Kunsten å spise USUNT

I helga hadde jeg litt ekstra kos på menyen; pommes frites. Det var sinnssykt godt. Jeg tror faktisk ikke jeg har møtt èn eneste person som ikke liker pommes frites. Ja, for de fleste liker det, men de fleste unngår det også som pesten. Nå tenker jeg på de av oss som er over gjennomsnittet opptatt av trening, helse og utseende – mange av oss i dagens samfunn med mange ord, og de fleste som leser dette.

Det er slik at de sunne bare blir sunnere, mens de usunne blir enda mer usunn. Idag vil jeg henvende meg til de førstnevnte, super sunne Kari og Ola Nordmann. Altså, missforstå meg rett. Jeg spiser ganske sunt selv, og jeg oppfordrer til å teste ut nye kostholds filosofier og matvarer. Jeg satser på omentrent 70% sunn mat og 30% såkalt usunn mat eller snacks i mitt kosthold. En grei balanse som jeg trives med og som tilfredsstiller meg næringsmessig og “søtsugmessig”. Hehe. Greia er at det er en hårfin linje mellom den sunne linje og spiseforstyrrelsen Orthorexia. Den går i bunn å grunn ut på å ha en usunn besettelse for å spise sunn mat. Og med sunn er det det vedkommende selv mener er sunt eller kvaliteten på maten.

Så når slutter kostholdet å være sunt, og når begynner det å bli “for sunt” i retning orthorexia?Bilde lånt hos http://uthmag.com

Det er utrolig mange som skyr konkrete matvarer eller matgrupper i “sunnhetens”, spiseforstyrrelsens, eller diettens navn. Greit nok at for eksempel pommes frites ikke er verdens sunneste tilbehør, men så spiser du det jo ikke hver dag, hele uken, hver uke heller. Skal det ikke være rom for slikt i et balansert kosthold uten om spisedag, uten å kalle det en utskeielse eller få dårlig samvittighet over å ha spist det?

De fleste trening- og kostholdsopptatte spiser kjempe sunt i mine øyne. Det er mye kesam, cottage cheese, yoghurt, kornblandinger, rene kjøttstykker, fisk, karbonadedeig, grønnsaker, egg, grovt brød (eller kanskje helst lavkarbo proteinbrød?). Noen gommler proteinfluff i stedet for godteri, mens andre planlegger måltidene sine oppveid, kaloriberegnet og fordelt i matpakker. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er usunt – tvert i mot. Om alle hadde spist slik som dette hadde vi mest sannsynlig blitt kvitt mange av livsstilssykdommene vi har i dag som kommer av overvekt og feil mat. Problemene oppstår for eksempel om man begynner å spise svært ensidig. Det kan over tid gi mangelsymptomer eller underernæring, men du tar jo multivitaminen din, så du er vell trygg, sant? Hva skjer om du blir veldig opphengt eller opptatt av at maten din skal være sånn og sånn? Er kostholdet ditt lite fleksibelt?

Hva har skjedd om man ikke klarer å spise eller nyte annen mat som du, coachen eller media har stemplet usunt? Hva skjer om tanken på å spise hvetemel får deg til å svette, eller når noen spør om du vil ha kake laget med vanlig hvitt raffinert sukker? Vanlig hvitt sukker rører du jo aldri. Om brødet mammaen din lager inneholder alt for mange karber, eller er for lyst? “Loff er jo SÅ usunt!”  “Korn skal man jo egentlig ikke ha uansett siden huleboerne ikke spiste det”. Linser er også fy-fy for oss huleboere, men er du veganer er det en fin kilde til proteiner. Fedon sier dessuten tommel opp til både bønner og linser, men så var det de karbohydratene da… Ja det skal ikke være lett å sinne frem i kostholdsjungelen. Det er vell egentlig bare å velge en kostholds filosofi og holde seg til den? For da gjør man jo noe rett og er sunn, sant?

“Kjøpt syltetøy inneholder for mye sukker.” “Melk er bare for kuer.” “Kunstig søtning gir deg kreft”. Ja, jeg kan fortsette i en evighet. Du har selv sikkert en god del kostholds filosofier du har hørt om, eller følger enten det er bevisst eller ubevisst. Vi suger alle til oss informasjon både her og der. Det er ikke til å unngå. Du er i faresonen om en stor del av livet ditt går til planlegging, matlaging og tanker om mat, å unngå sosiale situasjoner og når angst, frykt eller skyld driver deg til å opprettholde det ideelle kosthold – hva enn det måtte være.

Om du finner deg selv i en “alt eller ingenting”-tankegang er det kanskje på tide å ta ett oppgjør med seg selv, eller kanskje ta et skritt tilbake. Er det slik at det ene utelukker det andre? Må du spise akkurat det og det for å nå trenings målene dine? Er det SÅ viktig å følge dietten at du lar det gå ut over sosial omgang som familiemiddager og vennebesøk? Jeg vet mange fitness utøvere opplever dette, men du er vell ikke på konkurransediett er du vell? Så hvorfor utsette deg selv for et slikt kjør?

Er du kanskje blitt litt….hysterisk? Litt for opptatt av sunnhet? Du synes helt sikkert ikke det, men hva sier familien din om saken? Venner? For alt du vet har hobbyen eller interessen din blitt en besettelse. Det er vanskelig å se slikt selv. Ikke vær redd for å spørre eller oppsøke hjelp. “Familien har jo ikke peiling. De tror proteinpulver er dop.” Vell, kanskje du kan høre med legen din, eller få henvisning til psykolog eller ernæringsfysiolog? De har sikkert litt peiling.

For det er slik at mat er mer enn bare næring. Det er sosialt, det er godt, skal nytes samtidig som det skal gi energi til dagens gjøremål. Et normalt balansert kosthold har, eller burde ha, plass til både det ene og det andre. Ja – både brokkoli, torsk og pommes frites. Og nei, du blir ikke syk, ufit, dvask eller tjukk av en porsjon( eller en hel pose) med potetgull, eller annen slags “junk food” ett par ganger i måneden. Med mindre fastlegen din sier at du må holde deg unna _alt_ av konkrete matvarer, selv en liten porsjon, så ok, men det er som oftest i hodet det sitter.Bilde lånt hos http://clinicaesportivajaneteneves.blogspot.com

Sitter du å lukter og “sikler” på maten du nekter deg selv å spise, mens du sitter å spiser “din egen” mat? Sier du at du “ikke liker” eller “ikke tåler” det og det, selv om du egentlig både liker og tåler det? Om du kjenner deg igjen bør varsel lampene lyse. Dette er en mer spiseforstyrret enn normal atferd. Mange bruker maten som en distraksjon for å unngå å ta tak i andre problemer som angst eller sorg. Om du føler at maten kontrollerer livet ditt, oppsøk hjelp. Det verste som kan skje er jo at du får hjelp til å bli sunnere, og det var vell det du var ute etter i utgangspunktet? 😉

Dere andre som ikke er helt der, men allikevel føler en veldig strikt spiseplan eller kostholds filosofi uten rom for konkrete matvarer eller mat, prøv å slapp litt av. Det er så mange jenter og gutter som kaller seg sunn, men ikke kan, vil eller tør å spise normalt, eller nyte “forbudt” mat. Hvor sunt er det? Det høres både stressende og tragisk ut spør du meg. Nå sier jeg ikke at du skal boltre deg i junk food 24/7. Jeg sier heller ikke at du skal tvinge i deg noe du ikke har lyst på eller liker. Jeg vil heller utfordre deg til å se på hvorfor du ikke har lyst på, eller ikke liker det. Du elsket det kanskje før? Hva har forandret seg? Prøv å utfordre deg ved å spise den “forbudte” maten og se at ingenting ille vil skje med helsa di. Ja, du vil nok kjenne  på noen ubehagelige følelser, men da vet du at du er på rett vei.

Det finnes en balanse og den balansen er det mange som sliter med å finne. Det blir ofte alt eller ingenting. Det viktigste er at du er lykkelig, og ikke føler at ditt valgte kosthold hemmer livet ditt eller øker stressnivået ditt. Kostholdet skal gi deg nok energi og næring slik at du holder deg kvikk og frisk. Ut over det kan du med god samvittighet spise en helt vanlig sjokolade i stedet for proteinbaren din, eller pommesfrites i stedet for speltlumper. Ta deg et kakestykke eller litt is til dessert etter familiemiddagen.Utfordre seg selv litt om du ikke klarer tanken, eller synes det er vanskelig. Våg!

Det er ikke sunt å være for sunn, men for mange er det en kunst å spise usunt. Nyt livet, og spis bra, men lev. Ikke glem at livet handler om å samle minner og erfaringer. Om vi ikke deltar i livet og suger til oss gleden av vennskap, reise og ja, god mat, hva slags nytte har da all den sunne spisingen eller dietten?image

Har du tanker om dette, legg gjerne igjen en kommentar :*Takk for at leser bloggen!


34 thoughts on “Kunsten å spise USUNT

  1. Jeg tenker at det er viktig å ha et godt grunnlag, og da er det ikke noe i veien i å skeie ut når man blir bedt bort eller har lyst på noe som “egentlig” ikke går under det man normalt vil følge.

    Sier jeg som var på middag i går og overspiste meg på alt jeg fikk servert. Vin i glasset og mat som smakte himmelsk. Gikk derifra med stor mave og våknet med mageknip i dag. Men det var så absolutt verdt det 🙂

  2. Nyttig innlegg! Var selv ganske ekstrem når det gjaldt hva jeg kunne spise og ikke en periode da jeg hadde for mye skolearbeid til å kunne få trent. Når jeg begynte å trene igjen, falt det automatisk inn å kunne unne meg litt ekstra og matgleden kom tilbake 🙂 Tror det er en fin linje mellom denne manien og det å kunne kose seg. Og for de/oss som liker å kose seg er det så bra at det finnes supre matbloggere som deg som kan gi oss med travel hverdag sunne oppskrifter på noe godt stadig vekk, for da kan man unne seg noe oftere! 🙂

  3. Å, dette innlegget likte jeg! Har i det siste begynt å bli mindre streng med meg selv. Jeg dør jo faktisk ikke av å spise en bolle på en fredag formiddag, den smaker jo faktisk veldig godt og gjør meg glad! :3 Så lenge jeg spiser sunt mesteparten av tiden føler jeg meg veldig bra 🙂 God ferie til deg ;D

  4. Utrulig bra skrevet!!! 🙂

    Håper du har hatt ei fin helg? Og får ei fin kommende uke.

  5. Der traff du virkelig spikeren på hodet? Hehe kan man si det sånn på norsk? Språket mitt er så ødelagd av å bo i dk, men super indlegg! Kan jeg reposte det på bloggen min? Håper alt går super søta! Klem Kine

  6. Takk :* Joda. Ikke gjort noe spennende akkurat. Sofa, kjæreste og Breaking bad oppsummerer helgas begivenheter. Håper du har hadd en fin helg! 🙂

  7. Så bra! Det er ingen vits i å være fanatisk. man blir verken bedre, sunnere eller gladere – heller tvert i mot. Håper du fortsetter! Kjempeviktig å kunne slappe av mht kosthold!

  8. Ja, man både kan og skal “unne seg” god mat. Det at du ble litt ekstrem som du sier var nok en kombinasjon av stress mht skolen og kanskje at du var redd for å “ese ut” når du ikke trente. Håper du kan ta tak i akkurat det der, for slike situasjoner kan oppstå igjen. Det er lurt å være obs så du ikek havner i samme mønsteret. Hyggelig at du lar deg inspirere! :*

  9. Haha. Ja, det er viktig å kunne kose seg. Jeg synes også det skal være “lov” å gommle i seg ting hjemme om man har lyst – uten å nekte seg selv det. Alt med måte 🙂 Høres ut som du har funnet en fin balanse for deg. 🙂

  10. Veldig bra skrevet, har selv slitt litt med og spise “for sunt” men de siste månedene har jeg blitt flink til og skjeie ut en gang i blandt… Det er bare det at av og til, når jeg først tar en bit av noe godt, så blir det lett en bit til og en bit til! I går hadde jeg “ikke bursdags” fest, og der var det kaker, jeg forsynte meg flere ganger, men tok bare en liten flis av gangen, så tilsammen ble det vel to normale porsjoner. Føler at det var feil av meg, siden jeg ikkje har kunne trent på en måned nå (ankelbetennelse), men det er som du sier, et par ganger i måneden går helt fint, og en bør unne seg noe skikkelig søtt og godt til tider. De tidligere generasjonene våre spiste mye raffinert sukker og fett i kosholdet sitt, men de levde da lenge uten og være noe unormalt stor eller usunn! Alt i moderasjon! Har selv en liten regel om at hvis det er hjemmelaget av noen man bryr seg om, familie, venner, kollegaer – så kan man godt ta seg en bit med god fornøyelse, det har da tross alt blitt laget med omtanke 🙂
    Og pommes frites forresten, JA takk! Men del gjerne en porsjon med en venn, kompromisspising er tingen 😛 Veldig godt innlegg Liller 🙂 x

  11. Koselig at du likte innlegget. To normale porsjoner kake er da ikke mye i det hele tatt. Det er jo helt vanlig å spise i selskap 🙂 det høres ut som du hadde “sunnhets bremsene” på, men så tok lysten over. Jeg tror, at om du hadde slappet av og tenkt “nå skal jeg kose meg med ett par kakestykker” i utgangspunktet, så har du sluppet følalsen av at du gjorde noe galt eller feil. Når det kommer til treningsfri, så er det faktisk ikke krise. Ja, du kan tape litt styrke og kondisjon, men det kan du jo alltids trene opp igjen! Slapp av og la ankelen hvile seg helt frisk. Alt til sin tid. 🙂

  12. Kjempeinnlegg!

    Personlig har jeg slitt med dårlige matvaner – i begge motpoler. Det var bare når jeg klarte å balansere kostholdet at jeg klarte å gå ned i vekt (jeg la på meg 20 kg pga usundt forhold til mat, og det er de jeg nå arbeidet med). Og det er SÅ deilig å spise det jeg er fysen på, la det være seg en deilig vegansk middag , biffmiddag med bernaise, en cottage cheese, yogurt og nøtteblanding frokost eller en deilig skål med godteri på lørdagskvelden. Og lite visste jeg at når jeg ENDELIG balanserte maten min, så syns kroppen min at det var greit å finne tilbake til trivselsvekten sin igjen 🙂

  13. Ja, det er utrolig deilig (og befriende) å spise det man har lyst på – hva enn det måtte være. <3 Gratulerer med den kjempejobben du har gjort mht å finne balanse.

  14. Hei,

    Først og fremst må jeg si at dette var et fantastisk innlegg!

    Jeg har selv slitt med orthorexia tidligere for noen år tilbake. Det var utrolig slitsomt, stressende og deprimerende. En handletur på butikken kunne ta opptil 3 timer… I tillegg ble jeg for 4 år siden diagnostisert med cøliaki og andre matallergier. Noe som gjør at måltidene mange ganger blir en utrfordring. Jeg er utrolig glad for at jeg er bedre nå, men jeg tar meg selv i å gå tilbake til gamle vaner i ny og ne. Så snart jeg identifiserer faresignalene, forsøker jeg å gjøre noe med dem og få bukt med den destruktive tankegangen. Spiseforstyrrelser manifesterer seg på mange ulike måter, og må tas tak i med en holistisk fremgangsmåte. Jeg har nå nådd et punkt i livet hvor jeg har klart å inkludere noen ting i ‘dietten’ min som jeg ser på som “kosemat” og ellers holder meg til sunn mat som er laget fra bunn med økologiske matvarer og uten tilsetningsstoffer så langt det lar seg gjøre.

    Det er viktig å øke kunnskapen om ulike spiseforstyrrelser og kunne gjenkjenne faresignalene og symptomene. Spre kunnskapen!

    Tusen takk for dine vise ord, positive utsagn og mange gode oppskrifter.

  15. Tusen takk skal du ha Liller! Du sier mye fornuftig og jeg setter utrolig pris på det! En uke treningsfri går helt greit, men når det går en måååned så blir jeg rastløs gitt!
    Men kakene var supergode og jeg koste meg med to små stykker i dag også *smiler lurt* Håper du har hatt en finfin helg frøken! Så du hadde sett Breaking Bad, kan ikke vente til siste spisoden! Skal se den i morgen, iiip! x

  16. Bare hyggelig du :* Etter 14 dager uten noe aktivitet blir jeg i dårlig humør eneste, men ikke så rastløs om jeg først har bestemt meg for å ta det med ro 🙂 Vi har akkurat begynt på Sesong 3, så har heldigvis en del igjen ^^

  17. Hei! Takk for tilbakemeldingen :* Så flott at du klarer å legge merke til dine egene tanker og handlingsmønster ang dette, og endrer det – bare det er jo et sunnhetstegn 🙂 Du kunne sikkert enda “slappe mer av” mht sprøytemiddel og tilsettingstoffer, men man må bare ta ting litt etter litt. Kjempeflott at du er bedre.

  18. Can you believe I haven’t had a French fry in 5 years! (Since India)and I don’t miss it at all. But I miss you! When are you coming to California !!!

  19. Spot on!
    Jeg har vært totalavhengig av sukker tidligere, men har nå kommet på riktig “sti”. Jeg blir faktisk fysisk kvalm når jeg tenker på is og sjokolade.
    I går spiste jeg en 70%-sjokolade. Klarte ikke å spise hele, og det holder for noen mnd for min del.

    Problemet blir når man tvinger seg selv til å ikke spise noe man virkelig har lyst på. Da er det greit med noen dager i mnd hvor man virkelig skeier ut og får dekt behovet.

  20. Tusen takk for et innlegg som gikk rett inn hos meg. Jeg har vært syk med spiseforstyrrelser i 13 år, og etter nærmere et år innlagt tar jeg nå museskritt i riktig retning. Jeg blir helt utslitt av alt snakket om fitness, proteinpulver, diett og kokt torsk overalt, og synes det er vanskelig å egentlig vite hva som er sunt lenger. Jeg jobber steinhardt for å klare å løsne litt på kontrollen, og det er akkurat slike innlegg som dette som pusher meg i riktig retning. Jeg skal i bursdag til bestemor neste uke, og da skal jeg jaggu klare å spie en kakebit. Selv på en mandag!
    Tror nesten jeg kommer til å printe ut dette innlegget og ta det frem sånn med jevne mellomrom. Du er god :o)

  21. Så flink du har vært som har klart å ta i mot hjelp! Bra jobba! Ja, du får printe det ut ^^ Kos deg hor bestemoren din. Når hun er borte kommer du å minnes de gode stundene dere hadde sammen, så la Mandagen bli et positivt minne der du klare å kose deg med kake! <3 Lykke til

Legg gjerne igjen en kommentar! :D