Noen ganger begynner jeg å lure om jeg setter for lave krav til meg selv. Det gjelder ikke bare treningen, men også kostholdet. Når jeg leser andre treningsblogger virker det som at jeg burde være mer streng og strukturert.
Noen blogger og media rakker nesten ned på deg ser du sitter med handa neddi godteposen. “Trener du ikke hardt nok mot et fastsatt mål, vil du ikke få resultater og du vil ende opp uten en stram muskuløs kropp“. Det er som om treningen er helt bortkastet om du ikke har synlige bulkende muskler. Det samme gjelder saltimer. “De gir ikke nok effekt til å være nyttige.” Er du i tilegg tynn, så blir du fort stemplet som “skinnyfat”, selv om du har langt bedre kondis og styrke enn de tynne som ikke trener.
Du skal helst ha en fitnesskropp, struttende pupper, rund rumpe og god kondis. Du burde også holde godteri inntaket på et minimum og bytte ut de sukkerfrie dropsene med et eple. Med mindre du går på lavkarbo da, da kan du spise deg litt ost.
Skal jeg trene noe annet enn det jeg har lyst til fordi en annen type trening gir bedre effekt/større muskler/bedre kondis? Hvor er treningsgleden i det? Må man alltid presse seg? Skal jeg slutte å spise favorittmaten min og godteri daglig til fordel for det som er mer “rett” og “sunt”? Hvorfor skal jeg spise biff når jeg vil ha rømmegrøt? Jeg synes det er alt for store krav i dagens samfunn. Skal man tenke slik får man jo ikke lyst å trene i det hele tatt. Skal man sitte der med dårlig samvittighet når man nyter kake fordi kake ikke er nyttig nok i forhold til kravene?
Hva med de som ikke er helt friske? Hva med de som har fysiske eller psykisk sykdom som hindrer dem i å kunne trene hardt og presse seg? Burde vi ikke ha fokus på det man FÅR til, ikke det man BURDE få til?Er ikke det viktigste at man beveger seg litt å har det bra?
Jeg for min del har trent helt siden begynnelsen av året stort sett uten en treningsplan, uten treningsmål og har langt fra ofte presset meg ut av komfortsonen. Jeg har hadd en god del uker uten trening også. Jeg har KUN trent på treningslyst og har fått kjent på trenningsgleden gang etter gang. Bortsett fra saltimer har egentreningen i styrkesalen oftest vært på mellom 15 og 30 minutter. Og vet du hva? Det er bra nok. Nei,det er kjempebra. Alt er bedre enn ingenting!
Når det kommer til kostholdet har jeg spist AKKURAT det jeg vil ha og når jeg vil ha det. Jeg har spist når jeg har vært sulten og selv om jeg har vært mett. Jeg har ikke store forskjeller mellom hverdag og fest og kan spise kaker midt i uka. Jeg mener.. hvorfor ikke? Hvorfor skal jeg ikke gjøre det akkurat slik? Jeg kan jo!
Jeg får verken angst eller uro om jeg ikke trener en dag eller to uker. Jeg spiser ikke mye mindre de dagene jeg ikke trener. Det klør ikke i hele kroppen etter å gjøre “noe”. Jeg tvinger meg ikke ut på lange gåturer flere ganger daglig for å lette samvittigheten. Jeg kan sitte klistret i kontorstolen og i sofaen uten et spor av dårlig samvittighet. Jeg har virkelig et helt avslappet forhold til treningen. Vet du hva? Det er deilig. Det har nemlig ikke alltid vært slik.
Greit jeg ser ikke så trent ut. Greit jeg har ingen muskler som bulker ut. Jeg er naturlig slank og rett opp og ned. Rompa mi har desverre mistet volum og er litt slapp, men jeg har det bra. Jeg får til! Jeg setter pris på de øktene jeg får til fordi jeg har en meget sittestillende hverdag. Hadde jeg ikke fått trent hadde jeg nok mistet alt av muskler på 1-2-3. Jeg kjenner at treningen gir meg både fysisk og psykisk styrke. Jeg føler meg bedre og blir både glad og stolt av hva jeg har gjennomført. Jeg har kansje lave krav til treningen min, men det gjør at jeg kan ha et avslappet forhold til den og dessuten gjøre det jeg har LYST til, ikke det jeg føler jeg må for å oppnå et mål eller en tidsfrist.
Q: Hva mener du? Har du for høye krav til deg selv?
Så bra skrevet! Føler det er mange som kunne ha godt av å lese dette. Trening er for meg et sted å koble av, og jeg koser meg med å utfordre meg selv. Om jeg ikke får trent en dag så er det virkelig ingen krise, og vil jeg ha godis så får sjokoladefamilien lett bli med meg hjem fra butikken (dette skjer til stadighet, og namnamnam så godt). Og sånn vil jeg fortsette, forutsatt at jeg fortsetter å ha en god helse, og er fornøyd med meg selv
virker som du har et avslappet forhold til trening og mat . Jeg kan snakke for dem som er interessert i litt mer “ekstreme” resultater. Da må man trene og spise der etter
Det er bra når du trives med det du gjør!! Yu go girl!
Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig i hva du skriver. Det er så utrolig riktig og reflektert. Jeg er en jente som elsker å trene, gjerne 5 dager i uken. Jeg spiser sunt (men godt) gjennom uken, men skeier virkelig ut i helgen. For meg føles det helt naturlig og bare helt supert. For meg passer ikke et kosthold med torsk og sjokoproteinfluff i lengden. Det er ikke det som tilfredsstiller meg og gjør meg glad. Jeg elsker mat, men jeg er ikke interessert i mat som bare metter, men ikke smaker. Jeg er fornøyd med styrken og kondisen min og jeg kan spise det meste jeg vil. Det er ikke aktuelt å spise mat KUN fordi jeg vet at den vil hjelpe meg å bygge muskler. Jeg er fornøyd og higer ikke etter bulende muskler. Det er hva som er livet for meg!
For et fantastisk innlegg! Det er akkurat en slik innstilling vi alle burde hatt
Man skal ikke trene og spise sunt fordi man bør, fordi samvittigheten tvinger oss, men vi skal spise og trene slik at kropp og sinn blir glad (selv om det innebærer usunn mat titt og ofte, og mangel på aktivitet). Det viktigste er jo at man er tilfreds! Det at du har en slik avslappet og fornuftig forhold til det, viser også hvor godt selvbilde du har – og det med god grunn. Du er en flott jente! Og ikke minst et sunt forbilde. Fortsett slik! 
Jeg stille nok høye krav til meg selv, MEN om jeg skal klare å oppnå målene mine, er jeg faktisk nødt til å gjøre det. Kroppen min har ikke godt av å være sykt overvektig, for selvom jeg har gått ned 40 kg er jeg fortsatt sykt overvektig.
Må dog legge til at 85-90% av tiden, elsker jeg treningen da, jeg gleder meg stort sett til trening, bortsett fra de gangene jeg mister all motivasjon. Men de gangene drar jeg meg på trening likevel. (stort sett) Jeg har det siste året fått så utrolig mye bedre helse enn jeg har hatt tidligere, og det hadde jeg ikke fått om jeg ikke stillte høye krav til meg selv:D
Kjære søte, flinke, sympatiske, karismatiske, herlige deg!
Dette innlegget er så fullkomment som det er mulig. Sånn burde det være med trening og kosthold, naturlig! Å være sunn, hva som er en idealkropp og hva som er et bra liv eller livsstil er tøvete fremstilt i media. Selv er jeg så heldig (om man kan kalle det for det…) at jeg har en bror med Downs syndrom. Jeg blir minnet på hver dag hva som betyr noe. Han har ikke alle muligheter som jeg har, og han må jobbe 100 ganger mer en meg for å få til de små tingene som jeg ikke tenker over at jeg kan. Likevel er det ikke noe i veien for å sette seg mål, som en strammere kropp, men da fordi det føles godt! Jeg ser da like bra i dag som for to dager siden, bare at i dag har jeg trent! Det er både kjemiske og og enklere tankemessige forklaringer på dette, men johooo, det er alt som teller. Om man er syk klart man må anstrenge seg, og det du sier om å fokusere på det man HAR klart er det som teller! De fleste er IKKE syke. Slett ikke noe galt i å sette seg mål i fht idrett, det er bare sunt, men da må man forårsake andre ting en stund. Bare ved å akseptere dette kan vi være fornøyde med oss selv
Jeg liker prinsippet om å ikke gjøre noe for å oppnå noe annet (unntatt eksamenslesning kanskje), som da krever å aktivt lete etter glede i alt.
Og jeg kjenner meg igjen i det jeg tror du sier her, at det virker som at dersom man sier man trener ser mange for seg at da er det full mokkings, at man nærmest skal stille i bodyfitness :O
Fint innlegg! Jeg er veldig med på det du skriver. Enig i at det virker som at mange mener at det ikke er vits i å trene hvis du ikke spiser 100% riktig, og trener 15 timer i uken. Du er kjempeflott, og det viktigste er at du trives med det du gjør! Det er sykt stort fokus på kropp og kosthold. Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg diskuterer et eller annet med noen, i forhold til de temaene der… =/ litt ille!
Veldig bra innlegg!
Og jeg er helt enig.
Selv har jeg alt for høye krav til meg selv, men det er nok mest fordi jeg mistrives i kroppen min. I tillegg må et godt kosthold og treningsregime være på plass for at jeg skal fungere sånn som jeg vil. Akkurat nå går det ikke den veien jeg vil, men når ting roer seg (om et par mnd’er), tror jeg at jeg vil være på riktig vei igjen.
Veldig godt poeng du har
Det som føles riktig for deg er det som er riktig, så lenge du er fornøyd med deg selv. Så siden du er fornøyd, hvorfor endre på noe? Jeg trener selv styrke for å få strammere kropp og litt mer muskler, fordi det er det JEG vil for å bli fornøyd. Jeg har endret kostholdet mitt veldig mye det siste året, og trives nå veldig godt med salater, grønnsakssupper, flere smoothier til dagen, nøtter og gojibær som snaks osv. Føler meg uvel hvis jeg hiver i meg en ferdigpizza eller en pose smågodt – det liker verken jeg eller kroppen min.
Nok om meg! Det er uansett viktig å tilpasse trening og mat slik at en blir fornøyd selv, kan kose seg med maten og glede seg til å trene
Heeelt sant
Kunne ikke vært mer enig i det du sier. Alle er forskjellige – og liker foskjellige ting. Ingen burde føle presset til å måtte trene styrke og ha bulende muskler, dette skal du gjøre fordi du vil og ønsker det 
Ha en god dag videre 
Synes dette var en godt innlegg. Her er vi alle forskjellige og det er absolutt ikke noe i veien med å ikke være “supernazi” til en hver tid. Vi har alle våre ulike interesser og mening med trenigen og man trener og spiser ofte deretter. Selv heller jeg litt mer andre veien fordi det er blitt den livsstilen jeg selv trives best med. Føler ikke det er noe galt i det heller. Som regel blir man stemplet som forstyrra om man presser seg litt ekstra og om man spiSer grønnsakertil alle måltider. Jeg synes man skal velge hvilken livsstil man vil ha, også gjør man valgene ut ifra hvilke resultater man higer etter. Everbodys going to talk weather youre doing this or dat.
ikke noe er rett eller galt, manhar bare ulike interesser. 
Eneste treningsglade og sunnhetstenkende bloggen jeg kan lese uten å føle at jeg ikke har gjort alt bra nok! supert! Takk til deg…
Fantastisk og etterlengta innlegg fra bloggverden! Slår meg gjennom alle bloggane jeg svipper innom, at veldig mange har et sykelig forhold til trening og kosthold som de IKKE innser selv. Samtidig er de “besatt” av å vise for “omverden” hvor “perfekt” de trener og spiser osv. Dette sier jeg på grunnlag av egen erfaring; etter å ha vært slik selv, for etterhvert utviklet alvorlig spiseforstyrrelse, ser jeg idag hvor uheldig en slik trend kan bli! For all del; å spise sunt og trene er veldig bra i seg selv, problemet er når en blir besatt av dette og det styrer hverdagen. Misunner deg veldig det du skriver om å klara å ta treningen etter lyst og dagsform, og å spise det du føler for når du føler for det. Dette er sider jeg jobber veldig med for tida i min vei mot å bli helt frisk. Er heldigvis komemt langt, men veien er desverre enda lenger… Håper dette kan være en advarsel mot å bli besatt at en sunn livsstil. Og samtidig; tusen takk for at du tok opp dette! Dette er det beste innlegget jeg har lest hittil i bloggen din. Stå på videre
Veldig bra skrevet! Sikkert mange som hadde hatt godt av å lese dette!
For et FANTASTISK BRA innlegg! Kunne ikke vært mer enig med deg. Dessverre har jeg en tendens til å tenke på alt det jeg burde trent, og ikke det jeg faktisk får trent. Hvorfor må jeg være misfornøyd med fire økter per uke, liksom? Er ikke det bra nok? Tusen takk for at du åpnet øynene mine litt, håper MANGE MANGE leser dette innlegget
Jeg tror det avhenger veldig av interesse og lyst. Jeg er en person som alltid har villet pushe meg selv, og trives med det! Jeg trives med å kommemeg ut av komfort sonen innimellom, og utfordre meg selv! Viktig å finne SIN balanse
Utrolig bra innlegg!!!
Du er et godt forbilde! Sunhet handler ikke bare om hva man putter i munnen, eller hvor mye/hardt man trener - det handler om livsglede, riktig kroppsbilde og å kunne unne seg akkurat det man vil uten at man MÅ trene etterpå. Stå på LOVELYliller=)
jeg har ikke annet å si annet å si enn at jeg ser opp til deg Liller
virkelig bra innlegg!! håper jeg kommer dit du er nå.. er en lang vei for treningsnarkomanen her hehe.. klem
Jeg tror dette er litt induviduellt, men det er viktig at det går på lyst, og at man skal ha det bra, men det er selvfølgelig også viktig å ta hensyn til helsa si.
F.eks. om man spiser sukker flere ganger om dagen så vil man få et sug etter sukker, og å drikke flere liter cola om dagen er ikke sunt, men igjen da, hvor mange er det som gjør det?
Helse handler om glede og det å være fornøyd med seg selv og sin situasjon, men også om å ta vare på seg selv. Hva dette innebærer varierer jo fra person til person
Jeg er også sånn at jeg spiser det jeg har lyst på, men til en viss grad. Pakker ikke i meg massevis av sjokolade, potetgull osv. Kjøper gjerne inn noe godt til helgen og koser meg med det. Da holder jeg meg unna sånt i hverdagen
Veldig fint og personlig innlegg! er delvis enig med deg egentlig! Er helt enig at for oss vanlig mosjonister i gata så er det utrolig viktig at trening må være lysbetont og gøy. Det må det være hvis du skal drive med trening i mer enn en måned men i flere år. Men igjen, alle kan ikke ha samme syn på deg som å spise akkurat det som faller de inn når de vil og la vær å trene på en stund pga foreksempel helsetilstand som tilkrever at de må være fysisk aktivitet. Da i starten så er det gjerne et pes for noen å komme i gang med trening uansett om det er noe de liker, men det er nødvendig!
Men den følelsen at man kan spise en sjokolade uten å jogge en mil etterpå for å få god samvitighet, den følelsen skulle jeg ønske INGEN hadde! Så helt enig med deg der, du er super heldig og synes du ahr et veldig sunt syn på trening og kosthold! bra 
Hej, måtte bare kommentere denne. Utrolig riktig og fint skrevet. Jeg synes du skal være mer enn fornøyd nok. Du kan være stolt av at du spiser sunt, og lever sunt. Dessuten ser du utrolig flott ut og har intet og skamme deg over. Det her med å hele tiden etterstrebe perfeksjon i alle ledd, DET er usunt. Man kan ikke leve som en fitnessutøver på konkurransediett HELE tiden. Og driver man ikke med fitness, eller lider av ekstrem overvekt så ser jeg ingen grunn til å leve sånn noensinne. Du er du og du duger, eller hva de nå synger i en eller annen barnesang. Haha.
Hei! Jeg vil først bare si tusen takk for at du er så flink til å kommentere på bloggen min, du er en av de jeg virkelig legger merke til, så ja, tusen takk! Også har jeg et spørsmål til deg, siden du blogger jo mye om helse, mat osv. Vet ikke om du har laga et liknende innlegg før, men jeg er mye alene og jeg føler det er så vanskelig å lage sunn mat til en person som er godt i tillegg! Kunne ikke du laga et innlegg med “5 enkle sunne retter til en person” eller noe slik, så har jeg et innlegg jeg kan lagre og titte på når det trengs? Blir litt mye å lese noen ganger og vet ikke helt hvem innlegg jeg burde lese når det kommer til mat osv.
Uansett, du blogger utrolig bra! Stå på
) www.lisella.blogg.no
Hei! Tusen takk for komentaren. <3 Alle rettene jeg lager kan jo lages til en person da. Blir det mye til overs kan du jo fryse ned eller spise det dagen etter. Ta en titt i arkivet under "oppskrifter middag" så finner du nok en del. Skal ha et slikt innlegg i bakhodet. Ha en fin kveld :*
Hmm…jeg skrev et innlegg her i går men det vises ikke?
Joda det “kom fram”,men det er noe rart med visningen *sussepå*
Hear hear! Man kan ikke IKKE like denne!
)))
Veldig bra skrevet – smil
Herregud! Du er FANTASTISK! Flott skrevet – you go girl!
Utrolig bra, you made my day;-)
Fantastisk innlegg!
Utrolig bra innlegg. Det traff meg virkelig. Jeg synes det er så godt å lese bloggen din, og at du trener etter lyst og form, og ikke får dårlig samvittighet for å ikke gjøre “alt” hele tiden. Du er et friskt innslag i en ellers til tider “syk” internettverden. Fortsett slik. Jeg beundrer deg grenseløst.
Jeg har altfor høye krav til meg selv, og blir lett irritert, oppgitt og lei meg om jeg ikke får til det jeg synes jeg burde. Men jeg jobber med saken
Det bildet av deg er forresten helt nydelig. Vakker
Helt fantastisk innlegg som virkelig trengs som en motvekt til de bloggene du henviser til! Jeg er akkurat startet å trene fast, og i starten var jeg kjempefornøyd med egen innsats. Så ble jeg så påvirket av dette “du får ikke resultater av å dra på en spinningtime her og en pilatestime der”, og følte at jeg likegodt kunne slutte å trene siden jeg ikke har et fastsatt mål… Men det er jo bare tull! ALL trening er bedre enn ingenting, og hvis man blir glad og føler mestring syns jeg det er like mye verdt som tydelige ryggmuskler!
Tusen takk for et flott innlegg!
Jeg spiser det jeg vil og trener deretter
Nok et kjempeflott innlegg! 100% enig med deg! Å gå rundt og være misfornøyd hele tiden er uansett bare slitsomt!
God helg!
åh, TUSEN takk! Det er akkuratt dette jeg har lyst å lese om
Ett naturlig forhold til mat og trening er utrolig viktig i ett samfunn der fler og fler utvikler spiseforstyrrelser. Snakker av erfaring, da jeg akkuratt er ferdig i behandlig selv. Alle fitnessbloggene legger ett stort press på unge jenter om hvordan og hva de bør spise, og hvor ofte de bør trene. uff…
You really made my day !
Heilt enig med deg! Bra skreve! Eg trur altfor mange av oss trenar fordi omgivelsane “forventar” det. Ein set seg heilt urimelege krav til kropp og utsjånad og tvingar seg gjennom både 1 og 2 økter for dag – berre for å bli deffa, slank +++ Kostholdsfokuset følgjer jo naturlegvis også med her….
Det beste er å trene når ein har lyst og nyte maten, ikkje komplisere den:) Klem
Enig! Trening skal være noe som gjør livet bedre. Trist hvis en sitter som 80-åring og ser tilbake på et liv preget av heseblesende nazi-regime på egen kropp. Da blir vitsen borte med en sunn livsstil, og du har blitt et offer i stedet for en vinner. Ihvertfall etter min mening!
Pingback: Bloggermagasinet
Flott innlegg. Det er nå på fremsiden av bloggermagasinet.com
Så hyggelig! <3
Så bra skrevet! Jeg har nok ganske høye krav til meg selv, men selv om jeg ikke helt lever opp til de kravene, så får jeg ikke dårlig samvittighet eller noen ting. Jeg er ikke så misfornøyd med meg selv som jeg var før, jeg er mer avslappet i forhold til kroppen min nå, og hvis jeg ikke vil trene så trener jeg ikke – og omvendt. Kunne nok ha strammet opp litt her og der, men jeg føler at det ikke er noe jeg MÅ gjøre. Folk får like meg som jeg er tenker jeg.. Og det med kake og sånn: jeg spiser kake når jeg vil, men uten sukker, mel osv. og det med ganske god samvittighet!
Et etterlengtet innlegg i den ekstreme og voldsomme trening- og kostholdsbloggverdenen!
Jeg er så lei av alle disse bloggene om trening og kosthold, som i en eller annen form, formidler (tilnærmet) ekstremitet. (Og vanligvis skjønner jo heller ikke disse bloggerne hvilke signaler de faktisk gir, bevisst eller ubevisst. De mener det de gjør er “normalt” og/eller at de kun har den aktuelle livsstilen fordi de liker det best slik! – Ja, selvfølgelig liker de det best slik; de er jo livredde for å miste kontrollen, enten det gjelder trening eller mat, og de frykter såkalte normale dagligvareprodukter, som mannen-i-gata spiser uten å tenke!)
Altfor mange setter for høye krav til seg selv og går gjennom livet som evige strebere; de tenker, føler og vurderer hver minste ting, og skremmes av spontanitet og uventede hendelser i hverdagen – nettopp fordi det kan såkalt “velte” deres vante og trygge kosthold- og treningsregime! (Tenk, hvis jeg får mat jeg ikke kan (les: vil, tør å) spise?! Tenk, hvis jeg ikke får trent verken i dag eller i morgen?! *Angst*)
Hvorfor er det så forferdelig viktig at man ser supertrent ut og musklene er synlige? Hvorfor er det så forferdelig viktig å IKKE ha litt magefett (hvilket for jenter snarere er helt normalt og faktisk nødvendig for gunstig hormonproduksjon)?! Hvorfor er det så uhyre viktig å unngå den “usunne” sjokoladekaka som muligens vil bli servert i bursdagen?! – Hvilken negativ konsekvens får dette egentlig i et litt bredere (og mindre selvsentrert?) perspektiv?!
Jeg vet hvordan det er å ha høye krav til seg selv, og/eller et strengt kosthold- og treningsregime, som etter hvert bare blir en vane man frykter å ikke få gjennomført som planlagt! – Jeg vet hvor mye psykisk (og fysisk) stress dette kan medføre og hvilke begrensninger det faktisk legger på hverdagen (selv om man på det aktuelle tidspunkt kanskje ikke vil innrømme/innse det selv)!
- Jeg vet derfor også hvilken enorm lettelse og befrielse det er å komme ut av det!!! Selv om veien dit kan være lang og vond, så kan jeg med hånden på hjertet si, at livet “etterpå” blir MYE enklere, og hverdagen lettere å forholde seg til! – Og denne “friheten” fører også gjerne til en indre glede og lykkefølelse – fordi man blir mer avslappet, rolig til sinns og harmonisk!
Det å kunne gi f… er faktisk en styrke! – Noe som på sikt vil gagne både den psykiske og fysiske helsen; Kanskje vil det gjøre vondt og føles ubehagelig i begynnelsen, men med tiden, ved å stadig våge å bryte gamle vaner og regimer, så vil det etter hvert oppleves som en “seiersgang,” og man lærer seg å NYTE igjen – og da også plutselige hendelser og lyster/ikke-lyster man gir etter for – og som tidligere var en frykt og skummel utfordring i hverdagen!
MEN, du må VÅGE og VILLE, og du må tørre å utfordre deg selv, selv om du ikke liker det! – Ingen liker å måtte endre seg selv eller livsstil, men noen ganger er det strengt tatt både nødvendig og til det beste – fysisk og psykisk!
Jeg elsker avslappede, harmoniske mennesker – og jeg takker gud for at jeg i dag kan regne meg som en av dem! *Lykkefølelse*
Du er flott, Liller! – Viktig å spre gode, og helhetlig sunne, holdninger i dette syke og overveldende informasjonssamfunnet!
Klemmer <3