Lesermail: Er jeg et dårlig forbilde fordi jeg er pen?

Jeg fikk en mail hos en leser i ettermiddag, og synes dette var såpass viktig å ta opp for alle dere som leser bloggen min, som kanskje har samme tanken. 

Leseren skriver:

Hei Smilende ansikt med smilende øyne Først om fremst må jeg få takke deg for en fantastisk inspirerende og lærerik blogg! Du har reddet meg mange ganger Smilende ansikt med åpen munn og smilende øyne

Saken er nå dine nye bilder av deg, du er utrolig flott og det er nydelige bilder. Problemet er at disse bildene gir ungdommene mindreverdig komplekser. De fleste kan ikke se slik ut, uansett hvor sunt de spiser, trener og lever. De vet også at disse bildene er ikke retusjert og det er ikke lett for en mor og tante til å overbevise jentene om at de er flotte som de er!
Det er så synd, for de elsker bloggen din og har blitt veldig inspirert til å være positiv til alternativ og sunnere kosthold. Men jeg ser og hører at de blir “nedbrutt” av å se på bloggen din nå.
Det er trist at det er sånn, men dessverre virkeligheten.  Ungdommene i dag sliter forferdelig med urealistiske krav de gir seg selv. Alt skal være perfekt.
Jeg vil med dette håpe at du kan ha dette i bakhodet når du fortsetter med din flotte blogg.
Med vennlig hilsen XXX”
 5-fit3
Mitt svar:

Hei XXX!

Takk for mailen.
Jeg skjønner godt hvor du kommer fra i det du skriver, men nå har jeg hatt bilder av meg selv på headeren fra dag 1. Det forrige bildet var 2 år gammelt, så nå var det på tide med et nytt. Jeg er modell og har gode gener fra naturens side. Jeg kommer ikke til å unnskylde meg for utseendet mitt. Jeg spiser mye, jeg spiser både sunt og litt usunt, og jeg trener – jeg er et veldig godt forbilde om jeg skal si det selv.

Du sier i mailen at jeg er utrolig flott og at det er nydelige bilder. Det setter jeg pris på, og jeg synes også de er veldig fine. Men. Det er ikke fint å være for fin, sant? La oss snu det litt rundt; Om jeg hadde vært 50 kg tyngre ville du kanskje skrevet meg en mail og for flott jeg ser ut – og at jeg er et flott forbilde. Det er så vanlig av overvektige får skryt, men de som er tynne eller “fit” får masse pepper, selv om de på mange måter er et bedre forbilde enn den som er overvektig, har dårlig helse, spiser dårlig, ikke trener osv. Jeg verken kan eller vil sensurere mitt eget ansikt eller kropp fordi andre synes den ser bra ut.

Jeg har fått både skryt og pepper for utseendet mitt, og det kan andre også få – uansett hvordan de ser ut. Når alt kommer til alt er utseendet bare sjelens hus. Jeg synes alle jenter og gutter må lære seg å sette pris på det positive med dem selv, uansett hvordan de ser ut. Lære seg til å være stolte av seg selv, med skavanker å det hele. Jeg har selv en god del arr, strekkmerker og celulitter, men det gjør ingen verdens ting. Det har faktisk ingenting å si, for jeg vet at jeg er et fantastisk menneske og at jeg har folk rundt meg som elsker meg uavhengig av utseende.

Når det er sagt er ikke akkurat det bildet som er på headeren min retusjert – og det var et bevisst valg fra min side. De andre “modellbildene” er retusjert. Jeg har faktisk ikke sminke på meg heller, men jeg har vippe extentions. Fordi jeg er på Jamaica og det var veldig varmt er jeg både brun og blid. Jeg er rød i kinnene fordi jeg er litt solbrent. Jeg har vært modell i mange år, og jeg vet akkurat hvordan jeg skal posere for å få kroppen til å se best mulig ut. Vi tok også kanskje 20 bilder, og dette var en av de jeg likte best. Magen er holdt inne, bare så det er sagt!

Å si at jeg gir ungdommer mindreverdighets komplekser synes jeg er helt absurd. Om de ikke har god selvfølelse fra oppveksten av, så er det ikke min skyld. Jeg er selv en datter og et tantebarn. Jeg har vært den høye jenta som ikke passer noen jeans, ble mobbet og kalt flaggstang og giraff. Jeg hadde store ører og små pupper sammenlignet med de andre på min alder. Når jeg ble eldre ble jeg ansiktspen, og måtte nesten forsvare skjønnheten min for å bevise at jeg var mer enn vakker. Alle har sine komplekser, enten man vokser opp i dag, er i tenårene eller voksen. Jeg skjønner at de unge i dag har forbilder over alt, også de bak bloggene. Nå er min blogg mest om helse, trening, kosthold og oppskrifter, og ikke så mye om meg personlig slik som “rosabloggerne”. Jeg har også en eldre lesergruppe, ofte fra 18 år og opp til voksen alder. Rosabloggerne har oftere yngre fans, ned i 12-årsalderen.

Jeg er helt enig i at mange har helt urealistiske krav til seg selv og dette med å være perfekt. Om du har lest noen av “kloke-ord”-innleggene mine tar jeg opp litt av dette, og prøver å formidle at det er helt ok å ikke være “perfekt”. Det perfekte finnes tross alt ikke.

Om min nye header eller andre bilder gjør deg nedbrutt, så foreslår jeg at du slutter å lese den. Jeg kommer ikke til å ta ned bilder jeg synes er flotte fordi det kan få mennesker med lav selvfølelse til å føle seg utilstrekkelig. Man har det best når man ikke sammenligner seg med andre. Om noe, så kan det hende at folk blir inspirert og kunne tenkt seg til å ta litt bedre vare på seg selv, spise bedre mat, drikke mere vann eller ta seg en gåtur. Hvorfor må man alltid trekke negative konklusjoner?

Dette er i alle fall mine tanker om dette. Takk for tilbakemeldingen! Ha en fortsatt fin helg! :*

Hva tenker dere om dette?Takk for at du leser bloggen min! <3

La oss snakke om fettprosent, cellulitter og strekkmerker

Det er lenge siden jeg har kommet med det en leser døpte “kloke ord”-innlegg nå, selv om jeg vet det er mange som setter stor pris på disse innleggene, og finner mye hjelp i dem. Nå har vi startet et nytt år, og med det er det alltids noen som har nyttårsforsett, håp og drømmer. Jeg har som vanlig ingen forsett, men jeg vil fortsette med å hjelpe de jeg kan hjelpe. Når jeg skriver disse innleggene er det mine tanker som skribles ned i et innlegg. Jeg skriver ikke for å rakke ned på noen eller få folk til å føle seg ille, men for å åpne øynene til de som trenger det, og kanskje gi noen en “wake up call”.

I dag vil jeg snakke litt om deg. Deg og din kropp. Jeg snakker i dag til deg som ikke trives i egen kropp eller med eget utseende. Du som har cellulitter, det du anser som overflødig fett, og kanskje strekkmerker også – og hater det.

Det er så utrolig mange jenter (og gutter for den saks skyld) som går rundt og hater kroppen sin. Jeg husker jeg ble helt overasket når en jente jeg akkurat hadde blitt kjent med klagde over “de store” lårene sine og at hun var så missfornøyd med størrelsen på rumpa. En annen synes hun var så vannete at det gikk ut over selvtilliten. Jeg ble litt satt ut. Er det slik det er i dag? Går disse nydelige jentene rundt å tenker slik om seg selv? Dette innlegget er til dere.

Jeg føler selv at jeg så og si ikke bryr meg om kroppens utseende, for jeg føler den er et skall, en innpakning, sjelens hus. Javisst har jeg skavanker, men det er aldri noe jeg tenker på i det daglige. De bare er der. Så møter jeg folk som faktisk er så usikker på sitt eget utseende, størrelse eller form, at det virkelig hemmer dem i hverdagen. De skjuler seg i store klær, står i ulike stillinger når de snakker med andre for å gjemme det de vil gjemme, tenker negativt om seg selv eller rett og slett hater det de ser i speilet. Noen snakker verre til seg selv enn de ville ha gjort til noen de virkelig ikke liker. Det synes jeg er trist!

La 2016 være året der du erklærer våpenhvile med kroppen din. Det høres kanskje teit ut, men det er så mange som rett og slett er i en konstant krig med kroppen sin. Deres fokus er på skavankene og de vurderer egne feil skrekkelig ofte. La dette bli året der du eliminerer disse tankene. Mange av de tingene du ser på som feil, er helt normalt og faktisk sunne kvinnelige kjennetegn.

Cellulitter
Jepp, la oss snakke om cellulitter. Cellulitter, eller appelsinhud, er en såkalt feil som man har funnet ut er en uperfeksjon på kvinnekroppen. Hør på meg nå; Cellulitter er ikke et “problem”. Det er ikke en feil eller en skavank. Cellulitter er en normal ting særlig kvinner får. Det er resultatet av kroppens funksjon for å lagre fett.

Etter å ha gjennomgått puberteten får omtrent 80-90% av kvinner cellulitter i ulike grader. Det er de fleste av oss altså. Magre kvinner har cellulitter, friske kvinner har cellulitter, syke kvinner har celulitter, kvinner som er veganere har cellulitter, kvinner på raw food, paleo eller lavkarbo kosthold har cellulitter, kjendiser har cellulitter, kroppsbyggere har cellulitter, bikinimodeller har cellulitter, kvinner i isolerte kulturer som fortsatt har en jeger-sanker livsstil har cellulitter, kvinner med tilgang til ubegrensede mengder av plastisk kirurgi eller økologisk mat har cellulitter. De fleste av kvinnene leser dette innlegget har cellulitter. Skjønner du hva jeg skal frem til? Jeg har i alle fall cellulitter. Du har ingen feil eller mangler om du også har dette. Du er normal.

Underhuden er det største fettlageret i kroppen, og den består av bindevev og fettvev. Det er her cellulittene oppstår. Det skjer fordi noen av fettcellene, som holdes på plass av bindevevet, stikker ut og opp i lærhuden. Dette gir en ujevn overflate som vi kaller cellulitter eller appelsinhud. Dette er altså en slags konstruksjonsteknikk. Det er ikke forårsaket av dårlig sirkulasjon, at du spiser mettede eller flerumettede fettsyrer, dyre baserte produkter, sukker, giftstoffer, melkeprodukter, har et dårlig kosthold, er lat , eller noen av de andre tingene produsenter har kommet opp med for å selge deg ‘cellulitt kurer”, kremer og behandlinger. Om du er mann og føler deg utelatt kan jeg nevne at menn er mindre utsatt for cellulitter av ulike grunner: bindevevet deres har et mer kryss og tvers mønster, huden deres er tykkere slik at eventuelle ujevnheter i fettet under huden er mindre tydelig, og de lagrer mer fett visceralt (rundt deres indre organer) enn subkutant (mellom huden og muskelen). Dvs, at kroppene til mannfolka er strukturelt forskjellige.
Å gå ned i fett prosent og trene styrke kan bidra til å redusere forekomsten av cellulitter, men når alt kommer til alt er det helt normalt for kvinnekropper å ha det. Det er absolutt ikke verdt å skamme seg over, og i alle fall ikke verdt å hate seg selv over.

Fettreserver på nedre del av magen VS six pack

Nedre del av magen huser de kvinnelige kjønnsorganene, og over disse et lag av beskyttende fett. Dette tar opp plass, og svært få friske kvinner har en helt flat fettfri nedre del av magen. Litt fett her er normalt og sunt, og et tegn på fruktbarhet. Og igjen, de fleste menn finner dette attraktivt. Fra et helseperspektiv, er det normalt og sunt å ha litt rundhet i nedre del av magen. Mindre sunt er visceralt fett som omgir de indre organer og gjør livvidde større enn 88 cm for kvinner eller 100 cm for menn. Hvis midjen er mindre enn det, og du er generelt sunn og aktiv, ikke bekymre deg om magen din.

Vi har blitt så sykt påvirket av industrien til å oppsøke eller vite om dietter og slanking. Mange tror synlige magemuskler er det samme som helse, og tenker at jo mer muskler og lavere fettprosent en dame har – jo i bedre form og sunn er hun. Det har ikke slått dere at de synlige magemusklene indikerer en for lav fettprosent, og kan være en helserisiko for kvinner. Hvis du er kvinne, kan en lav fettprosent føre til en hormonell ubalanse. Hypothalamus i hjernen vil registrere at kroppens fettprosent har sunket for lavt om den nå gjør det. Det reduserer produksjonen av et hormon som påvirker hypofysen, som i sin tur reduserer produksjonen av hormoner som påvirker eggstokkene. Deretter vil eggstokkene redusere produksjonen av østrogen og progesteron, så menstruasjonssyklusen kan stoppe. Dette kan føre til infertilitet.

Jeg sier ikke at det er sunt å være veldig overvektig, og spise kun junkfood og aldri trene. Det er det absolutt ikke. Du kan også være tynn som en strek og være ekstremt usunn. Jeg sier det er normalt og sunt å ha fett på kroppen, og det når man spiser sunt og trener. Det er normalt og bra å ha fett på kroppen når man tar vare på seg selv.

Noen har naturlig six pack på grunn av livsstilen sin uten at de har ønsket det eller en gang tenkt på det, noen trener og spiser som atleter av ulike grunner. For andre er magerutene et mål og et evig jag.

Jeg for min del har ikke six pack, jeg tror ikke jeg noen gang har hadd det, jeg har ikke lyst på six pack, og jeg har ingen intensjoner om å gå på en diett eller treningsregime som gir meg det. Jeg kan beundre disiplinen og viljen til de som er jobber seg til six pack eller “scene form”,men jeg vet at jeg verken ønsker å konkurrere i for eksempel fitness, og jeg vil heller ikke endre min livsstil sik at for eksempel sosialt samvær med venner og familie blir vanskelig, og heller ikke i den grad der trening og det å oppnå mål blir viktigere enn andre deler av livet mitt. Jeg er fornøyd som jeg er og det har aldri vært et ønske eller et mål for meg. Om noe, vil jeg heller prøve å styrke magen slik at den blir mer funksjonell. Jeg vil kunne trene det jeg vil og ikke minst spise det jeg vil, i de mengdene jeg vil, uten å måtte frykte at rutene forsvinner. Jeg er overhodet ikke interessert i å veie maten, eller gå på en satt kostholdsplan. Det er ikke et mål for meg. Kroppen ser ut som den ser ut, og jeg elsker både den og meg selv.

De viktige fettreservene

Vit at alle friske mennesker har fettreserver. Dette er også normalt, og ikke minst bra. Kroppen vår trenger disse fettreservene som energikilder og isolasjon samt for å pakke inn våre indre organer. Ikke på noe tidspunkt skal eller bør en person forsøke å kvitte seg med alt kroppsfettet. Dette kan føre til svært alvorlige plager. Ja, noen kvinnelige kroppsbyggere presser kroppsfettet sitt helt ned til 8% eller 9%, men dette er toppidrettsutøvere som med egnet hjelp overvåker sin vekt, diett, treningsprogram og kroppssammensetninng nøye. De opprettholder heller ikke disse ekstremt lave nivåene av kroppsfett året rundt. Vi kommer alle i forskjellige former, størrelser og fettfordelingsprofiler, poenget er at du ikke skal føle deg dårlig fordi du er normal og har fett på kroppen.

En sunn kvinne kropp trenger minst 10-13% kroppsfett å støtte normal endokrin funksjon (og for de fleste kvinner, er selv denne lave fettprsenten ikke høy nok). Det meste av dette essensielle fettet er lagret på hofter og lår, der det ikke bare utfører vitale hormonelle funksjoner, men også fungerer som en reserve lagringsplass for energi for graviditet og amming. Mange kvinner anser dette normale fettlagringsmønsteret som en feil, og oppsøker dietter og treningsøvelser som lover å eliminere “lovehandels”, “muffinsmager”, appelsinhud, ridebukselår og hva enn andre ord media har funnet på for å trykke oss ned og selge oss produkter for å fikse det. Det er også en haug representanter for ulike salgs produkter som er mer enn villige å selge deg deres løsning for å gi deg en “bedre” fastere kropp med mer muskler og mindre fett. De tar seg selvfølgelig betalt, eller tar provisjon av produktene de selger deg. Tenk hvor mange som hadde blitt arbeidsledige om alle kvinner faktisk bestemte seg for at de er helt fornøyd med seg selv akkurat som de er. Jeg kan forresten anbefale dere å lese dette innlegget som tar opp dette.

Fra et helse- og velvære perspektiv, trenger du ikke å fjerne eller redusere dette fettet. Det er viktig for både hormonelle helse og helsen til dine fremtidige barn. Det du gjør er å legge kroppen din under ekstremt stressende forhold, som kan svekke kroppen, gå ut over muskelvevet og energien du har til daglige gjøremål. Et reserve av fett er karakteristisk for en sunn, fruktbar menneskelig kvinne. Rumpen og lårene er ment å være litt dissende og myk, og det viser seg at de fleste menn faktisk finner det attraktivt, noe som er fornuftig og biologisk, for fett rundt hofter og lår er et tegn på helse og fruktbarhet.

Hva er den beste fettprosenten å ha da?

Det er mye uenighet om hvilken mengde kroppsfett som er optimalt for generell helse. Anbefalningene varierer etter hvilken lærebok eller forsknings artikkel man refererer til. En forsknings artikkel av Gallagher et. al. i American Journal of Clinical Nutrition (2000) kom til den konklusjon at noen lave nivåer av kroppsfett er for lite, og usunt. I følge forsknings artikkelen, er en fettprosent under 21% for lite for kvinner mellom 20 og 40 år, og en fettprosent på 21-33% regnes som sunn. I følge American Council on Exercise (ACE) som har et skjema som er det mest brukte skjemaet over kropps fett står det at atleter kan ha en fettprosent på 14-20%, folk som trener fast(“fitness”-kategorien) 21-24%, det normale er 25-35, og de mener du har for mye fett om du har over 32% fett på kroppen. I følge Dr.Phil kan atletiske kvinner ligge mellom 17-20 i fettprosent, de sunne mellom 18-25 prosent, fett prosenten for optimal helse er 18-22 prosent, du er overfeit om du har en fett prosent på over 28, og klinisk overvektig med en fett prosent fra 32 og over.

Etter min mening er det å si at en viss kroppsfettprosent er “usunn” eller “sunn” ikke nødvendigvis rett for enkeltindivider, litt på samme måte som at BMI ikke nødvendigvis gir et rett svar med hensyn til helsa. Å bare vite fettprosenten gir ikke hele historien. Noen overvektige mennesker(med høy fettprosent) som trener,kan være mye sunnere enn de som er slankere(og har lav fettprosent) og er utrente. Det er som du ser mange ulike meninger om prosenter, men vi kan vell alle være enige om at for lite fett eller alt for mye ikke er bra.

Jeg tror/håper dette jeg kan være en liten øyneåpner for mange. For det virker som vanlige jenter prøver å presse ned fettprosenten på samme nivå som atleter, eller lavere. Nå er det ikke meningen at man skal drive å måle fett prosenten sin og henge seg opp i tall, jeg bare nevner dette slik at du kan se at normalen er ikke å ha en fett prosent under 15, eller 18 for den saks skyld.

Jeg vil si at den ideelle fettprosenten er den stabile fettprosenten du har når du har mensturasjon, er aktiv, frisk, rask og spiser godt, næringsrikt og såpass sunt at du får i deg alle næringstoffer – uten å veie maten, telle kalorier eller bli fiksert. Det er mest sannsynlig din ideelle fett prosent. Men akkurat det er bare min mening.

Folk flest trenger ikke å vite fett prosenten sin. Å vite det gir bare underholdning, motivasjon eller en barsk dose virkelighet. Alt etter som. Problemet kommer når noe blir en besettelse, eller at det å opprettholde en lav fettprosent blir det viktigste i livet.

Jaget etter idealet

Mens en liten prosentandel av kvinner har lyst, vilje og lidenskap til å konkurrere i fitness eller bodybuilding er det å ha et utseende som om man skulle konkurrere ikke nødvendig eller verdt prisen for de øvrige. Det bør heller ikke være ønskelig når man ser på det fra et helseperspektiv, men når vi er omgitt et samfunn, instagrambilder, salgsrepresentanter og magasiner som forteller oss at “lav fettprosent og muskler = vakker, glad, sexy og vellykket” så forstår jeg at mange faller i fellen med å sammenligne oss selv med dette idealet, og kan få lyst til å oppnå dette.

Mange som er misfornøyde med seg selv og som går etter dette idealet kan oppleve at det som skjer ikke er at de blir “vakker, glad, sexy og vellykket”. Idealet pakkes inn i glamour og skjønnhet, og vi blir solgt idealet om at man blir fornøyd når du når vekt X eller den eller den kroppsfettprosenten. Ofte blir mange heller sliten, besatt av mat, kalorier eller trening, og gjerne også litt små-aggresiv mot mennesker rundt seg. Noen kan bli spiseforstyrret uten å engang vite det selv.

Noen ganger må man bare ta et skritt tilbake å innse at “Nei, dette vil jeg ikke.” Når man trener fast, og spiser nok og balansert (spiser litt sunt og litt usunt), så vil man oppleve en gradvis langsom endring i kroppsammensetning. Det bygges muskelmasse, og kanskje mister du litt ekstra kroppsfett – og det er selvfølgelig både fint og bra, så lenge du har det fint og bra inni deg også. Man har det ikke fint og bra om man konstant går og er misfornøyd med kroppen sin, men tro heller ikke at du blir “vakker, glad, sexy og vellykket” om du slanker deg, får masse muskler, kjempe lav fett prosent eller vaskebrett. Du må endre tankene dine. Begynn å sett pris på hva kroppen din faktisk gjør for deg: kroppen beveger deg uten smerter, du kan plukke opp ting, bære handleposer hjem, løpe, danse osv. Du skal kunne føle deg glad, i live og lykkelig – uansett hvordan kroppen ser ut.strekk1

Strekkmerker

Disse “tigerstripene” som man leser at man skal være stolte av etter en graviditet, er uglesett blant mange. Opptil 90 prosent av gravide kvinner har strekkmerker mot slutten av svangerskapet, så dette er veldig normalt. Strekkmerker kan oppstå under pubertet og graviditet(hormonelle faktorer), vektøkning og kroppsbygging.
Strekkmerker er skader som oppstår i kroppens underhud. De kan være rosa til blåfiolette i begynnelsen og finnes som bånd eller striper rundt mageområdet, setepartiet, brystene, lårene eller armene. Stripene innebærer overstrekking av elastiske fibre i huden. Huden strekkes altså, derav navnet strekkmerker. Disse fibrene som strekkes får ikke tilbake ikke sin elastisitet, noe som gjør at det i de aller fleste tilfeller dreier seg om varige endringer i huden. Det er rart at mange plages over ting som både er helt naturlige og som ikke kan reverseres. Kan vi skylde på alle de photoshoppede kroppene vi ser i blader? Har vi blitt så opphengt i det perfekte at vi ikke kjennes ved det som er helt normalt lengre?

Jeg har ikke vært gravid eller overvektig, men jeg har mange flotte tigerstriper både på rumpe og lår. Disse har jeg hatt fra puberteten, tror jeg. Jeg la liksom bare merke til at de var der en dag. Hvite og tynne striper. De vises ganske godt på solbrun hud, men de er bare der. De er som striper på et gavepapir. Inni papiret er gaven, meg. Selv om det finnes gavepapir uten striper, betyr det ikke at “mitt” gavepapir er mindre fint – eller mindre verdt. Det er bare annerledes.

Perfeksjon anno 2016
Vi er ikke perfekte, ikke en eneste en av oss. Modellene i bladene er sminket og photoshoppet av proffesjonelle, tro meg, for jeg er en av dem. Fitness modeller går på dietter, dehydrerer seg, får lagt på brunfarge og pumper opp musklene slik at de skal se mer definerte ut før en shoot. De færreste går rundt slik fra dag til dag, men det er ofte disse smilende “sterke” jentene du sammenligner deg med, er det ikke?
Media og reklamebransjen har skapt en fantasi. Bare tenk på Victoria secret showet. De selger en fantasi, en drøm om det perfekte. En kropp helt uten cellulitter, strekkmerker og hår for den saks skyld. Jeg håper du er klar over at jentene har sminke på hele kroppen, går på strenge dietter og heftige treningsregimer. De har også en genetikk som mange ikke har. Man kan ikke sammenligne seg med andre. Alle har ulike forutsetninger. For andre er kvinnelige atleter idealet. Muskler, six pack, lav fettprosent og rå styrke er idealet. Det er ikke uten grunn at bruk av anabole sterodider og veksthormoner blant kvinner har økt de siste årene.

Når du ser på andre mennesker er sjansen stor for at du ikke legger merke til deres såkalte feil og skavanker. I alle fall ikke i den samme grad som at du kanskje dømmer deg selv. Det samme gjelder når andre ser på deg. De fleste friske mennesker legger ikke merke til dine feil. Sjansen er stor for at de ikke bryr seg eller ser dem i det hele tatt. Media har en tendens til å spre bilder av kjendisenes kropper, særlig de kvinnelige, ut over blader. Se hvor tynn eller tykk hun har blitt, sjekk cellulittene! Har det slått deg for grusomt og ødeleggende dette egentlig er? Det sender signaler om at det ikke er bra og være frisk og normal. Det sender signaler ut om at kroppen må være på en viss måte , oppnå et visst ideal, for å bli akseptert og “godkjent”.

Vi har alle feil når man skal sammenligne seg med det påståtte perfekte. De “skavankene” trenger ikke definere deg. I stedet for å bruke din mentale energi på å rakke ned på ditt eget utseende, eller andres for den saks skyld, hva med å legge energien i den langt viktigere oppgaven med å være awesome. Bruk heller energien på å elske deg selv. Ingen av oss vil noensinne være helt feilfri, så fokuser heller din mentale energi på de tingene som gjør deg super, unik og spesiell. Ved å skifte fokus kan du få det bedre med deg selv, du kan bli sterkere mentalt, og sunnere. Det er forskjell i å trene og spise sunt fordi man elsker seg selv, enn å trene og spise sunt fordi man hater seg selv. Forskjellen er som natt og dag.

Ja, du kan gå ned i vekt, du kan redusere fett prosenten din, gå på en diett, drikke kun shakes, spise “clean” hele tiden, telle kalorier, hate det du ser i speilet, få panikk om du er “vannete”, aldri bli god nok, men det er en sunnere, skånsom og mer bærekraftig måte å gjøre det: spis og tren på en måte som fostrer, bygger, og støtter en sunn og frisk kropp, og ikke minst et sunt og friskt sinn. Lykke måles ikke på en baderomsvekt eller synlige mageruter. Vær mer, ikke mindre.

Ta vare på sjelens hus. Du har bare en kropp. Gi den trim, sunn og næringsrik mat, opplevelser og kjærlighet. Ta også vare på innsiden. Stress ned, bli glad i deg selv. Å elske seg selv kommer fra innsiden og ut, ikke fra utsiden(utseendet) og inn. Slutt å fikser på detaljer og gi slipp på fanatismen. Bli din egen beste venn. La 2016 være året der du erklærer våpenhvile med kroppen din. <3

Alt om de nye importreglene for kosttilskudd

En leser spurte meg om jeg hadde hørt om de nye reglene (forbudet) mot import av kosttilskudd og legemidler og om jeg hadde noen tanker rundt dette siden jeg deler iherb-innkjøp og tips.

Jeg har ikke sagt noe om dette på bloggen hittil, men det kan jo være kjekt å si noen ord om hva disse reglene egentlig går ut på. Det er jo mange av oss som liker å hamstre på nettbaserte utenlandske helsekostbutikker. Ok da, så er ikke overskriften helt rett. Du finner ikke absolutt alt om importreglene her. Jeg kommer kun til å ta opp dette rundt helsekost og kosttilskudd,og ikke noe om preparater som er farmasøytiske spesialpreparater.

Det er ingen tvil om at de nye reglene går ut over import av kosttilskudd. De nye reglene er etter min mening verken bra eller nyttige, og de gjør at folk som bruker ulike tilskudd av helsemessige årsaker kanskje ikke har mulighet til å få tak i disse til en billigere penge. Det er ofte mye dyrere å kjøpe for eksempel pulveriserte næringstoffer i Norge/på Apotek enn på utenlandske nettsider/Iherb, om man i det hele tatt får tak i slike tilskudd her i Norge. En sak om akkurat dette kan du lese her.

I dette innlegget skal du få en del tørre fakta om reglene, saftige sitater fra folk som vil bidra til å få omgjort de nye importreglene for kosttilskudd og min mening om saken.

slipp

Bilde: Lege Joakim Iversen.

De nye importreglene

Fra 1. oktober 2015 ble reglene for å importere legemidler strengere slik at det begrenser hvilke legemiddel/kosttilskudd det er lov å importere. De nye reglene sier:

  • At det er kun tillatt å importere reseptfrie legemidler fra EU/EØS-land som er godkjent i Norge (har norsk markedsføringstillatelse, og har pakningsvedlegg på norsk, og norsk tekst på pakningen).
  • Privatimport av legemidler fra land utenfor EU/EØS er altså ikke tillatt. Det er ikke tillatt å importere stoffer eller legemidler som staten regner som narkotika eller dopingmidler.

I tillegg til punktene over må disse vilkårene  være oppfylt og kunne dokumenteres:

  • Legemidlet er til personlig medisinsk bruk.
  • Personen som importerer er over 18 år.
  • Mengden legemiddel overstiger ikke tre måneders normalbruk.
  • Legemidlet er lovlig ervervet i landet der det er kjøpt, det vil si at selgeren har lov til å selge legemidlet.

Eeeh, hvilke legemidler kan importeres sagt på en enkel måte?

Legemidler fra EU/EØS-land som er:

  • reseptfrie
  • godkjent i Norge med norsk pakningsvedlegg og tekst på pakningen

Slik kan du være helt sikker på om produktet ditt er lov å importere?

Finn ut om produktet er godkjent i Norge ved å:

  1. Gå inn på «legemiddelsøk».
  2. Skrive inn navnet på produktet helt riktig og trykk Enter eller på Søk-knappen.
  3. Dersom du ikke får treff på søket, så betyr det at produktet ikke er godkjent (har markedsføringstillatelse) i Norge. Produktet er dermed ikke lov å importere til personlig medisinsk bruk.

Dersom du får treff på produktet du søkte etter kan du gå inn på riktig pakning og se hva som står under «Markedsføringstillatelse». Følgende statuser betyr at produktet har markedsføringstillatelse i Norge:

  • Markedsført
  • Har MT
  • Midlertidig utgått
  • Har MT u/norsk PI (produktinformasjon).

Er produktet reseptfritt?

Reseptstatusen til produktet står under den gitte pakningen i «legemiddelsøk». Det er kun produkter med reseptstatus F (reseptfritt) som er lov å importere til personlig medisinsk bruk.

Har pakningen norsk tekst?

Det er kun tillatt å privatimportere reseptfrie legemidler som er godkjent i Norge. Dette innebærer at pakningsvedlegget og teksten på pakningen har norsk tekst.​ Ikke spør meg hvorfor det absolutt må være norsk tekst.

Hvilke legemidler kan privatimporteres?

Legemidler fra EU/EØS-land som er:

  • reseptfrie
  • godkjent i Norge med norsk pakningsvedlegg og tekst på pakningen

Hva ansees som legemiddel?

Det er Statens legemiddelverk som klassifiserer produktet som et legemiddel eller et ikke-legemiddel. Ved vurdering av produktet ser de bl.a. på hva det inneholder, dosering, hvordan produktet presenteres, om det fremstilles som et legemiddel eller kosttilskudd, og på hvordan det brukes.

Det varierer fra land til land hva som regnes som legemidler. Et produkt som regnes som legemiddel i et land er ikke nødvendigvis legemiddel i et annet land. Hvilke legemidler som er reseptfrie og hvilke som er reseptbelagte kan også variere. Det avgjørende er hvordan produktet vurderes i Norge. Les mer om hva som regnes som legemidler ved privatimport.

Margareth Wennersteen skriver: “Jeg får ikke lenger lov å importere vitaminer. De er for sterke (og billige) og de kan være falske. Men jeg får kjøpt nøyaktig de samme vitaminene hvis jeg går til fastlegen og får henne til å søke om registrerings fritak. Da er de plutselig blitt både ufarlige og ti ganger så dyre”.

Jeg synes Margareth her flott beskriver hvor latterlig det hele virker. Man kan jo spørre seg hvem det egentlig er som tjener på dette.”

Kan jeg i det hele tatt kjøpe kosttilskudd?

Ja, det kan du, men kosttilskudd som er høyere dosert enn det som er tillatt etter norsk lov kategorisert som legemiddel. Grense verdiene for døgndose finner du her under vedlegg 1. Kosttilskuddet må altså ha levere dose enn maksgrensene.

Hva skjer om jeg kjøper noe ulovlig? 

Mottakerne av pakker som inneholder ulovlig importerte legemidler blir varslet via brev om at innholdet/pakken er tilbakeholdt. Du får en frist på ti dager til å begrunne hvorfor du mener at importen er lovlig. Dersom du ikke svarer forsendelsesselskapet innen fristen blir legemidlet destruert. Eventuelt annet lovlig innhold i pakken blir levert til mottakeren.

Kan urter og kosttilskudd også bli beslaglagt og destruert?

Ja. Flere produkter som selges som kosttilskudd i andre land blir regnet som legemidler i Norge, som for eksempel vitaminer med høye doser. Slike produkter kan beslaglegges og destrueres av Tollvesenet.
Les mer om kosttilskudd på nettsidene til Mattilsynet
.

Philip Saenger skriver: “De nye importreglene forbyr oss å importere vitaminer og mineraler over en viss mengde fordi vi må beskyttes mot å få i oss for store mengder. Jeg lurer på når myndighetene skal forby oss å importere salt. Det er dødelig i store mengder.”

 

Hva gjør jeg om jeg trenger et legemiddel som ikke er godkjent i Norge?

Snakk med fastlegen din. Dersom legen mener du trenger et legemiddel som ikke er godkjent i Norge, kan han/hun søke om godkjenningsfritak. Da blir medisinene importert spesielt til deg via grossist/apotek i Norge.

Har vi forbrukere ingenting vi skulle sagt?

Joda, engasjer deg! Jeg anbefaler absolutt alle å bli med i Facebook gruppen “Vi som vil bidra til å få omgjort de nye importreglene for kosttilskudd“. Der kan du holde seg oppdatert på saken, og mange av medlemmene har skrevet brev til ulike instanser og politiske partier ang saken og fått svar på disse. Det arrangeres også demonstrasjoner.

Hva er min mening om saken?

Først må jeg bare si at jeg svært sjeldent, bestiller vitaminer og mineraler eller “legemidler” fra utlandet, rett og slett fordi jeg ikke bruker stort av det. Jeg har uansett meninger om denne saken.

Jeg mener absolutt at næringstoffer som vitaminer og mineraler bør tas ut av legemiddelloven da de ikke er legemidler men næringsmiddel. Det bør være opp til hver enkelt å bestemme hvor mye at ulike næringsmiddel man bør få i seg. Noen har for eksempel behov før økt inntak av ulike næringsmiddel på grunn av sykdom, og mattilsynets maksgrense er ikke nødvendigvis rett i forhold til behovene de kan ha. De nye reglene begrenser vår egen frihet til å velge hvilke kosttilskudd vi selv vil bruke. Jeg er fortsatt for at masttilsynet og legemiddelverket skal komme med anbefalinger for inntak, men man bør ha frihet til å velge.

Selvfølgelig tjener legemiddelverket på dette forbudet. Å kjøpe fra utlandet er oftest ekstremt mye billigere enn å kjøpe tilsvarende fra apotek. Tom-Andrè Larsen fra facebook gruppen jeg nevnte over skriver: “Apotek1 har “tilbud” på Vitamin D3 800 IE/20 mikrogram 100 stk til 110 kroner. Iherb selger 5000 IE/125 mikrogram 360 stk til 98 krone. Regner man det om til mikrogram per krone, resulterer det i at man 18 mikrogram per krone på apoteket, mens Iherb gir 459 mikrogram per krone.”

For folk som bruker mye vitaminer gjennom året har dette mye å si. Folk som har ulike sykdommer, som kanskje er ufør, har i tillegg dårligere råd og bør ha friheten og valget til å kjøpe akkurat samme tilskudd til en billigere penge andre steder enn hva legemiddelverket dikterer.

Plakat om D-vitaminfakta

Bilde fra http://liberalistene.org/folkeoppror-mot-nytt-forbud/

Reglene om at legemiddelet (dette kan være D-vitamin med en høy dagsdose) som kan importeres, MÅ norsk pakningsvedlegg og tekst på pakningen er også helt absurd. Hvor mange utenlandske produsenter skriver på norsk på pakningene? Det er ekstremt få tror jeg! I Norge kan de aller fleste lese engelsk, og har de bestilt høye doser vitaminer eller mineraler så har de nok et mål og mening med det. Tviler at folk bare bestiller på måfå! At for eksempel høydose C-vitamin, der et eventuelt overskudd rett og slett tisses ut i do, er ulovlig, er etter min mening ikke rett.

Disse reglene har kommet for å hindre feilbruk og beskytte forbrukere mot falske og ulovlige legemidler. Jeg synes det er helt greit at det har blitt strengere kontroll på medisiner som viagra for å ta et eksempel, som kan selges fra falske “apotek” på nett, og inneholde andre stoffer enn påstått. Det skjer mange dødsfall fra godkjente legemidler/medisiner i Norge, men få om ingen av overdoser av vitaminer, mineraler eller kosttilskudd i Norge.

Hadde det ikke vært bedre å heller ha kontroller av hvilke sider folk får kjøpe fra? De aller fleste sidene, som Iherb som jeg bruker, har kun kvalitetsprodukter som ikke er falske. Gjør heller salg av hvitt sukker ulovlig. Der har du faktisk noe som virkelig kan skade ved høyt inntak.

Skal virkelig politiets og tollvesenets ressurser brukes til å ta folk som har importert vitaminer og kosttilskudd fra utlandet? Som sagt synes jeg absolutt at næringstoffer som vitaminer, mineraler, homeopatiske medisiner og urtepreparater som det er kjent har ingen eller få forbigående eller helt ufarlige bivirkninger bør tas ut av legemiddelloven. Bruk heller ressursene på det som faktisk er legemiddel som kan misbrukes, selges og gi skade eller rus.

Hva mener du?

Kilder:
http://www.facebook.com/groups/513272555517926/
http://www.legemiddelverket.no/Nyheter/Andre/Sider/Strengere-regler-for-privatimport-av-legemidler.aspx
http://www.morgenavisa.no/legemiddelverket
www.legemiddelverket.no 
www.mattilsynet.no

Svar på spørsmål om hvorfor jeg ikke vil ha barn!

Hei hei! Jeg fikk mail fra en leser her om dagen som lød:
“Hei Liller!
Har fulgt bloggen din ganske lenge nå og syns du har utrolig mange spennende oppskrifter, tips og synspunkt. Blant annet dette med å ville ha barn eller ikke. Tror ikke du har tatt dette temaet opp på bloggen din tidligere? Men jeg mener jeg leste en kommentar fra deg på en annens blogg vedrørende det å ikke ville ha barn. Dette er nemlig noe jeg føler sterkt for! Men jeg føler meg ganske alene om det. Tror du det hadde vært mulig å skrevet et innlegg om akkurat dette? Det hadde vært godt å fått vite om andre som føler det samme og hvilke grunner de måtte ha for sin avgjørelse. Det vanskeligste ved min situasjon er vel at jeg har en fantastisk samboer som jeg har vært sammen med i over 6 år og som ønsker seg sterkt barn. Jeg har derimot aldri hatt det ønsket og det er nok dette som muligens en dag kommer til å splitte oss, det er vi begge klar over..
Hadde vært utrolig fint hvis du ville delt noen ord med oss lesere, det hadde ihvertfall hjulpet meg en god del:-)”

Dette var et tema jeg ikke hadde tenkt å ta opp på bloggen. Jeg har lenge holdt størstedelen av mitt privatliv borte fra bloggen og heller fokusert på dette med helse og kosthold. Siden jeg nå fikk spørsmål om dette tema, og vet at mange leter etter andre med samme syn på saken, tenkte jeg at jeg nå skulle skrive om det.

Jeg skriver ikke for å fornærme noen, men for å belyse tema fra mitt eget synspunkt per dags dato, og hjelpe andre i min situasjon. Jeg skjønner godt at folk som ikke ønsker barn kan føle seg alene. Jeg har heldigvis noen venninner med samme syn på saken som meg selv. Her kan du forresten se 50 kjendiser uten barn. Du er ikke alene. 😀cc77

Ikke helt A4

Å få barn eller ikke få barn er et veldig privat valg, men samtidig virker det som om “alle” har noe de skulle ha sagt om det. For mange er det en selvfølge at man skal få seg barn. Det hører sammen med hele A4-pakken. Skole/utdanning, jobb, kjæreste/ekteskap, hus/lån, hund/katt, barn, barnebarn. Det er liksom den oppsatte pakken de fleste følger.

Det er ikke bare bare å gå mot strømmen og normalen. Når man velger å gjøre noe annerledes enn alle andre, egentlig uansett hva det er, så er det alltid noen som har noe de skal si eller kritisere. Jeg tror også at mange føler at de må forsvare sitt eget valg om å få barn når noen kommer å si at de ikke vil ha det. Til sammenligning kommer ikke jeg og griller folk om hvorfor de vil ha barn, og om de ikke er redd for å angre.

Et tilbakeblikk

Tenk på hvordan det var i gamle dager. Da ble det ramaskrik om noen fikk barn eller bodde sammen før de giftet seg. I dag får kanskje de fleste barn utenom ekteskap, og det er helt ok. Tidene forandrer seg. I Norge er vi så heldige at vi faktisk får lov til å bruke prevensjon og vi får lov til å ta abort.

Er det noe “galt” med deg?

Nå har ikke jeg fått dette spørsmålet, men jeg tror noen kan tenke det for seg selv. Om du velger å ikke få barn, er noe galt med deg? Kan du ikke få barn? Er du lesbisk? Har du ikke kjæreste? Man kan tydeligvis ikke gjøre noe som blir ansett som unormalt uten at det må være noe galt. Det er tydeligvis lettere å ha noe å sette fingeren på, enn det at man rett og slett ikke har lyst på barn.

Ikke lyst på barn?!

Min første og største grunn til å ikke få barn er.. vell, jeg har ikke lysten. Se for deg at det å eie hest er det helt store. Alle har hest. Etter en viss alder kommer noen kommer folk ofte å spør deg om du ikke også skal kjøpe deg en hest. Du har ingen interesse av hester, greit de er skjønne men thats about it. Du har mer lyst på en rotfylling enn en hest liksom. Så begynner de rundt deg å si “jooda, bare vent noen år… da får du lyst på en hest vettu.” Eh, nei?

Det er det folk som ikke har lyst på barn konstant får høre. “Bare vent noen år, da kommer lysten”. Jeg for min del har like lite lyst på barn nå som for ti år siden. Jeg har aldri vært en person som har fantasert om å få barn. Heller tvert i mot.

Umoden?

Noen foreslår at man ikke er “moden nok” om man har valgt å ikke få barn. Altså. Er det en ting “Teen mom” har lært oss er det at man ikke trenger å være moden for å få barn. Hvem som helst i fruktbar alder kan ha ueskyttet sex, bli gravid å få barn. Good job.cc7Modenhet kommer mer inn i bildet når vi snakker om det å oppdra barnet, og det å ta gode og gjennomtenkte valg.

Et livslangt prosjekt

Det er så sykt mange som får barn uten å egentlig ha satt seg inn i hva det vil si å ha et barn eller være forelder. Det har ikke slått dem at de må sette barnet først, gjøre sitt beste for å være et forbilde og læremester, hvor mye tid og krefter som går i det. Barn som skal kjøres hit og dit, logistikken skal gå opp og klær vaskes. Det er ingenting med det å få barn som frister. Det frister ikke å være kvalm i første delen av graviditeten, vanlige svangerskaps plager og humørsvingninger, å forberede seg til fødsel og ikke minst å føde. Altså, har du hadd forstoppelse før og synes det var grusomt vondt å gå på toalettet, gang det med tusen og se for deg å presse ut en ball gjennom skjeden. Neeh, frister ikke!

Deretter kommer småbarnsperioden med gråt og nattevåke. “Jammen, det varer jo ikke for alltid”. Stemmer det!  På toppen av det hele har vi sykdom, bleieskift, nye tenner og hylskrik. Småbarnsperioden avløses av den herlige trassalderen. Trassen kommer forsåvidt tilbake når mini blir fjortiss og begynner å utforske livets store og små gleder, samt seg selv og det motsatte kjønn. Som forelder er det i tenårene man begynner å bekymre seg om ungdomsfylla, og advare mini om hvor enkelt det er å bli gravid. Bruk kondom! Midt i alt dette er hverdagen, skole, leksehjelp, overnattingsbesøk, bursdager, klasseturer, matpakker, rydding og vasking. Sikkert mye hygge også!

Spol frem noen år og du har brukt 18 år av livet ditt i rollen som mor eller far. Verdens viktigste jobb. Mini er ikke så mini lenger, og er kanskje klar for å flytte ut. Redet er tomt, og mange må finne seg selv igjen. Hvem er dem om ikke forelder? En studie fra 1981 viser at par med barn som har forlatt hjemmet, er mindre lykkelige enn barnfrie par i samme alder. Noen barn klarer seg godt, andre mindre godt. Noen flytter hjem igjen, andre kommer å tigger penger til de er langt oppi åra. Selv er du som forelder kanskje 40-50 år når barna er ute av redet. På tide å oppfylle sine egne drømmer.., hva var de igjen? Prioriteringene forandrer seg når man får barn, først når barna har blitt store nok kan man begynne å prioritere seg selv for fullt igjen. Hva med å prioritere seg selv og familien sin hele tiden, uten barn?

Egoistisk?

Jeg har personlig aldri blitt kalt egoistisk for å ikke velge barn, men har hørt om folk som har blitt kalt det. Jeg for min del synes at definisjonen på egoisme er å få seg noe for man selv har lyst på det. Er det ikke akkurat det man gjør når man får barn? Oj, stemmer det. Det er jo en stor del barn som er såkalte “uhell”, som ikke er planlagt eller som er resultatet av et overgrep eller en fuktig natt på byen. Noen er barn av foreldre som ikke er fysisk eller psykisk i stand til å ta vare på dem. Jeg har aldri forstått hvorfor folk velger å sette et barn til verden som de ikke er i stand til å ta vare på. Vi er så velsignet her til lands at man har et valg om å ta abort. Noen er i mot det, og får barnet selv om de ikke egentlig vil ha det. Det er ikke egoistisk? Er det bedre å få et uønsket barn enn å la være å få barn?

Verden er stapp full av barn uten foreldre som vil ha dem, eller noen som kan eller vil elske dem og ta vare på dem. Har man lyst på barn, så hvorfor ikke adoptere? “Nei, skal jeg ha barn vil jeg ha mitt eget. Men du, du er fortsatt egoistisk for å ikke få barn”. Come on.

Jeg tror at det folk mener ved å kalle barne frie par egoistiske er at de setter seg selv først. Altså, selvfølgelig setter dem seg selv først om de ikke har noen andre de må sette før seg selv. Man er i full stand til å ta vare på de man er glad i selv om man ikke har barn. Man er i stand til å elske og ha omsorg uten å ha satt et liv til verden (eller “donert” sæd).

Så ja, kanskje er jeg egoistisk for å ha makten og handlekraften til å ta egne valg i livet, i dette tilfellet barne frihet. Like egoistiske som dem som har tatt valget om å få barn.

“Bare vent til du møter Mr.Right”

Dette fikk jeg servert når dette med barne frihet kom opp. Når jeg finner drømmemannen, DA får jeg lyst på barn da. Jeg måtte fint svare at jeg og “den rette” hadde vært kjærester i 4 år allerede. For dere som lurer, så har han heller ikke lyst på barn. Han er også i full stand til å se nyansene av det å være forelder. Det er ikke bare bare.

Får han eller jeg ekstremt lyst på barn i fremtiden så må vi naturligvis diskutere dette. It takes two to tango! For dere som er sammen med noen som absolutt vil ha barn, og du absolutt ikke vil ha barn, vell det er kanskje på tide å innse at et kompromiss ikke kan inngås. Jeg for min del kommer aldri til å la meg overtale til noe jeg virkelig ikke vil. Om min kjæreste har mer lyst på barn enn det å være sammen med meg, så kan han gå å finne seg noen andre å bruke som rugemaskin.

Og det er det faktisk folk som gjør. De har så lyst på barn så de finner seg en passende kandidat for å bruke enten som “sæd donor” eller som “rugemaskin”.

Å få barn for “de rette grunnene”

Jeg har problemer med å sette meg inn i hvorfor folk har lyst på barn, på samme måte som de kan ha problemer med å sette seg inn i hvorfor jeg ikke har lyst på barn. Jeg kjenner folk som har fått vite at dama de pulte en fuktig kveld på byen har blitt gravid og har tenkt å beholde den. Vips, du skal bli pappa, enten du vil eller ikke. Noen jenter dropper å ta p-pillen i håp om å bli gravid for å holde på en fyr, eller for å prøve å lime et skranglete forhold. Noen føler det mangler noe i livet eller forholdet deres. Noen ønsker at noen skal elske dem, og andre vil føle seg betydningsfull. Noen mener at barn er meningen med livet,og andre har egentlig aldri vurdert om de vil ha barn eller ikke, å få barn var bare noe som var en selvfølge. Noen får barn det fordi alt det andre i livet var på plass, og noen fordi at ingenting var på plass. Man trenger ikke å være et godt menneske for å bli gravid. Du kan være verdens største player eller leve høvelig nøkternt. Så lenge du er fruktbar og blir befruktet kan du få barn.

Om alle disse velger å få barn, hvorfor kan ikke jeg velge å ikke få barn? Er det ikke ene og alene opp til meg? Hvorfor skal andre bry seg?

Anger

“Du kommer til å angre!” Haha, igjen, ville folk sagt dette til noen som var gravid? Neppe! Saken er det at det å angre på å få barn er ekstremt tabu. Det betyr dog ikke at det ikke skjer. I anonyme forum kan man lese om mennesker som angrer på at de fikk barn. De savner livet de hadde, spontaniteten, stillheten.

Dessverre er det “for sent å snyte seg når nesen er borte”. Du kan ikke akkurat trykke “Delete” og barnet forsvinner. Det skal nevnes at det finnes foreldre som har drept barna sine, og jeg vet om foreldre som har tenkt tanken når det stormer som verst. Fødselsdepresjon rammer mange, også menn.

Poenget er at jeg heller vil angre på at jeg ikke fikk, enn at jeg fikk. Det er bedre at jeg for eksempel får barn om jeg virkelig får lyst på det enn bare fordi jeg er redd jeg kanskje en dag angrer på at jeg ikke gjorde det.cc8

“Jammen, hvem skal ta vare på deg når du blir gammel?”

Når jeg fikk dette spørsmålet ble jeg litt satt ut. Really? Var det det beste spørsmålet du kunne komme opp med om hvorfor jeg burde få barn? For å svare kort; mest sannsynlig de samme som blir å ta seg av deg når du er gammel, eller dine foreldre forsåvidt. De fantastiske pleierne og sykesøstrene i helse Norge.

Å få barn er ingen garanti for at du får besøk, omsorg eller pleie fra dem i dine siste år. For alt du vet kan barnet ditt hate deg, blir drept eller rett og slett være så opptatt med sitt eget liv at de ikke har tid til å se deg mer enn en gang i året.

cc0sLykke

Det å få barn, og det å være lykkelig er ikke det samme. Kanskje tvert i mot. Som Dagbladet så greit summerte det: “Kort fortalt viser de fleste studier at mødre er mer misfornøyd enn fedre, at aleneforsørgere har det enda mer miserabelt, at babyer og småbarn er verst, og at hvert påfølgende barn mørkner hverdagen ytterligere”(kilde).

Neida, foreldre er nok kjempe lykkelige dem. Vi mennesker er eksperter til å fokusere mer på de gode tingene enn på de dårlige. Dermed kan de få gode opplevelsene – som barnets første smil og skritt, første skoledag osv – oppveie alt slit og all bekymring(kilde).

cc88Småbarnsforeldre er ikke særlig lykkelige, til tross for at de hadde et stort ønske om å få barn. Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livs-tilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før, forteller forteller lykkeforsker Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø. Årsaker kan være stress, mange oppgaver, søvnmangel, ungenes trassalder, bekymringer og det at de må omprioritere livet sitt. Forskning viser at opplevelsene man har sammen med egne unger heller ikke er spesielt positive. De ligger omtrent på samme nivå som å sitte på bussen til og fra jobben. Ting blir heldigvis bedre når ungene blir eldre, så man kan si at barna er en langtidsinvestering, sier Vittersø(kilde).

Når folk forteller meg at jeg aldri vil føle ekte kjærlighet uten barn:

For lykkelig?

Hvis du er i 20-årene, og i tillegg er barnløs, er du i følge forskningen av de lykkeligste i Norge. Det er kanskje problemet? Jeg savner ikke noe i livet mitt. Jeg savner ingenting. Hvorfor skal jeg få barn når jeg har det knall uten?

cc9Sosialt press

Slik jeg kjenner det nå er det sosiale presset om å få barn enormt. Selv i følge reklamen på youtube er jeg i målgruppen for bleie reklame. Folk jeg har gått på skolen med har en, kanskje to barn.

Tenk om det var slik at det som var normen i samfunnet var barne frihet, Slik at de som valgte å få barn var uglesett og måtte forsvare hvorfor de ville få barn. Da tror jeg de få som ville ha barn hadde tenkt seg nøye om. På samme måte blir vi som ikke vil ha barn tvunget til å tenke oss nøye om. Jeg har spurt venninner om hvorfor de vil ha barn. Jeg prøver virkelig å forstå. Jeg har lyst på å ha lyst på barn. Men nei. Jeg har like lyst på barn som jeg har lyst på en hest.

“Women without children are perfectly capable of being happy,” Skriver forfatter Elizabeth Gilbert “ What they’re often missing isn’t kids, but a society and a culture that values and respects them.”(kilde)

ddStatussymbol

Når vi snakker om samfunnet.. Hva er dette med at barn har blitt et statussymbol? Altså, helt fra fødselen av er det snakk om om man fødte uten bedøvelse eller med. Hvilket merke på trillevognen man har, og hvilket barn som er først ut med milepæler som det å gå og snakke. Så hvilken barnehage og skole barna går på, hvilke fritidsaktiviteter og klær dem går med. Mange har nesten ikke tid til barna heller. De settes i barnehagen, i skolefritidsordningen og andre aktiviteter mens foreldrene er opptatt på jobb og med sitt. Hvorfor fikk du barn sa du? Man skulle jo tro det var for å tilbringe tid med barnet.

Hva med familien din?

Dette er en av de punktene som er litt vanskelig for min del. Det å ikke få barn handler visst ikke bare om meg, det handler tydeligvis om resten av familien min også. Mamma hadde høvelig tårer i øynene når jeg forklarte mitt ståsted, og tok det opp omtrent ett år senere på nytt. Jeg måtte si at, Hey, jeg har sagt at jeg ikke vil ha barn. Jeg blir litt irritert også, det er ikke gøy å bli mast på hele tiden.

Det skal sies at er synd å ikke få se mamma og mormors kjærlighet til mitt imaginære barn, eller bringe slekten videre. Jeg har fantastiske gener og bør jo sånn sett la de gå videre. Når det er sagt så kan jeg ikke få barn fordi andre vil at jeg skal få det. Det er ikke de som skal gå gravid, føde, oppdra, være sammen med dem i sykdom og dagliglivet med mer. Jeg kjenner folk som har måtte ta vare på barnebarna sine fordi foreldrene ikke har vært i stand til det.. So, well, that backfired.

Om de i familien din savner noe (i dette tilfellet det at du får et barn/de får barnebarn) så bør kanskje de spørre seg om det er et tomrom i livet deres de trenger å fylle. Det som er helt sikkert er at det er ikke din jobb å gjøre de lykkeligere. Kanskje de bør få seg en hund eller noe..

cc3

Det begynner å bli på tide..

Denne har jeg å fått hørt, og tror mange i 20- 30- årene får. Jepp, det er denne biologiske klokka alle snakker om. Vi kvinner er ikke fruktbar for evig. Med årene blir eggene dårligere og risikoen for et barn som ikke er friskt større. Jeg har i mange år vurdert å få fryst ned eggene mine, men enn så lenge er dette ulovlig i Norge. Man kan dog få gjort det i våre naboland, og det er så og si vanlig i USA blant forretningskvinner og kvinner som leter etter den rette.

En slektning mente det var best å få barn i 20-årene slik at man ikke var for gammel når barna var vokst opp slik at man da var ung nok for å nyte livet og reise. Jeg bare tenkte med meg selv.. eventuelt at man ikke får barn i det hele tatt og nyter hele livet, og bruker pengene man ville brukt på barnet på reise og opplevelser?dd2Du blir en god mor/far!

Flere folk har sagt til meg at de tror jeg kommer til å bli en god mor når/om jeg får barn. Det er jo kjempehyggelig å høre, og det er noe jeg også tror. Jeg er jo tross alt et ganske fantastisk menneske 😉 Nei, jeg har fortsatt ikke lyst på barn.cc

Aldri si aldri

Det kan godt hende denne biologiske klokka som jeg har hørt så mye om begynner å tikke, eller at jeg lar det sosiale presset ta overhand. Kanskje blir jeg gravid og ikke ønsker å ta abort. Å velge å ikke få barn betyr ikke at man ikke kan få lyst på det. Man er fri til å velge. Ingen kan spå fremtiden, men du kjenner seg selv best.

Det er ingenting som er så irriterende som folk som avfeier valget ditt om å ikke få barn med et “aldri si aldri.” Respekter andres valg. Det er ikke ditt valg å ta, og med mindre noen har spurt deg er de sikkert lite interessert i å høre din mening om saken. I alle fall, uansett hva dine grunner er for å ikke få barn, er avgjørelsen reversibel i de fleste tilfeller. Det er enklere å få barn enn å kvitte seg med et du har fått. 😉

Barn på lån

Om du liker barn, men ikke vil ha dine egne har du like fult muligheten til å bli involvert i barns liv. Du kan være en snill gudmor eller gudfar, onkel eller tante eller “fille tante”. Du kan sitte barnevakt, ta barna med på tur osv. Du kan ha en boks hjemme med leker eller filmer kidsa kan låne når de er på besøk. Foreldrene vil nok sette stor pris på det!

Kroppen din etter fødsel

Wow, det slo meg at jeg ikke hadde nevnt dette i det hele tatt. I dagens samfunn er det stor fokus på kropp, og det er helt grusomt at nybakte mødre føler at de må sulte seg eller trene mye for å komme i form etter fødselen. Det et et unødvendig press og stress på noen som kun skal pleie seg selv og ha omsorg for en nyfødt baby!

Ja, du kan få alt fra bekkenløsning til strekkmerker. Veldig mange må sy “der nede”, mens andre får større plager, kanskje må de ta keisersnitt.

Jeg mener at kroppens utseende ikke skal hindre folk som ønsker å få barn å få det. Det er en liten pris å betale om man virkelig ønsker barn. For meg som ikke har lyst på barn er det bare et ekstra pluss å tenke på at kroppen min slipper den fysiske og psykiske belastningen.

Her kommer mannfolka lett unna, så jeg skjønner jo at noen menn kan sitte og mase på kjæresten sin om barn om hun ikke ønsker det. De er ikke de som må gå gjennom graviditet, fødsel og hormoner. De trenger i grunn bare å skyte ut litt sæd, så er deres jobb gjort. Kanskje noe å minne han på om dere ikke er i samme båt mht barn? Det er din kropp, og du bestemmer om du vil huse en baby!

Overbefolkning

Jeg synes det må nevnes at vi allerede er for mange mennesker på jorda. Å få barn er ikke viktig for arten, men for indivitet. Vi er allerede 7 billioner mennesker her, jeg tror menneskerasen klarer seg uten ditt bidrag. Just saying. Om man vil ha barn fordi man elsker barn, hva med å adoptere? <3dd0

Noen fordeler ved å velge bort barn:

Frihet: Du kan ha mer tid og penger til å gjøre det du drømmer om: få deg en ny eller bedre utdannelse, bygge en hytte, spille dataspill hele natten, dra på byen, lese en hel bok i fred en dag, eller hva enn du vil.cc2

Spontanitet: Du kan ikke bare bestemme deg for å dra til Paris en dag du har fri om du har barn. Vi snakker barnepass og mye planlegging. Jeg elsker å gjøre spontane ting og et barn på armen passer ikke inn i mitt bilde av min drømme tilværelse.

Kontroll over ditt eget liv: Når du får barn mister du en del kontroll over ditt eget liv. Barn kan også ha problemer. De kan blir syke, komme i ulykker, ha vansker på skolen osv. Du slutter aldri å være en forelder.

❤ Om du vil lese 100 grunner til å ikke få barn, ta en titt her. ❤

Jeg synes denne damen oppsummerte mye av det å være barnefri på en bra måte:

“If I had a child today, I’m sure I would love her more than I can comprehend. But I’m also pretty sure I wouldn’t love my life. I’m lucky. I have an extraordinarily satisfying life as a writer. My career is not just a career but an expression of the very things that define and nourish my existence. I could probably find a way to balance it all with the joy of motherhood but, to be honest, I don’t want to. That’s not an equilibrium I’m interested in finding. I love the spare, quiet rooms of my grown-up house. I love teaching and traveling and having long conversations with people I’ve never met and may never meet again. I love the idea of contributing to young people’s lives without being anyone’s mother, of feeding their souls in ways that mothers, by definition, cannot. And while it’s entirely possible that I don’t know what I’m talking about (this also applies to bungee jumping), I can’t think of anything more unfair than having a child for the sole purpose of finding out what I’m missing.”

Når alt kommer til alt, gjør det som er rett for deg og respekter andres valg.

Choose the life you want for yourselves and then make it happen to the best of your ability.

Hva er dine tanker rundt dette? Hvorfor vil du ha eller ikke ha barn?Takk for at du leser bloggen min! <3

60 gode påminnelser å ta med seg i livet

Riktig god dag kjære lesere.

Når man lever lærer man. Man suger til seg kunnskap og erfaringer.  Jeg synes ingen gode ord, visdom eller lærdommer kan sies ofte nok, for vi alle glemmer dem ofte bak hverdagslige tanker og gjøremål. Jo oftere man repeterer noe, jo oftere blir det prioritert i tankerekkene våre eller i underbevisstheten vår.

Her kommer en liste på 60 punkter jeg har skrevet til oss alle. Jeg synes de er fine å skrive bak øret og ta med seg i livet. Jeg håper du tar deg tid til å lese dem alle. De er på hver sin måte inspirerende, motiverende og styrkende.

Gode påminnelser

  1. Om noe er viktig for deg, stå for det, selv om det er upopulært.
  2. Om noe ikke er greit, si ifra. Ikke la folk behandle deg eller andre respektløst.
  3. Slutt å være alt for alle. Bruk tiden og energien din på de som betyr mest for deg.
  4. Vær deg selv. Gå din egen vei. Vær en leder. Vi lever i en verden full av følgere. Ikke vær redd for å skille deg ut. Du må ikke ha en A4-jobb, ha kjæreste, gifte deg, få barn, bil eller hund om du ikke vil. Design digg eget liv.
  5. Gjør du som du alltid har gjort vil du få de resultatene du alltid har fått.
  6. Et problem er bare en ny sjanse til å lære. Se etter løsninger.
  7. Å gi opp noe betyr ikke alltid at du er svak. Noen ganger betyr det at du er både sterk nok og smart nok til å gi slipp. Gir du slipp kan du gå videre.
  8. Uansett situasjon kommer livet og verden til å gå videre.
  9. Lær fra fortiden, fokuser på fremtiden og planlegg fremtiden.
  10. Du kommer til å feile. Gjør feil. Lær av det og utvikle deg selv.
  11. Le, gråt, vær glad og sint. Du er et menneske og det er ok å føle.
  12. Se etter det gode i alt og alle.
  13. Feir og sett pris på de glade og gode øyeblikkene – uansett om de er små eller store.
  14. Gi hjelpende oppmuntring og råd istedet for negativ kritikk.
  15. Vær hjelpsom når du kan.
  16. Føl regndråpene og solskinnet om det treffer huden din.
  17. Bli en bedre lytter. Snakk med menneskene i livet ditt – ikke til dem.
  18. Se det positive i en hver situasjon, men ikke ignorer det som er dårlig. Ondskap finnes i form av bla hat, sjalusi, uærlighet og respektløshet, og du kommer til å møte det, og du må takle det. Ser du verden med positive øyne er det lettere.
  19. Stol på instinktene dine.
  20. Spis mer mat som er laget fra bunnen av.
  21. Du kommer til å oppleve skuffelse og hjertesorg.
  22. Det er alltid noen som kommer til å baksnakke, disse og bitche. Haters gonna hate. Ikke vær en hater.
  23. Du er sterkere enn det du tror du er, og du kommer til å gjenoppleve det gang på gang.
  24. Vær trofast og lojal.
  25. Den som holder deg mest tilbake i livet er det selv. Spør deg selv “Hva ville jeg gjort om jeg ikke kunne feile?” Frykten for å feile er et stort hinder. Overkom det. Det er bedre å ha prøvd å feilet enn å aldri ha prøvd. Det handler ikke om å få en sjanse, men om å ta en sjanse.
  26. Ingen utdannelse er bortkastet.
  27. Gå inn for å ha et aktivt liv. 15-30 min bevegelse om dagen.01-IMG_6898
  28. Utfordre deg selv jevnlig.
  29. Elsk noen eller noe.
  30. Penger er ikke alt. Det er ikke slik at mer penger = mer lykke. Penger redder deg ikke fra smerte og sorg. Penger er det vi bruker for å spise, bekle oss og leve. Det er ingen tryllestav. Vil du føle deg rik, tell alle de vidunderlige tingene du har i livet ditt som penger ikke kan kjøpe.
  31. Skaff deg selvinnsikt. Finn de underliggende grunnene for evt problemer. Stille vann har dypest grunn.
  32. Det er så viktig å finne noe å gjøre som man trives med. Da gir jobben også motivasjon i form av tilfredsstillelsen av å få til det man gjør og å være en del av et fellesskap. En hobby eller sosial gruppe kan også gjøre underverk.
  33. Vær god mot seg selv. Det er det lengste forholdet du kommer til å ha. Sørg for at det blir det beste.
  34. Vær sårbar.
  35. Du vet ikke hvor viktig helsa egentlig er før du ikke har den lengre. Ta vare på den.
  36. Ikke stol på at utseendet ditt skal redde deg eller skaffe deg noe. Vi blir alle eldre.
  37. Kom meg unna forhold som du er missfornøyd med. Alle fortjener en ny sjanse,men ikke 3.
  38. Du kommer aldri til å bli perfekt, for perfekt finnes ikke. Du kan derimot bli bedre.
  39. Rydd, støvsug og vask nå og da.
  40. Du kan ikke forandre noen som ikke vil forandre seg.
  41. La ikke andre ta viktige valg for deg.
  42. bekymring er bortkastet tid/som en gyngestol. Det gir deg noe å gjøre men du kommer ingen vei.
  43. Har du lyst på junk, spis junk, men gjør plass til næringsrik mat også. Tør å smake på nye ting.37-IMG_6770
  44. Tro ikke alt du hører, men tro på det som får deg til å føle deg bra.
  45. Ikke vær redd for å innrømme at du tok feil eller at du ikke har kunnskapen som kreves.
  46. Ikke gjør deg avhengig av evt partner.
  47. Ta i mot eller be om hjelp og omsorg om du trenger det.
  48. Foreldrene dine gjorde sitt beste.
  49. Ikke vær redd for å bli eldre.
  50. Vær kreativ og barnslig. Slipp deg løs.
  51. Sett deg realistiske mål du kan nå.
  52. Det er ikke andre sin jobb å gjøre deg lykkelig, det er din egen.
  53. Om noen ikke liker deg er det deres problem, ikke ditt.
  54. Ikke lev for å tilfredsstille andre.
  55. Alle har rett til å ha sin egen tro og meninger, akkurat som du har.
  56. Vi ser ikke verden slik den er, vi ser den slik vi er. Alle ser ting på ulike måter. Prøv å forstå hvor andre kommer fra før du fordømmer.
  57. Gi kjærlighet og omsorg til de du elsker. Før du vet ordet av det er dem ikke lenger. Ring besteforeldrene dine,en venn eller en onkel.
  58. Rømmer du fra problemene dine vil de følge deg. Deal with it!
  59. Vær takknemlig for alt du har hatt og alt du har. det er alltid noe å være takknemlig for.
  60. Det er aldri for sent å starte – start nå. Just do it.

Q: Tanker? Noen punkter som traff deg?

Har du noen gode påminnelser å tilføye, gjør det i kommentarfeltet under. <3