Ikke alle gleder seg til jula – SF Overlevelsesguide

**Reposter dette innlegget. Selv om det er over tre år gammelt er det like aktuelt hver jul**

For mange er julen en tid for festligheter, glede og kos. Dessverre er det ikke slik for alle. For noen er julen den mest fryktede årstiden. Nytt år, ny jul og mange nye lesere som kanskje trenger akkurat dette innlegget enten det gjelder dem selv eller en kjenning.

Helt fra November får jeg høre fra noen venninner at de virkelig gruer seg til jul. Det er så ufattelig trist. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst, stress, press og depresjon. Les gjerne om det å være syk i sunnhetens navn. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbillt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det verste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nervøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulimi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den som sliter med bulimi kan feks ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Den som “bare” er på diett kan også kjenne det stikke i magen med tanke på juleferingen. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen? Det er det garantert. Og du er heller ikke alene.

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?” Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig komfortabelt å spise framfor andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kanskje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kansje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelses guide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kanskje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kanskje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising eller bulimi. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjons størrelse, mat type osv for seg selv. Det verste pårørende kan gjøre er å sette ytterligere fokus på maten slik at det blir enda mer vanskelig å spise.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager.

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen du spiste 24.12.2012,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den syke kan finne dette nedverdigende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynelig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat.

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt værre.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kanskje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres. Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt, med mindre samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker å få positiv tilbakemelding.

10. Utseende. Kanskje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munnfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig og jeg vet jeg ser ille ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet!

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskyldning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner du og din lege/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Kanskje er det å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe.

13. Andre ting enn mat. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, skriv takkekort, se en god film eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som værst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette. Lykke til. Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin advent,julaften og romjul. Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3

bloglovin

Kalori meg her og kalori meg der

“Hvor mange kalorier inneholder den oppskriften/matvaren? Om jeg hadde fått en tier hver gang noen spurte meg hvor mange kalorier en oppskrift har hadde jeg kunne kjøpt meg.. en veldig stor godtepose. Senest i går spurte en jente meg hva jeg spiste etter trening med påfølgende spørsmål om hvor mange kalorier det inneholdt. ALTSÅ. Jeg hadde mest lyst å rope “WHO CARES?” Altså, hvem bryr seg om hvor mange kalorier noe har?! Tydeligvis mange.

For meg er det uinteressant hvor mange kalorier noe har. Om jeg har lyst på det, så spiser jeg det. Å med utgangspunkt i “etter-treningsmat” er det meg likegyldig hvor mange kalorier noe har. Kroppen trenger jo næring FFS. Kroppen trenger protein, karobohydrater og KALORIER. Restitusjon FTW.alice
Ja, de skumle kaloriene. La meg ta et eksempel; om du har to ganske sunne yoghurter, der yoghurt nr.1 smaker “ok” og har 100 kalorier, og den andre er dødsgod og har 200, da tar jeg den siste. Livets kostholdsvalg skal jo ikke telles i kalorier. Om det skal telles etter noe må det være hvor godt det er, om det gir kroppen noe bra osv. Jeg er fult klar over at det finnes sunnere valg der ute når det kommer til mye av det jeg spiser, men jeg har valgt det jeg har valgt fordi de smaker best og jeg liker dem skikkelig godt.kalori3

Kalorier er ikke noe grusomt men bør unngå eller være redd for. Jeg kan skjønne hvorfor mange tror det. Det mange grunner til at kalorifrykten sitter i folk, som for eksempel de hundrevis av ukeblader som skriver om slanking, og samfunnets evige slankejakt tror mange at kalorier = fienden. “Vær forsiktig med den og den matvaren, for selv om den er sunn inneholder den mye kalorier”. -Høres det kjent ut?

Nei, kalorier er din venn. Om du har en bil med så og si tom tank, så kommer du ikke så veldig langt. Det samme er en kropp uten energi, eller kalorier om du vil. Ja, vi har glykogenlageret, og blir det krise kan kroppen “spise av seg selv” ved å omgjøre musklene dine til energi, men jeg går ut ifra at du nødig vil det. Muskler er jo “in” nå tross alt 😉 Jeg vil at min bil alltid har bensin å gå på til turen jeg har tenkt å ta.

Husker du når du var barn, og du aldri tenkte på fett, karbohydrater, proteiner og kalorier? Du bare spiste helt intuitivt når du var sulten eller hadde lyst på noe. Det er det jeg skulle ønske folk kunne vende tilbake til. Det er helt ok å prøve å spise sunt. Det skulle jo bare mangle, for man ønsker jo å gi kroppen bra brennstoff, men å la kaloriene ta valgene for deg… nei takk. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg håper du utfordrer deg selv til å ikke lese på kalorifortegnelsen når du velger produkter eller lager oppskrifter. Jeg synes det er på tide å ta valg fordi de smaker godt og gjør godt, ikke fordi de har lite kalorier. YOLO!yolo

 

Det verste med kaloritelling er at det hindrer deg i å få et genuint forhold til mat. Har du fokus på kalorier skiftes fokuset rask fra hvordan du spiser, til hvor mye du spiser. I stedet for å ta maten for det den er, livgivende næring og nytelse, går det mer over i en strikt og stressende måte å se på maten. Det blir nesten sånn at man ser maten som antall kalorier og ikke som bare mat. Stress går ut over fordøyelsen også, noe som i seg selv ikke er spesielt gunstig.

Kaloritelling kan overstyre kommunikasjonen mellom kropp og sinn, du vet, den kommunikasjonen som fungerte utmerket som barn. Heldigvis kan man lære seg opp til å lytte til kroppen når det kommer til når man er sulten, bør/må spise, når man er mett og hvilke matvarer som føles bra. “Den smultringen føles jo sinnsykt bra”. Hehe ja, alt med måte. Jeg tviler på at noen av dere lesere kommer til å hive dere over 20 smultringer om dagen, hver dag. Skulle dere nå gjøre det blir dere nå før eller siden lei eller mett. Et normalt avslappet OG SUNT kosthold har plass til noen smultringer. Et kaloristrikt kosthold vil kun gi angst om man plutselig skulle gå bananas. Jeg foretrekker å gå bananas uten dårlig samvittighet. <3

“Jammen jeg MÅ telle kalorier, fordi jeg skal slanke meg”. Bitch please. Å holde et øye med hvilke matvarer du spiser er viktigere for å forandre matvaner og satse på et holdbart vekttap. Dessverre selges ofte kaloritelling som den ultimate måten å gå ned eller opp i vekt på. Om legen din har sagt at du MÅ telle kalorier blir jeg litt overasket. Er det latskap som har gjort at legen din ikke kan lære deg om å spise sunn, naturlig mat? Har dere ikke en ernæringsfysiolog som kan helpe deg, eller sette opp en matplan?

En annen idiotisk ting med kaloritelling er at du bør veie maten om du skal regne ut kaloriene korrekt. AINT NOBODY GOT TIME FOR THAT. kalo

“Jammen det er apper som gjør det for meg” – åja, så du la inn 1 kyllingbryst på appen din, hva om kyllingbrystet ditt veier mer eller mindre enn det appen din har lagt inn som vekt på 1 kyllingbryst? Vips, så har du lagt inn 15 matvarer som alle har vært litt ukonkret og du har fått et 20% feilt svar på antall konsumerte kalorier. Good job.

Hvordan vet du akkurat hvor mange kalorier kroppen din trenger? “øøøh, jeg la inn høyden, vekten og alderen min inn i en slik kalkulator og fikk ut akkurat hvor mange kalorier jeg må ha hver dag”. Som du kanskje vet brukes 70% av energien vår på å holde kroppen i gang, enten du står opp av senga eller bare ligger i ro. De resterende 30% brukes på aktivitet og trening. Jeg blir svært imponert om Ola Nordmann klarer å gjette kaloriforbruket sitt på en dag. Noen dager går du mer, andre dager trener du og andre dager ligger du på sofaen. Skal man regne ut det hver dag for å vite hvor mange kalorier man skal spise? HALLO JA. Det er høvelig umulig (i alle fall veldig tidkrevende) å regne ut hvor mange kalorier du bruker hver dag. vet du ikke hvor mye du forbrenner hver dag er det ikke særlig vits i å vite hvor mange kalorier du spiser hver dag heller. Jeg vet 100 andre ting jeg heller ville ha brukt tiden min på enn å fiksere på det.kalori1

Kaloritelling er upraktisk. Det er ikke praktisk å telle kalorier resten av livet ditt. Kroppen er faktisk mye smartere en smarttelefonen din når det kommer til å regulere matinntaket, men du tenger bra matvarer om kroppen din skal fungere rett.

Alle kalorier er ikke like. Om noen spiser sjokolade for 1000 kalorier, i stedet for en ordentlig middag med like mange kalorier har de virkelig ikke skjønt det. Kalorier fra fett, protein, karbohydrater og alkohol har ulik effekt på metabolismen, hormoner og metthetsfølelse. Jeg kunne nok skrevet en hel avhandling om dette, men poenget er at kalorier i seg selv sier lite om hva en matvare eller et måltid er oppbygd av, eller hvor nyttig den er.

Når folk teller kalorier er det ofte fokus på mengder, kontra kvalitet. En håndfull mandler vil være mye sunnere og mer mettende enn ett par luftige hveteboller.

“Jammen, jeg går jo ned i vekt når jeg teller kalorier!” Greit nok dere slankere, studier har vist at kalori restriksjon fører til vekttap (no shit Sherlock). Det er naturligvis også derfor for eksempel 5:2-dietten bukes som slankemetode og virker. Grovt sett: Spiser du mindre enn du trenger over tid går du ned i vekt, og motsatt. Sjokk at du går ned i vekt når du faktisk sulter deg selv (“faster”) to dager i uka… come on.

Ja, så mister du litt fett, muskler og muligens litt beinmasse også – good job. Du må for guds skyld passe på å holde øye på kaloriene nå, så du ikke går opp igjen. Jeg vet ikke hva du foretrekker, men jeg vil heller spise 70-80% bra og ikke fiksere over tall og kalorier, enn å strebe for å få kaloriregnskapet til å gå opp for å holde fettprosenten nede resten av livet. Jeg har andre ting jeg synes er viktigere. kalori3

“Jammen…Om jeg skal spise hva jeg vil kommer jeg til å bli tjukk”. Gawd, den evige frykten for å legge på seg.. Det er mest sannsynlig noe i veien med hormonene dine, eller noe psykisk om du føler en trang til å sitte å trykke innpå etter du har spist nok. Metthetsfølelse signalene kan ikke fungere som de skal, eller du trøstespiser eller det som verre er. Du kan også ha matintoleranser, allergier eller bare en kroppstype som er genetisk belagt for å være “stor”. Mistenker du at noe av dette kan gjelde deg anbefaler jeg deg å få en time hos lege å ta opp dette. Det er ingen skam i å oppsøke hjelp og det kan være godt å få en bekreftelse eller en avkreftelse på om det ligger noe helsemessig til grunne. Mest sannsynlig, for folk flest, er det ikke det at de spiser for mange kalorier som er problemet, heller det at de spiser for dårlig mat og ikke beveger seg noe. Og det betyr ikke at du kun skal bevege deg og kun skal spise bra mat frøken. 😉 Her igjen kommer det elskede og hatede ordet balanse.kalori1

Til slutt, en liten utfordring: Dere kaloritellere, prøv å ikke telle kalorier i minst to-tre uker, og det samme gjelder dere som alltid sjekker kalori innholdet på matvarer. Hva med ta noe du liker, uten å sammenligne hva som er mest kalori lett?

Fri deg selv fra menneskeskapte strikte mat ideer. Jeg kan tro det er ekkelt å gi opp kontrollen dere føler dere har, men når dere kommer over kneika blir det mer en befrielse. You can do it!

 

Be G(O)OD

Leserpørsmål: Spiseforstyrret påske

En leser skriver: “Hei Liller! Nå som det nærmer seg påske er det sikkert en del lesere av bloggen din som kjenner et stikk av angst i magen. Påske betyr jo ofte mengder av påskemarsipan,kvikklunsj og smågodt i dunger. Din jule-overlevelsesguide hjalp meg hvertfall veldig mye. Har tidligere slitt mye med SF, er nå frisk, men sliter fortsatt med perioder med vel mye trening og konstante tanker om å måtte spise sunt. Kanskje du kunne re-postet guiden,evt skrevet en liten påskeguide, om du har tid/mulighet? Bare et lite tips,som jeg tror mange lesere villle satt stor pris på.”

Overlevelsesguiden det refereres til her er denne. Alle dere som har tanker som leseren min over burde virkelig ta en titt på den, for tipsene kan overføres til alle høytider og selskapeligheter.

Jeg kan ta noen korte konkrete tips bare for å svare deg på akkurat det du tenker på. Du er nok langt fra alene om å være litt stressa! Ja, påske betyr påskegodt. Påskeegg, påskemarsipan og påskefrokoster. Det er jo litt av “kosen” med påske, men er man litt “forstyrret” er det oftest mer pes enn kos. Så hva gjør du da?

Påskens overlevelsestips for de som trenger det

  • Alternativt påskegg: Si til de som evt skal lage deg påskeegg at du kunne tenkt deg litt alternativt påskegodt i påskeegget. Ikke regn med at dine kjære vet hva du liker og ikke liker, så kom gjerne med forslag. Sukkerfrie pastiller, nøtter, tørket frukt, klementiner, eller mørk sjokolade er godt de aller fleste “tør” å kose deg med. Er du skikkelig vanskelig å ha med å gjøre *knis*, kanskje du kan få et gavekort, en opplevelse eller et blad i påskeegget. Husk å takke og sett pris på giver. Det er ikke bare bare å skal prøve å glede noen som ikke er alt-spisende 😉
  • Lag sunnere påskegodt selv: Dette er en aktivitet du kan gjøre sammen med familie og venner, men pass på at du ikke blir hysterisk om noen for eksempel tilsetter noe du ikke ville tilsatt i oppskriften eller som pynt. Prøv å slapp av! Det skal jo være koselig å lage sammen, ikke en kaloriteller maraton. Prøv deg på ulik sjokolade, marsipan og lignende. Bloggen min er fulle av passende oppskrifter. Ta deg et dykk i arkivet!
  • Mal egg: Lag to hull i hver ende på egg og blås ut innholdet. Fest en tråd rundt en fyrstikk og putt inn i ene hullet. Mal så egget etter alle kunstens regler. Ja, påske handler ikke bare om mat/trening osv.
  • Lag eggedosis: Pisk opp egg med alternativ til hvitt sukker. Det er “påskete”, sunt og godt.
  • Påskefrokost: Ta med noe du tør å spise eller liker å spise til frokosten. Det kan være grovere brød, knekkebrød, speltlumper eller annet godt. Husk pålegg! Det viktigste for familien er jo ikke hva du spiser, men at du deltar på det sosiale og kosen med måltidet. Påske betyr egg og egg er sunt, så slapp av.
  • Hysterisk over plommen? Ikke vær det! Eggeplomme er skikkelig sunt og godt. Masse vitaminer og mineraler. Begynn i det små til du får i deg en hel plomme. tro meg, du blir ikke tykk eller noe av en plomme eller seks. Calm the f down.
  • Påskemat er egentlig sunn mat. Kylling, potet, grønnsaker, lam osv. Foreslå gjerne hva du kunne tenkt deg på middagsbordet, men tør å smak på nye eller “skumle” ting også. Skal du bli bedre på slikt er det veien å gå.
  • Påskegrill: Er man på skitur er det ofte vanlig å stoppe for å grille pølser. Prøv pølser med mer kjøtt, fisk eller maiskolber i folie. Kakao kan du lage sunt ved å bruke kakao, melk og alternativ til hvitt sukker. Litt brus, potetgull eller kvikk lunsj skader heller ikke. det er faktisk bare flott å fylle på med litt energi etter en tur.

Igjen, blir du skikkelig stressa så er du kanskje ikke så normal/frisk som du burde være og jeg anbefaler at du tar tak i problemene! Mat skal være en grei detalj i livet, ikke hovedfokuset.

Hva med treningen og sånt?

For noen betyr påsken treningsfri, ferie til en eller annen plass uten treningssenter eller at rutinene må forandres. For noen som er litt “fitnessforstyrret” betyr det ofte stress. Du MÅ ikke hvile om du virkelig ikke vil, men det er ikke slik at kroppen forfaller av en uke uten aktivitet. Hvile er like viktig som trening.

  • Aktivitetsfri: Om du kommer over det psykiske aspektet er det fult mulig å ha treningsfri og aktivitetsfri uten å få abstinenser. Min opplevelse av det er at det meste sitter mellom ørene om man blir urolig og får “lopper under huden”.
  • Tren: Om du ikke klarer å ha treningsfri, så ikke ha treningfri. Du kan godt gå en tur eller gjøre noen øvelser hjemme. Vanskeligere er det ikke.
  • Familie/vennetur: Lån en hund, en venn eller et familiemedlem og gå på tur i friskt påskevær. Godt å lufte tankene og få rørt litt på skrotten.
  • Lystbetonte aktiviteter: Det viktigste når man er usunt treningsavhengig er å bytte ut plikt treningen med lystbetont trening. SLUTT MED STRAFFETRENING! Prøv akebakken, skitur, tur i naturen (fjell,skog og mark), biltur eller hva enn. Gjør det du har lyst til. har du egentlig ikke lyst til noe som helst, så ikke gjør noe som helst, men ikke si nei takk til en koselig tur fordi du er redd for stoppet som kan omhandle grilling av pølser og kakao.

Viktigst av alt

Gi deg selv “lov” til å slappe mer av når det kommer til trening, aktivitet og mat. Du MÅ ikke spise sunt hele tiden. Ta meg som eksempel: Jeg spiser mye jeg ikke burde og godteri hver eneste dag. Det er verken sunt eller fornuftig kanskje, men hvorfor ikke? I det store bildet spiser jeg helt balansert. En flott mengde mellom sunn mat og usunn mat. Jeg har strålende hud, glansfult hår, sterke negler, har nok energi til en treningøkt her og der og sover som en baby. Jeg kan godt sitte omså hele påsken i sofaen å se på serier. Det betyr ikke at jeg lar meg selv forfalle, at jeg er usunn eller lat. Det betyr at jeg gjør som jeg vil. Det er jo påske. Det er ferie. SLAPP AV. Du lever bare en gang. Vil du virkelig vie livet ditt til strenge regimer og tvangstanker?

Leseren mine skriver at hun “tidligere har slitt mye med SF, er nå frisk, men sliter fortsatt med perioder med vel mye trening og konstante tanker om å måtte spise sunt.” -Frisk, men vel mye tanker og konstante tanker om å spise sunt? Dont think so! Selv om man er “friskemeldt” av den ene eller andre spiseforstyrrelsen trenger det ikke å bety at man er 100% frisk. Det viktigste er å være klar over egne tanker og handlingsmønster. Du må selv ønske å bli friskere, mer normal. Man vil jo kunne nyte høytider uten en stor klump i mage eller hals. Man vil jo at man kan spise litt “usunt” påskegodt om man vil det uten å føle et hav av skam og selvhat – eller ønske om å løpe ti mil.

  • Prøv å tenk positivt om deg selv, andre og situasjoner.
  • Utfordre dere litt lengre. Prøv nye ting! Tenk, dette klarer jeg!
  • Pust dypt ned i magen og tell til ti før du gir opp, klikker eller blir oppgitt.
  • Prøv å nyt. Nyt livet, været, alt det positive som er. Tillat deg å nyte å slappe av, smake noe godt og være deg.

Håper dette var til hjelp, motivasjon eller inspirasjon. Ønsker dere alle som sliter litt i påsken en skikkelig god påske! Takk for at du leser bloggen :*

Ideer om veien til et sunt kosthold

Du sitter kanskje å lurer på hvor du skal begynne når du vil spise sunnere. Mange av innleggene mine her på bloggen er skrevet for å guide og inspirere dere til å komme deg opp til neste nivå helsemessig via maten du spiser og drikker. Noen ganger er det viktig å ha direkte kontakt med profesjonelle til å hjelpe deg om du har alvorlige helseproblemer, allergier eller sykdommer. Ut over det er det mye du kan gjøre selv. Kroppen er et fantastisk maskineri. Kroppen din er veldig vis, og ofte kan du forbedre helsen din bare ved å lære deg å lytte til den og stole på instinktene dine når det kommer til valg av matvarer og aktivitet. I neste innlegg skal du få helt konkrete praktiske tips til hvordan du kan gå frem for å forbedre kostholdet ditt steg for steg. I dag vil jeg dele noen av mine tanker om veien til et sunt kosthold

Identifiser dine behov

Om du ønsker å leve sunnere eller få en bedre helse er det kjekt å vite hvorfor. Hvorfor vil du endre dagens tilstand? Vil du det fordi det er “in” og “alle andre gjør det”, eller er det noe mer dyptliggende?  Kosthold kan hjelpe kroppen din til å fungere optimalt. Kosthold kan også ødelegge helsen din. Hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det er ikke dine foreldre, legen din eller vennene dine som har hovedansvaret – det er deg. Så vær ansvarlig.

Det er mange ting å ta hensyn til. Har du leddsmerter er det kanskje lurt å spise mer omega 3. Fungerer hodet ditt ikke i det hele tatt etter du begynte på lavkarbo er det kanskje en idè å spise mer karbohydrater. Sover du dårlig? Skipp kaffen etter klokken 12.

Helsehindringer er ofte et signal fra kroppen at den er i ubalanse. Den gode nyheten er at kroppen kan lege og regenerere seg selv. det viktige er at du gir den det den trenger for å kunne gjøre det.

http://4.bp.blogspot.com/-uNQ8RsUk-KQ/UUaMHxqDJCI/AAAAAAAABQ0/tSzvkh_LCKg/s320/food+meme+12.jpg

Undervis deg selv. Lær. Bli ekspert på egen kropp. Vi er alle forskjellige. Det som funker for noen funker kanskje ikke i det hele tatt for andre. Det er ikke en diett eller en idè som er perfekt eller rett for alle. Observer – fordomsfritt – hva de ulike matvarene gjør med kroppen din. Noen fungerer best på et kosthold med enkle karbohydrater, andre må ha langsomme karbohydrater. Noen vil bare ha fet mat, mens andre føler seg uvel med tanken. Prøv å ha et åpent sinn. Legg bak seg alt du har hørt og lest. Det er din kropp – dine regler.

Når det er sagt så har vi alle behov for alle næringsemner. Proteiner, fett og karbohydrater. Jada, kroppen KAN lage energi av fett, men hvorfor gå over bekken etter vann? Kroppen (og særlig hodet) trenger karbohydrater enten fra grønnsaker, frukt eller stivelse/korn for å fungere helt optimalt. Men igjen, føler du at din kropp er annerledes – så vet du best. Du har som sagt hovedansvaret og kjenner deg selv best. Fett trenger vi også. Noen liker mye andre lite, men alle trenger essensielle fettsyrer på samme måte som vi trenger essensielle aminosyrer. Essensielle næringsemner er ting som kroppen ikke kan produsere selv, så vi må få dem fra kostholdet. Kroppen trenger også nok energi til å holde maskineriet i gang og til å utføre bevegelse.

Det første steget

Det første steget til en sunn diett (altså et sunt kosthold) er å starte med å tilsette naturlig supermat til det vanlige kostholdet ditt på en daglig basis. Det vil si vanlige sunne matvarer. Det kan være å inkludere mer frukt og grønt, drikke urte te, grønne drikker eller smooties. Bare det å få mer variasjon i kostholdet vil være bra.

Begynn der du er. Det er ikke alle som har begynt å spise fullkornsbrød i stedet for hvitt brød, og noen har aldri bakt med mandel- eller kokosmel. Noen tør ikke å prøve å bytte ut sukkeret engang. Du må jo begynne en plass. Bare det å bytte ut en sjokolade med en håndfull nøtter gir stor helsegevinst.

Å tilsette sunne ingredienser og matvarer sakte men sikkert gjør at de til slutt blir en del av hverdagen din om du gjør det over tid. Hvorfor? Fordi du vil føle deg bedre, sunnere og næringsmessig “mett”. Det er mange som spiser og spiser fordi kroppen er sugen på noe den mangler. Det kan for eksempel være vitaminer eller mineraler. Spiser du et variert kosthold får kroppen alt den skal ha, og mange mister da suget. Akkurat det gjelder ikke om man er en følelsesmessig spiser. Da er det følelsesmessige ting du er “sulten” på.

https://encrypted-tbn1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcSeDyLjfXv-JS8wYyNwFQvSJc_lmq1N-A4o2Quqm5pYQbuShWjK

Ja, for helse handler ikke bare om mat og kosthold. Tanker og følelser kan også spille inn på helsa og er MINST like viktig å ta seg av for å ha det bra. Noen ganger spiser man usunn mat for følelsesmessige grunner. Når man velger sunnere mat/kosthold må man naturligvis behandle følelsene som kommer opp når det usunne matvalget ikke spises. Er det alvorlige ting du har undertrykt med mat kan det være fint å snakke med noen profesjonelle eller folk du stoler på.
Det må sies at det finnes sunnere mat alternativer som vil lette overgangen fra det usunne til det sunne. Det er guiden min om alternativer til hvitt sukker et eksempel på, samt alle oppskriftene mine.

http://media-cache-cd0.pinimg.com/736x/f6/0a/12/f60a127c9c3d7762783a37df9c02fd62.jpg

Forandring må til

Om du gjør det som du alltid har gjort vil du få de resultatene du alltid har fått. Nei, du kan ikke leve på bare junk food, og ikke bevege seg og tro at du blir sunnere av den grunn. Vil du ha endringer må du gjøre noe annerledes. Og annerledes er det. Sukrin eller stevia smaker ikke det samme som sukker. Mandelmel gir ikke så bra bakst som hvetemel. Bytter man en ting med noe annet vil det være annerledes, men det virker som at mange forventer at det skal smake akkurat det samme som før og ha helt lik konsistens. Det er det ikke. Det er en vanesak, og du må belage deg på en omstillingsprosess. Det er kanskje rart eller kjipt i begynnelsen, men til slutt foretrekker du de nye smakene fordi du har blitt vant til dem. Vil du ha endringer du gjøre noe. Du kan ikke bygge hus ved å sitte å se på plankene og telle spiker.

Både og?

Jeg liker idèen om at man kan få i pose og sekk. Det er ikke slik at man skal føle at man nekter seg noe, eller sitter å savner noe på matfronten. Liker du pannekaker, så lag pannekaker! Hvorfor ikke bytte ut sukkeret? Bruke 50-50 grovt mel eller andre alternativer til hvetemel?

Du må ikke spise 100% sunt. Du kan naturligvis spise dessert i selskap og en pose godteri her og der. Det hele handler om balanse. Får du alt du trenger (vitaminer, mineraler, karbohydrater, proteiner, fett og fiber) fra “ordentlig mat” så er det plass til å spise næringsfattige ting også. Det ugunstige skjer når for eksempel godteriet tar så stor plass i magen eller kaloriregnskapet at det ikke er plass til annen mat som skal gi deg det kroppen trenger.

Jeg ville siktet meg inn på en fin balanse som passer deg. Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg har et 65% sunt – 35% usunt kosthold. Joda, jeg kunne så absolutt spist mye sunnere, men hvorfor skulle jeg ville det? Selv om jeg ikke spiser kun sunn mat så får jeg i meg alle næringstoffene jeg trenger, har perfekte blodprøver og normal kroppsvekt. Allikevel det er plass til både søtt og salte “usunne” ting til hverdags og i selskap. – Og det er helt ok. Jeg har ikke noe behov for å leve på et strikt kostholdsregime uten søtsaker. Jeg liker kaloribombene mine. Helse betyr også å ha det bra og avslappet mentalt, glem ikke det. Det stresset man utsetter seg for ved å skal følge en plan 100% er mer skadelig enn det å være mer baidback.

http://funny-pictures-blog.com/wp-content/uploads/2011/09/Nutrition-guide.jpg

Din smak og dine ønsker

Det er så mange kostholdsfilosofier der ute at det er til å bli forvirret av. Noen sier frukt er usunt(ekstreme lavkarbere) – andre spiser kun frukt(fruitarians). Noen spiser kun korn(makrobiotisk diett), mens andre skyr korn(paleo). Noen mener man skal bare spise oppvarmet mat, mens andre vil ha rå. Noen lever på fett og protein,mens andre kun spiser karbohydrater. Noen spiser masse dyreprodukter, mens andre ikke rører noe. Alle har en mening, alle høres overbevisende ut og de fleste har en eller annen studie som bygger opp under deres filosofi.

http://weknowmemes.com/wp-content/uploads/2012/12/yeah-science-bitch-meme.jpg

Fri deg fra andres kostholdslover.

Ja ditt kosthold er ditt kosthold. Om du ikke liker jordbær skal du vell ikke spise jordbær uansett hvor sunt eller godt andre synes det er. Finn ut hva din kostholdsfilosofi er. Hva tiltaler deg? Ta frem tankene om hvorfor du vil endre på noe. Vil du bytte de kaloririke produktene med mer kalorifattige? Prøv å bytt ut rømmen med kesam. Liker du å spise mye mat, eller lite mat? Liker du ikke å spise frokost? Vil du spise mange små eller få og store måltid? Kostholdet skal jo fungere i praksis og i din hverdag. Hva ønsker du å oppnå? Nei du kan ikke spise 3000 kalorier om dagen i overskudd om du vil gå ned i vekt. På samme måte kan du ikke spise som en spurv å tro du skal klare å legge på deg. Uansett diett er det _stort sett_ antall kalorier som teller mht vektforandringer – ikke hvilken kostholdsfilosofi du følger. Du blir heller ikke sunn av å spise bare søppel pluss et eple om dagen, på samme måte som du ikke blir usunn av å spise en bolle i et ellers bra kosthold.

http://treasure.diylol.com/uploads/post/image/197191/resized_dwight-schrute-meme-generator-an-apple-a-day-keeps-the-doctor-away-false-fruit-is-not-a-sufficient-substitute-for-good-health-c86e36.jpg

  Hva er dine tanker om veien til et sunnere kosthold?Takk for at leser bloggen!

Jeg vil utfordre dere som tror dere er friske og dere som vet dere har et spiseproblem

Noen ganger kommer jeg over en kommentar eller en artikkel om dietter, mat, spiseforstyrrelser eller lignende som setter tankene i gang og gir meg bensin på bålet skrivemessing.

blDet er så sykt mange folk der ute som er opptatt av innholdsfortegnelser, kalorier og kaloritelling, “ren mat”, rette ingredienser og ekstreme dietter. Jada, det kan jeg si – jeg som faktisk ofte blogger oppskrifter som oppsøkes og slukes av nettopp disse folka. Det er kanskje derfor jeg føler for å skrive noen ord. Jeg vet at mange av dere sliter med dette, og jeg vet at mange ikke vet at de selv sliter med det. Om jeg kan hjelpe bare èn av dere til å åpne øynene deres er dette innlegget verdt det!

Det jeg vil fram til i dagens lille tankespinn er å utfordre dere litt. Ja, når det blir viktigere for deg at all maten er for eksempel steinalder-vennlig, kalorifattig eller uten det ene eller det andre, uten at du MÅ være opptatt av det på grunn av allergi, ja da er du faktisk litt fanatisk. Jeg mener egentlig veldig fanatisk, men ordet litt får det til å høres litt mildere ut.

Har du blitt en av disse som kanskje har glemt matgleden og nytelsen litt til fordel for tall, ingredienser og det påståtte rette? Hva er egentlig rett? Har du lest en plass at fett er farlig, eller at fett er “the way to go”? Må all mat være økologisk? Livredd for kunstig søtning? Livredd sukker? Jo mer fett jo bedre? Har alt på matfronten blitt “enten eller”?

Kanskje er du spiseforstyrret uten å vite det selv. Ja, for du kan være syk uten å ha fått det med deg. Tror du alle spiseforstyrrede har vært hos legen for å få en diagnose? Oftest er jo legen siste stopp etter mange år med plager. De aller fleste lever jo i sin egen lille verden og oppsøker ikke råd eller hjelp før andre tvinger (eller oppfordrer) dem. Ikke alle er så heldige at de har venner eller familie som er tilstede, eller som tør å si ifra heller. Det er kanskje der jeg kommer inn? Om du følger deg veldig truffet der du sitter med brokkolien og eggehvitene dine, kanskje det kan gå opp et lys for deg. 🙂

bl2Det er vanskelig å se seg selv utenfra, og særlig når man har laget seg en illusjon om at det man gjør er normalt. Omverdenen er jo oftest en slags rettesnor på hva som er normalt og unormalt. Slik blir det derfor skummelt når man sitter å tråler nettet for diett tips, kalorifattige oppskrifter og produkter osv. Om du bare omgir deg med blogger eller folk som har den tankegangen eller væremåten i forhold til trening og mat, virker det jo som at det er det normale, og selv om du da faktisk er fanatisk virker det som det er normalt.

Jeg sier ikke at det er fanatisk å ønske å ta vare på seg selv, og spise sunt osv, men folk har en tendens til å strekke den litt for langt. Være litt sunnere. Prikke inn formen litt til. Komme inn i buksa litt raskere. Spise 100% paleo for å optimere crossfitten osv. Ha en såkalte drømmekroppen – som oftest har sin opprinnelse et i-hjel retusjert bilde. Godt nok er liksom ikke godt nok. Man vil ofte være best. Sunnest. Mest mulig fit. Ha svært synlige mageruter selv om man er ikke er genetisk disponert for å få 6-pack uten drastiske tiltak, akkurat som det er et mål i livet.

Å være sunn i mine øyne er å gi kroppen det den trenger av alle næringstoffer – sånn omentrent i alle fall.  Så kan man godt kose seg med godteri eller annet snacks utover det – om man har lyst. Ja godteri. Jeg for min del spiser godteri, for øyeblikket fløtekarameller, hver dag. Og desserter, hver dag. Ja, jeg er fult klar over at det ikke er 100% sunt, men så lever jeg ikke kun på det heller. Det kommer i tillegg til et variert kosthold med nok næringstoffer og kalorier. En av grunnene til at for eksempel myndighetene vil at man skal begrense sukker er jo at det ikke gir noen næringstoffer og det tar plass til annen mat slik at man kan bli feil- eller underernært. Om man har et variert kosthold som gir deg alt man trenger, hvorfor skal man ikke kose seg med godis om man har lyst på? Hvorfor skal man ikke spise kake på selskap? Skal man få dårlig samvittighet om man spiser en pommes frites eller ti? Oh hell no.

Nei, jeg sier ikke at man ikke kan kose seg med vanlig mat. Du kan kose deg med en drue, riskake eller en tallerken usøtet havregryn om det er det som gjør deg happy. Du kan også lage de nydeligste oppskrifter sukkerfrie, det er jo bloggen mitt et godt eksempel på. Nekter du deg å spise ting du virkelig har lyst på, DET er tragisk! Du lever en gang. Ett liv. Hvorfor ikke nyte det livet har å by på? YOLO 😉o0800060011442873408

Det jeg prøver å formidle er at du KAN spise “usunt”, altså det du tror er usunt, uten å være usunn. Du kan spise hvitt brød uten å legge på deg, ja du kan til og med spise en hel kake alene. Det viktige her er balanse over tid. Jaaa, balanse. Det magiske ordet alle snakker om, men ikke alle vet hva er eller får has på. Ja, for kroppen kjenner nødvendigvis ikke forskjell på 60% sunt og 100% sunt. Kroppen trenger det den trenger av vitaminer, mineraler og kalorier – så er den happy. Hodet, det er en annen sak. Kanskje føler du deg ikke sunn nok, selv om kroppen har det brillefint. Tankene har jo SÅ mye å si.

Jeg for min del synes ikke det er sunt (eller balansert)  å telle kalorier, å være redd for å få i seg visse matvarer eller næringsemner, eller bli hysterisk om man skal i selskap eller ut å spise. Nå er fortsatt allergikerne ekskludert, de MÅ bry seg! Blir du hysterisk om du spiser alt for mye en dag eller to? Føler du deg uvel når du får vite at det var sukker i det du akkurat spiste, men hadde det helt fint før du fikk vite det? Tvangstrener du før eller etter selskap? Når var sist du spiste slikkeri eller potetgull uten å føle at du virkelig unnet deg det, eller hadde fortjent det? Husker du hvordan det var når du var barn? Da spiste man det jo bare fordi det var godt! Savner du ikke å ha den “whatever”-følelsen mht mat igjen?

Jeg skal ikke sette noen i bås her,  men reagerer de rundt deg, som familie eller venner, svært negativt eller med bekymring på matvanene dine? Setter kostholdsfilosofien din en stopper for sosiale sammenkomster eller reiser eller føler du selv at det hele har gått litt langt? – kom deg til legen og vær ærlig om det.  Nei, det er ikke normalt, og det kan føre deg ned en vei det er vanskelig å krabbe seg opp fra. NB: Ikke alle som er på ekstreme dietter er syke, men det lar jeg bli mellom deg og legen din. Er du i tvil – oppsøk hjelp.

Jeg vil oppfordre både dere som hevder dere er friske og dere som vet dere har et problem. Dere som er treningsglade, spiser sunt og dere som liker å teste dietter. Dere som går på evige slankekurer, detoxkurer og er livredde sukker. Dere som har eller har hadd spiseforstyrrelser, og dere som ikke er helt sikker på om dere har tatt det litt for langt. Utfallet av punktene under kan gi deg en god pekepinn på om du har et forstyrret forhold til mat og kosthold:

  • Dra ut på restaurant å spis favoritt retten. Du har kanskje innbilt deg selv at favorittretten din er salat uten dressing? NEPPE. Hva likte du aller best når du var barn? For min del var fritert hel kylling med pommesfrites og dressing på salaten standard. Alt i sursøt saus er også dødsgodt.
  • Kjøp deg en digg is og nyt den – uten å instagramme den. Ja, ikke den isen med minst kalorier altså, men den du går å sikler på hver gang du går fordi is-disken og ikke kjøper is fordi det er “så usunt”. Den isen.

  • Slutt å tell kalorier om du gjør det. Aint nobody got time for that.
  • Ikke tren eller beveg deg tvangsmessig, med mindre du har tenkt å støvsuge eller vaske huset – det er jo alltid greit å få et rent hus.
  • Kjenn at mat er godt og gjør godt – ja for det er jo egentlig så sinnsykt godt! Masse smaker i munnen! Det å kjenne at kroppen har masse ekte energi er også himmelsk!
  • Fram med potetgull og dipp. Alle har et favorittpotetgull – også du! Dipp lager du enkelt (og jada, sunnere/lettere også) av kesam orginal og en pose dipmix. “Jammen, dipmix inneholder sukker…”bl33
  • Smak på de ulike smakene i en saus. Noen har blitt livredde saus ser det ut til. Tørr kylling og enda tørrere ris. Våg å smaksette maten med noe annet enn krydder. Den siste uken har jeg smakt en haug av nye sauser. Vi snakker peppersaus, kaperssaus, og smørsaus. Alle var nydelige og garantert fulle av både det ene og det andre. Jeg har enda ikke mistet tennene pga sukkeret eller blitt smellfeit av fettet til tross for treningsfri – og det blir ikke du heller. Calm the f*** down.
  • Bak en av dine favorittkaker med smør, hvetemel og sukker, og inviter på kaffeselskap. HVA? Ikke bytte ut smøret med kokosfett, hvetemelet med mandelmel og sukkeret med sukrin?! Er itte det fali`?

bl4

  • Inviter seg selv på middag til feks bestemor eller en annen i familien. Om du har spiseproblemer, og de har fått det med seg, spør de kanskje hva du vil ha å spise? Svar at du har lyst på akkurat det dem lager. Det er det samme for deg. Ferdig med den saken. Så nyter du hva enn dem serverer.
  • Utfordre deg selv på egen hånd! Livredd for smør? -Smør smør på brødskiva! Livredd for brød? -Bak et brød lavkarbo, på fullkorn eller hva enn du tør å prøve. Alle må begynne en plass. Livredd for sukker? -Prøv en ts sukker i baksten, eller bestill karamellpudding til dessert på restauranten du skal på. Du skjønner opplegget? Gjør det du ikke tør eller tror du ikke vil. Det er en smakfull verden utenfor kesam med Fun-light saft.
  • Spør/våg å vær sårbar. Dette er kanskje det mest såre oppfordingen å følge. Sett deg ned med noen du stoler på, feks en i familien, og spør hva dem synes om dine matvaner. Synes dem at de er ok? Er de litt ekstreme? Er dem bekymret for deg, din helse eller matvanene dine? Er det noe de kanskje skulle ønske du kunne forandre eller gjøre? Åpenhet er viktig, og det kan løse mange ubesvarte spørsmål og grunnløse bekymringer.
  • Ikke gi opp: Ja, er du ikke frisk er det helt for jævlig å skal gjøre disse utfordringene, men vet du hva? Prøv! Prøv og klar det, eller prøv å feil helt til du klarer det. Ja, du kommer til å klare det til slutt! Hver gang blir det bitte litt enklere. I belive in you, so you belive in yourself!

Om du mener at du ikke har et problem, men ikke klarer eller “vil” ta oppfordringen…vell, kanskje er du ikke så frisk som du skal ha det til. Punktene burde ikke være noe problem å gjennomføre for noen som er helt frisk og uforstyrret. Noe å tenke på..?

Q: Føler du deg truffet? Hadde punktene over vært utfordrende for deg? Tar du oppfordringen? 🙂Takk for at leser bloggen!