Tirsdagen var jeg hos TEAM models og oppdaterte mitt comp card. Dagen etter sto en casting for tur.
Et comp card (også kjent som composite card) er et markedsføringskort for skuespillere og da spesielt modeller. De inneholder de siste og/eller beste bildene fra en modells portofolio og brukes som et slags visittkort i bransjen. Kortet inneholder også modellens mål, sko størrelse og navn på byrå.
Siden mine bilder er noe utdaterte tok vi noen nye, naturlige og “dagligdagse” bilder av meg i mine egne klær. Fotografen var ute etter en spesiell look og den looken måtte jeg bringe. Det kjentes at det var leeenge siden sist. Jeg følte meg litt rusten.
Dagen etter var mitt ny-printede composite card å finne i modellhylla. Et av fjeset mitt og ett av hele meg.
Jeg hadde en casting med en model scout fra et byrå i NY/Miami Onsdagen. En casting er for modeller som en audition er for en skuespiller. Det er et slags jobbintervju der clienten ser på deg/gangen/portofolioen din og ser om de vil ansette deg.
Det var andre modeller der også, mest “kids”. (Vi snakker 10.klasse og akkurat begynt på videregående.) En klagde over at hun var 22 år. Jeg er 25. 
I modellbransjen er det _gammelt_. Det er litt som fotballspillere. Vi jentene hadde høye sko og bikini i tilfelle de ville se kroppen eller caltwalken.
Scouten var kjekk. Han så ut som en gyldenbrun gresk gud. Han var brasiliansk og så ut som han var dregd ut av en undertøyreklame. Man ser ikke slikt her i Norge.
Jeg møtte han ikke i mange sekundene, men ble bla spurt om jeg hadde jobbet i utlandet før, om jeg fortsatt var så mange cm rundt hoftene og alder. Jeg ga svar så best jeg kunne i nervøsitetens navn. Kan ikke tro jeg gjorde dette 10 ganger om dagen når jeg var yngre og jobbet i Milano og London.
Han synes ikke jeg så ut som jeg var 25, så det var bra. Jeg slapp å kle meg i bikini og sprade over gulvet i hælene. Takk for det, for jeg klarte såvidt å holde balansen i de høye skoene. Hehe. Jeg ikke hvordan det gikk. Det var takk og farvell. Byrået får høre fra dem til uka. Spennende og litt skummelt. Kanskje mest skummelt.
Ønsker deg en fortsatt fin helg! Klem fra Liller <3
Q; Hva syns du om bildene?
Gullkjolen ble kjøpt i London og var så lang at den nådde bakkens,selv om jeg hadde høye hæler på. Det er ikke hver dag jeg opplever det mht at jeg er 183 cm høy
Cårejånni Enderud (bildet under) gjør styling på de største TV produksjonene som the Voice, Grand Prix, Gullruten, samt designer fantastiske klær og kostymer. Cårejånni var kjempehyggelig og karismatisk.
