Panikk for julens mat og inaktivitet? Slik overlever du!

Silje spør: “Kan du poste de innleggene igjen om råd om julen osv. Mener å huske du skrev noe tips/råd i fjor om det?”

– Naturligvis kan jeg det. I fjor postet jeg en “overlevningsguide” for alle som har et forstyrret forhold til mat og/eller trening, alle som elsker å trene og spise sunt, treningsnarkomane, de som er spiseforstyrret, eller rett og slett har blitt litt vell fanatisk. Den var ment til å oppmuntre, hjelp og inspirere til en bedre jul. Tema er like aktuelt i år. Jeg har redigert innlegget og utvidet det litt. Ta deg tid til å lese og dele dette! <3

For mange er julen en tid for festligheter, glede og kos. Dessverre er det ikke slik for alle. For noen er julen den mest fryktede årstiden. Nytt år, ny jul og mange nye lesere som kanskje trenger akkurat dette innlegget enten det gjelder dem selv eller en kjenning.

Helt fra November får jeg høre fra noen venninner at de virkelig gruer seg til jul. Det er så ufattelig trist. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst, stress, press og depresjon. Les gjerne om det å være syk i sunnhetens navn eller  innlegget “kunsten å spise usunt“. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbilt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det verste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nervøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulimi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den som sliter med bulimi kan feks ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Den som “bare” er på diett kan også kjenne det stikke i magen med tanke på juleferingen. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen? Det er det garantert. Og du er heller ikke alene.

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?” Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig ukomfortabelt å spise framfor andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kanskje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kanskje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært og meget interessant emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelses guide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din eller kjæresten din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen, treningsfri og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke eller fanatiske går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kanskje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kanskje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise, eller hvor mye du kunne tenkt deg å være i aktivitet osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising, bulimi eller tvangstrening. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjonsstørrelse, mattype, muskler osv for seg selv. Det verste pårørende kan gjøre er å sette ytteligere fokus på maten slik at det blir enda mer vanskelig å spise, eller gi deg dårlig samvittighet.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager. Faktisk det å smøre seg inn med bodylotion etter en dusj synes jeg selv er veldig bra. Da får man kontakt med kroppen, gir den omtanke og berøring. Så lite kan gjøre så mye!

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen eller smørklatten i grøten du spiste 24.12.2013,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede eller vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den treningsavhengige vil kanskje prøve å gjøre sit ups på badet eller lignende. Ta det opp i en rolig stund, ikke stå utenfor for å “ta” vedkomne. Den syke kan finne dette nedverdigende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynlig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat, sunnhet og trening. Julen er en tid for kos, ikke for å opplyse om antall kalorier i en pepperkake. Come on 😉

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. “Du spiste jo det og det før..” Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt verre. Bruk hodet.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket, eller om dagens planlagte treningsøkt blir forstyrret, forflyttet eller avlyst. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut. Calm the fu*k down.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 (eller 10) timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kanskje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Tro kan flytte fjell, så ha troen på at dette skal gå HELT fint! Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres. Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang og nekte å røre det som serveres. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. En plass skal man begynne. Ja, dette gjelder også dere som går på “fitness dietter” og andre dietter. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket, de er redd for vektoppgang eller “ødelegge formen” osv. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt med mindre tidligere samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker slik “positiv tilbakemelding”. Noen føler i utgangspunktet at “alle” ser på at man spiser det og det. Man trenger ikke ytterligere fokus på det med en kommentar som bare forsterker det. Da er det bedre å ignorere vedkomne og heller konsentrere seg om sin egen mat eller et nøytralt samtaleemne,

10. Utseende. Kanskje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. ( Ja, de fleste som er sykelig opptatt av trening eller mat ser helt normal ut. Man trenger ikke være muskelbunt, ha magemuskler, være sykelig tynn eller tykk for å være syk. ) Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munnfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten ok folk kan snakke om det bak ryggen din eller være bekymret eller spekulere. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig/for lite kroppsfett/treningsavhengig og jeg vet jeg ser ille/unormal ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du ( og de!) vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet!

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskyldning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner/trenings begrensning du og din lege/PT/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying, tvangstrening osv. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol. Ikke legg ut på en joggetur som “straff” om du spiser noe uplanlagt eller usunt. Trening skal være lystbetont ikke tvangspreget.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Hva gjorde de når de var små? Hadde besteforeldrene dine levende lys på juletreet? Kanskje er det som gjør jula så fin å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe. Det finnes faktisk en verden der ute, med andre ting enn mat og trening!

13. Andre ting enn mat og trening. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat og trening å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, hugg juletre, skriv takkekort, se en god film, dra på fest eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som verst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette enten det er bevisst eller ubevisst. Lykke til. Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin advent,julaften og romjul. Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3

bloglovin

Kunsten å spise USUNT

I helga hadde jeg litt ekstra kos på menyen; pommes frites. Det var sinnssykt godt. Jeg tror faktisk ikke jeg har møtt èn eneste person som ikke liker pommes frites. Ja, for de fleste liker det, men de fleste unngår det også som pesten. Nå tenker jeg på de av oss som er over gjennomsnittet opptatt av trening, helse og utseende – mange av oss i dagens samfunn med mange ord, og de fleste som leser dette.

Det er slik at de sunne bare blir sunnere, mens de usunne blir enda mer usunn. Idag vil jeg henvende meg til de førstnevnte, super sunne Kari og Ola Nordmann. Altså, missforstå meg rett. Jeg spiser ganske sunt selv, og jeg oppfordrer til å teste ut nye kostholds filosofier og matvarer. Jeg satser på omentrent 70% sunn mat og 30% såkalt usunn mat eller snacks i mitt kosthold. En grei balanse som jeg trives med og som tilfredsstiller meg næringsmessig og “søtsugmessig”. Hehe. Greia er at det er en hårfin linje mellom den sunne linje og spiseforstyrrelsen Orthorexia. Den går i bunn å grunn ut på å ha en usunn besettelse for å spise sunn mat. Og med sunn er det det vedkommende selv mener er sunt eller kvaliteten på maten.

Så når slutter kostholdet å være sunt, og når begynner det å bli “for sunt” i retning orthorexia?Bilde lånt hos http://uthmag.com

Det er utrolig mange som skyr konkrete matvarer eller matgrupper i “sunnhetens”, spiseforstyrrelsens, eller diettens navn. Greit nok at for eksempel pommes frites ikke er verdens sunneste tilbehør, men så spiser du det jo ikke hver dag, hele uken, hver uke heller. Skal det ikke være rom for slikt i et balansert kosthold uten om spisedag, uten å kalle det en utskeielse eller få dårlig samvittighet over å ha spist det?

De fleste trening- og kostholdsopptatte spiser kjempe sunt i mine øyne. Det er mye kesam, cottage cheese, yoghurt, kornblandinger, rene kjøttstykker, fisk, karbonadedeig, grønnsaker, egg, grovt brød (eller kanskje helst lavkarbo proteinbrød?). Noen gommler proteinfluff i stedet for godteri, mens andre planlegger måltidene sine oppveid, kaloriberegnet og fordelt i matpakker. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er usunt – tvert i mot. Om alle hadde spist slik som dette hadde vi mest sannsynlig blitt kvitt mange av livsstilssykdommene vi har i dag som kommer av overvekt og feil mat. Problemene oppstår for eksempel om man begynner å spise svært ensidig. Det kan over tid gi mangelsymptomer eller underernæring, men du tar jo multivitaminen din, så du er vell trygg, sant? Hva skjer om du blir veldig opphengt eller opptatt av at maten din skal være sånn og sånn? Er kostholdet ditt lite fleksibelt?

Hva har skjedd om man ikke klarer å spise eller nyte annen mat som du, coachen eller media har stemplet usunt? Hva skjer om tanken på å spise hvetemel får deg til å svette, eller når noen spør om du vil ha kake laget med vanlig hvitt raffinert sukker? Vanlig hvitt sukker rører du jo aldri. Om brødet mammaen din lager inneholder alt for mange karber, eller er for lyst? “Loff er jo SÅ usunt!”  “Korn skal man jo egentlig ikke ha uansett siden huleboerne ikke spiste det”. Linser er også fy-fy for oss huleboere, men er du veganer er det en fin kilde til proteiner. Fedon sier dessuten tommel opp til både bønner og linser, men så var det de karbohydratene da… Ja det skal ikke være lett å sinne frem i kostholdsjungelen. Det er vell egentlig bare å velge en kostholds filosofi og holde seg til den? For da gjør man jo noe rett og er sunn, sant?

“Kjøpt syltetøy inneholder for mye sukker.” “Melk er bare for kuer.” “Kunstig søtning gir deg kreft”. Ja, jeg kan fortsette i en evighet. Du har selv sikkert en god del kostholds filosofier du har hørt om, eller følger enten det er bevisst eller ubevisst. Vi suger alle til oss informasjon både her og der. Det er ikke til å unngå. Du er i faresonen om en stor del av livet ditt går til planlegging, matlaging og tanker om mat, å unngå sosiale situasjoner og når angst, frykt eller skyld driver deg til å opprettholde det ideelle kosthold – hva enn det måtte være.

Om du finner deg selv i en “alt eller ingenting”-tankegang er det kanskje på tide å ta ett oppgjør med seg selv, eller kanskje ta et skritt tilbake. Er det slik at det ene utelukker det andre? Må du spise akkurat det og det for å nå trenings målene dine? Er det SÅ viktig å følge dietten at du lar det gå ut over sosial omgang som familiemiddager og vennebesøk? Jeg vet mange fitness utøvere opplever dette, men du er vell ikke på konkurransediett er du vell? Så hvorfor utsette deg selv for et slikt kjør?

Er du kanskje blitt litt….hysterisk? Litt for opptatt av sunnhet? Du synes helt sikkert ikke det, men hva sier familien din om saken? Venner? For alt du vet har hobbyen eller interessen din blitt en besettelse. Det er vanskelig å se slikt selv. Ikke vær redd for å spørre eller oppsøke hjelp. “Familien har jo ikke peiling. De tror proteinpulver er dop.” Vell, kanskje du kan høre med legen din, eller få henvisning til psykolog eller ernæringsfysiolog? De har sikkert litt peiling.

For det er slik at mat er mer enn bare næring. Det er sosialt, det er godt, skal nytes samtidig som det skal gi energi til dagens gjøremål. Et normalt balansert kosthold har, eller burde ha, plass til både det ene og det andre. Ja – både brokkoli, torsk og pommes frites. Og nei, du blir ikke syk, ufit, dvask eller tjukk av en porsjon( eller en hel pose) med potetgull, eller annen slags “junk food” ett par ganger i måneden. Med mindre fastlegen din sier at du må holde deg unna _alt_ av konkrete matvarer, selv en liten porsjon, så ok, men det er som oftest i hodet det sitter.Bilde lånt hos http://clinicaesportivajaneteneves.blogspot.com

Sitter du å lukter og “sikler” på maten du nekter deg selv å spise, mens du sitter å spiser “din egen” mat? Sier du at du “ikke liker” eller “ikke tåler” det og det, selv om du egentlig både liker og tåler det? Om du kjenner deg igjen bør varsel lampene lyse. Dette er en mer spiseforstyrret enn normal atferd. Mange bruker maten som en distraksjon for å unngå å ta tak i andre problemer som angst eller sorg. Om du føler at maten kontrollerer livet ditt, oppsøk hjelp. Det verste som kan skje er jo at du får hjelp til å bli sunnere, og det var vell det du var ute etter i utgangspunktet? 😉

Dere andre som ikke er helt der, men allikevel føler en veldig strikt spiseplan eller kostholds filosofi uten rom for konkrete matvarer eller mat, prøv å slapp litt av. Det er så mange jenter og gutter som kaller seg sunn, men ikke kan, vil eller tør å spise normalt, eller nyte “forbudt” mat. Hvor sunt er det? Det høres både stressende og tragisk ut spør du meg. Nå sier jeg ikke at du skal boltre deg i junk food 24/7. Jeg sier heller ikke at du skal tvinge i deg noe du ikke har lyst på eller liker. Jeg vil heller utfordre deg til å se på hvorfor du ikke har lyst på, eller ikke liker det. Du elsket det kanskje før? Hva har forandret seg? Prøv å utfordre deg ved å spise den “forbudte” maten og se at ingenting ille vil skje med helsa di. Ja, du vil nok kjenne  på noen ubehagelige følelser, men da vet du at du er på rett vei.

Det finnes en balanse og den balansen er det mange som sliter med å finne. Det blir ofte alt eller ingenting. Det viktigste er at du er lykkelig, og ikke føler at ditt valgte kosthold hemmer livet ditt eller øker stressnivået ditt. Kostholdet skal gi deg nok energi og næring slik at du holder deg kvikk og frisk. Ut over det kan du med god samvittighet spise en helt vanlig sjokolade i stedet for proteinbaren din, eller pommesfrites i stedet for speltlumper. Ta deg et kakestykke eller litt is til dessert etter familiemiddagen.Utfordre seg selv litt om du ikke klarer tanken, eller synes det er vanskelig. Våg!

Det er ikke sunt å være for sunn, men for mange er det en kunst å spise usunt. Nyt livet, og spis bra, men lev. Ikke glem at livet handler om å samle minner og erfaringer. Om vi ikke deltar i livet og suger til oss gleden av vennskap, reise og ja, god mat, hva slags nytte har da all den sunne spisingen eller dietten?image

Har du tanker om dette, legg gjerne igjen en kommentar :*Takk for at leser bloggen!

Oppdatering trening/kosthold + kostholdsfanatisme på reiser

Hellu! Hvordan går det med dere? Jeg har vært “litt” fraværende på bloggfronten i det siste. Det er fordi jeg har jobbet grusomt lange dager. Jeg har rett og slett verken hadd overskudd eller tid. Eller, det vil si, jeg har ikke prioritert det. Jeg har nemlig troen på at man kan TA seg tid til det man ønsker å gjøre mest. Lesing av andres blogger og oppdatering av bloggen har dermed blitt vell nedprioritert til fordel for søvn og spising, noe som naturligvis er viktigere. Det skal dog sies at jeg har savnet dere, og det er koselig at mange ville være med å vinne Iherb shopping. Les mer om Giveawayen her.

Jeg har faktisk hatt treningsfri også, i godt over en uke! Har ikke prioritert det heller, men fikk meg 45 minutter yoga Mandagen. Det var faktisk veldig deilig. Dere vet det kanskje ikke, men jeg gikk på yogakurs 2 ganger i uken i et helt skoleår på videregående, og jeg reiste alene til India i 2008 der jeg også gjorde yoga. Etter Indiaturen ble det liksom med det. Jeg fortsatte ikke med det, og dermed gikk det litt i glemmeboka. Det er egentlig litt synd for det gir en fantastisk ro i sjelen. Akkurat det jeg trengte med lange arbeidsdager og mye stress.

Ellers har jeg ikke spist et eneste hjemmelaget måltid på over en uke. Det har gått i restaurantmat, flymat, takeaway og grilling! Ja, noen spurte om jeg feiret St.Hans, og det måtte jeg jo. Jeg tror jeg spiste 4 fulle fat grillmat. Nydelig! Jeg har spist alt jeg har blitt servert, noe som har gitt meg et veldig variert kosthold. Er det noe som er bra mht kosten er det å spise variert. Spiser man for ensidig kan man ende opp med intoleranser og mangelsykdommer. Jeg for min del har tidligere spist alt for mye egg og melkeprodukter, noe som gjorde meg allergisk og intolerant. Etter å ha holdt meg borte fra dette kan jeg nå spise det i moderate mengder uten synlige problemer. Les mer her.

Siste uken har jeg spist bla hamburger, fritert tofu, egg, yoghurt, kylling, curry, all slags sjømat som fet fisk, hummer og kanari, skjell, kjeks, salat, kake, pasta, avokado, mengder frukt, dressinger og dumplings. Iskrem var også en favoritt og jeg fikk meg varianter som pina colada, sjokolade, kokos, kiwi og blåbær. Guess what, Im just fine. Jeg har faktisk spist mindre candy enn når jeg er hjemme. IMG_3945Det har egentlig bare vært fint å bryte matrutinene mine, og anbefaler det på det sterkeste. Jeg synes det er så mye kostholdsfiksering nå om dagen og det virker som at “ingen” kan dra en dagstur uten å ha pakket med seg egene matpakker, eller dra på restaurant uten å få pusteproblemer, for å sette det litt på spissen. Jeg synes faktisk det er veldig usunt og ikke minst usosialt!

Jeg bryr meg ikke hvor mange blogger du leser der folk tar med seg 50 ulike barer, kosttilskudd og proteinpulver på tur slik at de kan opprettholde fanatismen sin. Det er jo ikke normalt, ei heller nødvendig. Jeg skjønner folk vil være sunne, men det er ikke sunt. Det er fanatisk. Alt med måte. Det kan være ok å ha en bar i veska, eller en pose nøtter “i tilfelle rottefelle”, men skal man bort er det jo gøy å slappe av og ta ting som det kommer. Blir dere ikke lei av alle “reglene”?

Jada, jeg skjønner du vil unngå svigning i vekt, eller holde dietten, spise etter visse kostholdsprinsipper, eller passe på at du får i deg den “nødvendige dosen” kosttilskudd, men med mindre du har en påvist sykdom( nei, spiseforstyrrelse teller ikke), mangel eller allergi som du må holde i sjakk, så skal jeg love deg at de eneste negative effektene du får ved å ikke ha med deg noe, er de psykiske.

Jeg reiste uten så mye som en pille og gjett hva; jeg lever i beste velgående. Ja visst kunne jeg tatt med meg både det ene og det andre, for skapene er fulle av spennende helsekost, men er det nødvendig? Nope. Det skal sies at jeg ikke er helt uskyldig. Jeg har en godteriavhengighet som førte til at baggen hadde ett par pakker smågodt. Ingen er perfekte, heldigvis!

Det jeg prøver å si er: CALM THE FUCK DOWN. Jeg får mail på mail av jenter som er dødstressa over helgeturen til besteforeldrene eller årets sydentur. Det er mange som ikke klarer å reise over lengre perioder uten å stresse over dietten, maten eller kosttilskuddene. Mange sliter til og med dette hjemme. Det er ingen tvil om at de skulle kontaktet fastlegen sin, åpnet seg opp til en psykolog eller fått hjelp hos ernæringsfysiolog. Jeg kan bare roe dem ned og gi noen gode råd å veien. Føler du deg truffet, få hjelp. Livet er for kort. <3

Enten du allerede vet du er spiseforstyrret eller bare er litt for usunt sunn, eller om du følger en strikt diett for å nå et mål som kroppsbyggerså er det viktig å slippe ned skuldrene og legge denne fanatismen litt på hylla. Det er en tynn balansegang mellom det å være i balanse og det å være i ubalanse. Bokstavelig talt.

Når man leser kun blogger og magasiner om helse og trening så kan man fort tro at “alle gjør det derfor er det ikke noe problem at jeg også gjør det. Faktisk burde jeg sikkert også gjøre det”. Nei, det er ikke nødvendigvis slik. Snakk med foreldrene dine, eller en venn som ikke er så opptatt av kosthold og trening. Hva sier de? Hvilke rutiner har dem om de skal feriere eller reise? Hør på hva normale folk sier. Det er det som er helt normalt. La deg inspirere. Vi har alle godt av det. Ja, det kan være litt ubehagelig. Noen kan til og med få angst ved tanken, men det er bare en følelse. Det er kjempebra og sunt å utfordre seg selv. Husk, hadde du vært helt frisk eller normal skulle dette ikke vært noe problem. Vurder å få hjelp om det er problematisk. Ta gjerne en titt i min SF overlevelsesguide som gir tips for høytider, selskap og fest.

Tør å reise uten noe ekstra i baggen eller veska. Tør å bestill mat uten å ha 3. grads forhør av kelneren ang innholdet, eller bestille sausen på siden. Ikke spis mindre porsjoner eller tren som en gal fordi du er redd for evt vektoppgang. La kjæresten din bestemme desserten din. Nyt, lukt, smak, se. Du må ikke glemme at livet er til for å oppleves og nytes. Ta et typt pust. Slapp av. You only live once 😉

Hva mener du? Reiser du uten kosttilskudd?Takk for at leser bloggen!