folk skjelden tenker på er at de blir behandlet slik de lar folk behandle seg.
11. Stå på dine egene bein.
11.2. Ikke forvent at andre skal gi deg emosjonell støtte og oppmerksomhet 24/7.
11.3. En kvinne uten en mann er som en fisk uten sykkel.
12. Man up! Du er sterkere enn du tror.
13. Beveg deg hver dag. Trening styrker ikke bare kroppen,men psyken også.
15. Finn det positive i alt. Koppen er alltid halvfull,ikke halvtom.
16. Let etter løsninger, ikke problemer.

17. No regrets – ikke angre på ting som er gjort,det er bortkastet tid (se pkt.9).
18. Smil og le daglig. Ha selvironi.
19. Ta vare på deg selv – Du har bare en kropp.
20. Gjør ditt beste daglig.
21. Utfordre seg selv og våg å feile.
22. Ikke hold inne vanskelige følelser – Det er når du snakker om det du virkelig er sterk.
23. Du kan ikke feile – Alle “feil” man gjør i livet er en erfaring og nyttig om man lærer noe.

Q: Hvilke punkt likte du best? Noe å tilføye?

1) Få hvile. Å få mellom 6 til 8 timer søvn er viktig for helsa. Søvn er styrker imunsystemet,reparerer skader etter stress,forebygger lavt humør og overvekt. Påskens helligdager er perfekt for å legge seg tidligere og/eller stå opp senere. Trener du ofte og hardt kan du med fordel la kroppen få en treningspause. Kom deg ut av treningsentret og heller inn i naturen. Mange er veldig aktive i påsken,andre overhodet ikke. Jeg er veldig passiv i påsken,men alle har godt av litt bevegelse i hverdagen. Ha som mål å få i gang blodsirkulasjonen.

2)NYT sola. La solen gi deg masse helsestyrkende D-vitamin. Vit.D hjelper til med å styrke skjelettet og man tror at det forebygger ulike former for kreft,hjertesykdommer og diabetes. Gå deg en tur eller sett deg  i solveggen. Vitamin D kan du også få via  fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. Nå blir smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vit.D slik at disse også blir gode kilder. Dersom kroppen ikke tilføres nok vit.D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran, kapsler med vitamin D eller en multivitamin. Alvorlig mangel kan føre til benskjørhet,rakitt (engelsk syke) hos barn, og osteomalasi hos voksne.

3)Klem noen. Å klemme kan redusere blodtrykket og gjøre deg gladere.  Du kan også klappe en katt eller hund å få samme effekt.

4) Unngå vampyrer. Nå snakker jeg ikke om kjekke vampyrer som han under,men energi vampyrer. Del tid med mennesker som gir deg energi og glede,ikke de som tar energi eller gjør deg deppa. Positive mennekser er energigivende. I hvilken kategori er du? Kansje kan du være til oppmuntring? Vi alle bør være oppmerksomme overfor folk rundt oss som har det vanskelig i perioder og ikke slutte å ta kontakt. En sms eller en telefon til en som er deprimert eller har opplevd en livskrise kan være veldig viktig for den det gjelder. Husk å ikke la deres sorg konsumere deg. 10 steg til positivitet i en negativ verden

5) Sitt ikke alene i påsken. Alle trenger å ha folk rundt seg som man både kan gjøre hyggelige ting sammen med og som kan være til støtte om livet er vanskelig. Prøv å hold kontakt med familie, evt kolleger og venner, også i perioder hvor man kanskje helst vil være alene. En telefon eller et kafèbesøk kan du leve lenge på.

6)Konsumer moderate mengder alkohol. Selv om det er påske trenger du ikke å tømme polet. Det samme gjelder godteri- og potetgullhylla. Selvfølgelig skal du kose deg,men du trenger ikke overdrive. Det er en dag i morgen også.

7) Spis noe sunt. I mellom slagene er det godt for kroppen å få i seg naturlige vitaminer og mineraler. Sett en bolle med nøtter eller frukt på bordet sammen med snacset.   17 enkle veier til “5 om dagen”. Påsken er perfekt til å spise kjernesunne egg. Nam nam.

Andre gode påminnere:

*Glem dine nederlag fort, dvel ved dine seire.
*Smil selv om du ikke har en grunn til det.
*Slutt å bekymre deg for ting du ikke får gjort noe med. Beskymring gir deg noe å gjøre,men du kommer ingen vei.

Q: Har du noen gode tips å tilføye?

Mange som er genetisk Noen tynne trives ikke med dette og liker ikke å få det påpekt overalt. Noen har sykdommer som kan føre til undervekt(HIV,Kreft osv) eller lidelser som senker matlysten. Depresjon,stress og anorexi kan også føre til undervekt. Det er mange risikoer ved overvekt også,og siden det er flere overvektige enn undervektige i dagens samfunn får det hovedfokuset.

Grunnene til at man ikke VIL gå opp i vekt når man er undervektig kan være mange. Det kan være fordi du alltid har vært undervektig, synes du er fin som du er eller ikke ser noe problem med det. Det kan også være fordi du har en spiseforstyrrelse eller dårlig selvbilde. Du skriver ikke noe om akkurat dette,så jeg svarer bare generellt.

Lider du av en spiseforstyrrelse må jeg råde deg til å kontakte din fastlege. Få noen å snakke med. Dette kan være en voksen du stoler på ,men helst en person som har kunnskap om emnet som psykolog eller psykriater. Om du ikke vet om du har en spiseforstyrrelse,men tror du har det,så kan det godt hende du har det. Åpne deg opp. Få hjelp. Det er ingen skam å ta imot hjelp,det er en styrke!

Det at du i det hele tatt spør om hvordan du kan bli motivert til å vilel gå opp i vekt forteller meg at du kansje innerst inne vil dette,eller vet at du må/burde.

Når det er sakt, så vil jeg uansett prøve å motivere til å øke til en sunn normalvekt! Jeg synes det er viktig å promotere helse og sunn vekt.
Hvordan få lyst til å gå opp i vekt ved undervekt. Det jeg med en gang tenker på er rett og slett  å dele fakta om farene ved undervekt.

Litt tørr info først. Definisjonen på undervekt er å ha en BMI under 18,5. Jeg personlig synes ikke målemetoden BMI er noe bra,men det er nå den som blir brukt. En ting BMI ikke tar hensyn til er fett%. Menn har essensiellt kroppsfett(det fettet som må være der for normal funksjon) på 2-5% og kvinner har mellom 12-15%.  Å komme under dette blir assosiert med helse risiko. Når jeg tok en kroppsanalyse hadde jeg 25% i froppsfett bare for å ta en samenligning. Dette var da total fett% og ikke bare essensiellt. Folk flest bør prøve å ligge i normalsjiktet for både vekt og fett%. Optimale helseverdier for fett% er for kvinner minst 21 og under 33 %.

Undervektige risikerer ikke de samme helsemessige sykdommene som overvektive (for eksempel diabetes),men de står i fare for en rekke andre sykdommer som er langt fra gunstige.

Farer ved undervekt:
-Mer utsatt for infekjon, skrøpelig immunsystem.
-Lav muskelmasse.
-Hårtap.
-Uregelmessig hormonregulering.
-Benskjørhet.
-Anemi(jernmangel).
-Vanskeligheter med graviditet(eller at man mister evnen å bli gravid)
-Uregelmessig menstruasjon.
-Uregelmessig hjerterytme.
-Fyser lett.
-Næringsmangel/feilenæring.
-Redusert livslengde.

Om du kan unngå disse tingene ved å legge på deg til normalvekt,er det ikke verdt det? Om ikke dette var nok,her er noen små motivasjonsråd til ved å oppnå  normalvekt:

-Det motsatte kjønn liker kurver,pupper og rumpe over “pinner”.
-Mer muskelmasse vil gjøre hverdagen enklere.
-Du vil ha mer energi.
-Du vil ikke fryse så lett.
-Bedre imunforsvar.
-Blir du syk så har du reservelager å ta av.
-økt levetid.
-Bedre kvalitet på bein, hud og hår.
-Du slipper å få beskymrede blikk og kommentarer.
-Du unngår en rekke sykdommer.
-Du slipper å ha ben som en 80-åring.
-Du sitter bedre på rompestumpen.
-Du ser friskere ut.

Det å gå opp i vekt starter i hodet. Når du har fått tankene mot at du vil gå opp vil handlingene dine ta deg dit. Les innlegget om å lære å motivere seg selv.  Sett deg mål og delmål og gå inn for å nå disse. Prøv å hold ting enkelt. Ikke overtenk alt. Prøv å finn matgleden om du ikke har den. Varier hva du spiser om du fort blir lei. Lag mat som ser apetittelig ut. For flere tips les tidligere blogginnlegg: “Tips og triks for vektøkning” . Du kan også ha nytte av innlegget om Forandring: feller,løsninger og råd.

Jeg håper virkelig dette var til hjelp. Stor klem fra Liller :*

Q: Har dere lesere flere motivasjonsråd for å ville oppnå normalvekt ved undervekt?

Har du noen gang gjort en kjempebra innsats på et område,men aldri fått noe skryt eller creds? Da vet du hvor sårende det kan føles. Bare noen ord som “bra jobba” kan bety så mye. Sammtidig vil et “Tusen takk” varme hjertet og “veie opp” for at du for eksempel har tatt oppvasken til hele familien. Ordenes vikning er altså veldig stor.

En av de viktigste personene du kommuniserer med i livet,om ikke den viktigste,er deg selv. Kommunisering med meg selv? Jupp, vi har alle en indre dialog med oss selv og den har faktisk stor innvirkning på livet vårt. Under får du vite mer om hvordan denne indre dialogen virker og gode tips om hvordan du kan gi livet et helt nytt perspektiv og mening!

Ofte er vi vår egen største kritiker, og  hvordan vi kommuniserer til oss selv kan ha innvirkning på vårt tankesett og følelser. Det er funnet av psykologer og nevro-vitenskapsmenn vi har en pågående dialog, eller  tanker, med mellom 150 og 300 ord i minuttet. Det blir en dialog på mellom 45.000 og 51.000 ord daglig. Det meste av selvsnakken er ufarlig dialog som omhandler rundt våre daglige aktiviteter som, “jeg trenger å stoppe på butikken for å kjøpe en pakke yoghurt” ,” Jeg lurer på hva som er på tv i kveld”,” hva burde vi ha til middag i dag” osv. Andre tanker kan være om fortiden eller framtiden.

Faren er når den indre dialogen tar en negativ vending særlig når den er knyttet til vår deltagelse i samfunnet eller hvordan vi er eller ser ut.  “Jeg er ikke flink nok” ,”jeg er ubrukelig, jeg gjør alltid noe galt”,”jeg har alltid hatt tung beinbygning”,”Jeg får aldri drømmekroppen”,”jeg klarer aldri å få en sunnere livsstil,så jeg gidder ikke engang prøve” osv. Noen som kjenner seg igjen?  Når det hele tiden blir en konstant negativ strøm av tanker og selvsnakk begynner vi til slutt å tro på det.

Vår indre dialog kan spille inn på hvordan du oppfører deg i situasjoner,hvordan du presterer på jobb og trening osv. Tanker som “jeg vil ikke”,”jeg klarer ikke”,”jeg får ikke til” osv kan begrense dine evner fordi underbevisstheten har en tedens til å dro det den hører. Negativt selvsnakk vil derfor selvfølgelig begrense deg og det vil du vel ikke?

Ta et øyeblikk og tenk på din indre dialog og hvordan den virker inn på livet ditt. Skriv ned noen av ordene du sier til deg selv. Tenk på hvordan disse ordene virker inn på livet ditt. Er de positive eller negative? oppmuntrende eller nedtrykkende? Mange av tingene vi finner på å si til oss selv ville vi ikke en gang tenkt på å si til en venn eller et familiemedlem… så hvorfor sier du det til deg selv? Det viktigste forholdet du vil ha i livet er jo forholdet til deg selv!

Teknikker for å bryte negative mønster og strategier for positiv selvsnakk!

Tanke-Stopping: Når du merker deg selv si noe negativt i tankene dine, kan du stoppe tankestrømmen din ved å si  “STOPP” til deg selv. Å si dette høyt vil gjøre deg mer oppmerksom på hvor mange ganger du må stoppe negative tanker, og i hvilke situasjoner. Første steg er altså å bli oppmerksom på de negative tankene da mange tenker slik automatisk.

STOOOOOOPP!

Gummi-Band Smekk: Et annet triks er å gå rundt med en strikk rundt håndleddet ditt. Når du merker negative tanker, trekker du bandet bort fra huden din og la den slå tilbake. Jaaada, Det vil gjøre litt vondt,men det er også poengen og et lite smekk for at du tenke negativt. Vil du unngå smerten må du enkelt nok tenke mindre negativt!  Ganske effektivt altså.

Skift arm: Hver gang du tenker noe negativt eller bedriver negativt selvsnakk flytter du et armband eller klokke fra den ene armen til den andre. Målet er å sette fokus på tankene dine og selvfølgelig det  å gå en hel dag uten å skifte arm i det hele tatt.

Snu en negativ til en positiv:
1.Beskriv en situasjon der du har en tedens til å snakke negativt til deg selv.
2.Identifiser det negative du sier til deg selv.
3.Finn ord eller tanker du kan bruke som kan hjelpe med å snu de negative tankene.
4.List opp positive påstander du kan bruke til å bekjempe de negative tankene.

Grunnen til at vi må gi positive instruksjoner til hjernen er at den egentlig ikek forstå negative instruksjoner. Feks: La oss si at jeg sier at du ikke skal tenke på fargen sort. Hva tenker du på da? Sikkert den ene fargen jeg sa du ikke skulle tenke på.

Når vi bruker prinsippet om positiv instruksjon – å si det du vil istedet for det du ikke vil – kan ha en kraftfull virkning på hjernen. Desverre bruker mesteparten enda å bare fokusere på hva de ikke vil ha. Husk “the secret” for de som har lese boka eller sett filmen: Du tiltrekker deg det du fokuserer på.

Affirmasjoner: Dette er positive utsagn som er kort,overbevisende og konkret. Jeg bruker affirmasjoner hele tiden. Samboern kaller det ” Liller self-affirmation mode” når jeg går i affirmasjonsmodus og sier “Im awesome”. Når du gjentar affirmasjoner over og over igjen vil det feste seg til underbevisstheten og lar deg åpne deg for en ny måte å tenke på. Det kan virke dumt når du begynner,men jeg lover deg at dette er noe av det mest nyttige du kan bedrive. Jeg bruker det for eksempel på trening. Jeg er oftest sliten,men før jeg engang begynner å tenke på det stopper jeg tanken og begynner med affirmasjoner: “jeg har masse energi”,”jeg klarer det” ,”èn repitisjon til” osv. Det er bare fantasien som setter grenser for hvilke affirmasjoner du kan lage deg.

Jeg vil at du idag stiller deg opp framfor speilet og sier minst 3 positive ting om utseendet ditt og deretter 3 positive ting om egenskapene dine og dagen idag. Det kan omså være bare “Idag er en kjempeflott dag”. Gjenta disse tingene dagen igjennom. Gi meg gjerne tilbakemelding hvordan det gikk

Håper dette var noen råd på veien for å endre negative tankemønster! :* Skjekk også ut disse tipsene til positivitet.

1. Gjenkjenn usikkerheten din: Hva sier stemmen i bakhodet ditt? Hva får deg til å skjemmes over degselv? Dette kan være alt fra kviser til sinne, eller venner.  Hva enn som får deg til å føle deg uverdig, skamfull eller mindreverdig; Identifiser det,gi det et navn og skriv det ned.  Disse ordene du har skrevet ned kan du rive i biter og starte med å følge de positive punktene under. Det kan føles litt teit,men det vil gi deg en følelse av makt og ny start.



2. Snakk om det med venner og kjære. Vær åpen om følelsene dine. Prat om de. Slik kan du “slite” de vonde følelsene ut,slik at de ikke føles så store. Det er ingen rask løsning. Kom til roten av problemet, fokuser på det og forstå det du trenger for å løse hvert problem før du går videre.  Og det betyr ikke at du trenger å kvitet deg meg hva enn som får deg til å føle deg ille (mange ganger går det rett og slett ikke). Du trenger å lære å akseptere deg selv,din fortid,din situasjon som den er, uten å nødvendigvis tenke på dem som noe “dårlig”.
3. Husk at ingen er perfekte. Selv de mest selvsikkre mennesker har usikkerheter. En gang i livet vårt kan vi føle at vi mangler noe. Det er virkeligheten. Så lær at livet er fullt av humper nedover veien. I stedet for å fokusere på det du ikke liker ved deg selv,finn noe du liker og fokuser på det.



4. Identifiser din suksess. Alle er flinke til noe, så oppdag de tingene som du utmerker seg på. Deretter fokuser på dine talenter. Gi deg selv tillatelse til å være stolte på dem.Gi deg selv kred for din suksess. Underlegenhet er en sinnstilstand hvor du har erklært deg selv et offer. Ikke tillat deg selv å gå i offer-rollen. Utrykk deg selv,enten det er gjennom kunst,musikk,skriving osv. Finn noe du liker. Alle er født med talenter og styrke. Du kan utvikle dine. Om det er vanskelig å sette navn på to tre ting du kunne tenkt deg eller bare elsker å gjøre, tenk på noe annet som du kunne tenkt deg å lære mer om eller ta et kurs? Når du følger din lidenskap, Vil ikke bare det ha en terapeutisk effekt, men du vil føle deg unik og gjennomført, som alle kan bidra til å bygge selvtillit.  I tilegg til å gjøre deg mer selvtilittsfull vil det å legge til litt variasjon i interessene dine øke sjansene dine til å møte likesinnede venner.



5. Vær taknemmlig for det du har. Mye av tiden, på roten til din usikkerhet og mangel på selvtilitt ,er en følelse av å ikke ha nok av noe.  Det kan være følelsesmessig bekreftelse, lykke,penger osv. Når man setter fokus på det man faktisk har kan du bekjempe følelsen av ufullstendighet og det å være utilfreds. Å finne den indre freden vil gjøre mirakler for selvtilitten din.
6. Vær positiv,selv om du ikke føler deg slik.  Unngå selvmedlidenhet, og andres  medlidenhet og sympati for deg. Ikke la andre få deg til føle deg mindreverdig – De  kan bare gjøre så hvis du lar dem.  Hvis du fortsetter å trykke deg selv ned og bagatellisere deg selv, kommer andre å tro de skal gjøre det samme. Eleanor Roosevelt sa engang, “Ingen kan få deg til å føle deg dårligere uten ditt samtykke”.
   Husk at uansett hva noen sier eller tenker om deg, så er det kun deres mening, og IKKE sannheten. Istedet, snakk positivt om deg selv, om din framtid og din progresjon. Ikke vær redd for å sende din styrke og kvaliteter til andre. Når du gjør det vil du forsterke de ideene i sinnet ditt og oppmuntre vekst i positiv retning.

   

7. Ta i mot komplimenter på en fin måte. Ikke himmle med øynene å si “Ja ,sikkert..” eller avvis det. Ta det til deg og responder positive (“Tusen takk” og ett smil funker bra) Ta det til hjertet og lagre det. Det viser ikke bare at du setter pris på komplementet,men det at du tar det imot viser også at du synes du er verdt gode ting.
8. Se deg selv i speilet og SMIL. Studier omkring det som kalles “facial feedback teorien” tyder på at uttrykkene i ansiktet ditt kan faktisk oppfordre hjernen din til å registrere visse følelser. Det er på mange måter logisk,for har du ikke smilt tilbake “automatisk” når noen har smilt til deg? Så ved å se i speilet og smiler hver dag, kanskje du føler deg mer fornøyd med deg selv og blir mer positivt innstillt.
9. Fake it . Som det at smil kan gjøre deg gladere kan det å oppføre deg som om du har masse selvtilitt gi deg akkurat det. Lat som at du er en person med verdens beste selvtillitt og se hvordan du føler deg. Folk som har god selvtilitt (eller later som de har det) er ofte rette i ryggen,ser folk i øynene og snakker høyt og tydelig. Det motsatte vil da være “standard” for en med dårlig selvtilitt. Lat altså som om du er en helt trygg og selvsikker verson av degselv.
10. Hold deg til prinsippene dine. Det kan være tøft, men hvis du ikke har noe du kan tro på så  du ikke noe. Du må stå for noe og ha prinsipper. Uansett hva som har skjedd i ditt liv,kan du alltid gjøre krav på det faktum at fra denne dag fremover, du har fulgt dine prinsipper “etter beste bærbarhet din.
11. Hjelp andre.Når du er hyggelig mot folk runt deg og gjør en positiv foskjell i deres liv (selv om det bare er å være hyggelig med de som gir deg en kopp kaffe på kafèen) vil du føle at du er en positiv faktor i verden,noe som kan øke selvtilitten din. Bare det å legge merke til hvordan du er på innsiden kan hjelpe deg å føle deg bedre . Det å hjelpe andre og føle at man gjør en forskjell gir i alle fall meg en god følelse.
12. Ha alltid et smil på ansiktet ditt, det vil få det til å føle deg bra selv på de værste dager.
13. Del din kunnskap og dine erfaringer med andre.
    
14. Ikke overanalyser. De fleste vil bli usikker når de begynner å legge for godt merke til hva de gjør og hvilke reaksjoner de får fra folk rund dem.  Dette gjør folk mer selvbevisst om sine handlinger. Bare vær deg selv og ikke bryr seg om hva andre synes. De er mer fokusert på seg selv og sitt enn hva du gjør. Eller hvordan du ser ut for den saks skyld.
15. Trening hjelper deg å bygge styrke og selvtillit, øke sexlysten, og mange andre positive effekter. For min del har trening hjulpet mye på selvtilitten.

Q: Har du andre tips for å øke selvtilitten?