Panikk for julens mat og inaktivitet? Slik overlever du!

Silje spør: “Kan du poste de innleggene igjen om råd om julen osv. Mener å huske du skrev noe tips/råd i fjor om det?”

– Naturligvis kan jeg det. I fjor postet jeg en “overlevningsguide” for alle som har et forstyrret forhold til mat og/eller trening, alle som elsker å trene og spise sunt, treningsnarkomane, de som er spiseforstyrret, eller rett og slett har blitt litt vell fanatisk. Den var ment til å oppmuntre, hjelp og inspirere til en bedre jul. Tema er like aktuelt i år. Jeg har redigert innlegget og utvidet det litt. Ta deg tid til å lese og dele dette! <3

For mange er julen en tid for festligheter, glede og kos. Dessverre er det ikke slik for alle. For noen er julen den mest fryktede årstiden. Nytt år, ny jul og mange nye lesere som kanskje trenger akkurat dette innlegget enten det gjelder dem selv eller en kjenning.

Helt fra November får jeg høre fra noen venninner at de virkelig gruer seg til jul. Det er så ufattelig trist. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst, stress, press og depresjon. Les gjerne om det å være syk i sunnhetens navn eller  innlegget “kunsten å spise usunt“. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbilt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det verste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nervøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulimi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den som sliter med bulimi kan feks ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Den som “bare” er på diett kan også kjenne det stikke i magen med tanke på juleferingen. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen? Det er det garantert. Og du er heller ikke alene.

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?” Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig ukomfortabelt å spise framfor andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kanskje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kanskje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært og meget interessant emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelses guide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din eller kjæresten din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen, treningsfri og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke eller fanatiske går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kanskje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kanskje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise, eller hvor mye du kunne tenkt deg å være i aktivitet osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising, bulimi eller tvangstrening. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjonsstørrelse, mattype, muskler osv for seg selv. Det verste pårørende kan gjøre er å sette ytteligere fokus på maten slik at det blir enda mer vanskelig å spise, eller gi deg dårlig samvittighet.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager. Faktisk det å smøre seg inn med bodylotion etter en dusj synes jeg selv er veldig bra. Da får man kontakt med kroppen, gir den omtanke og berøring. Så lite kan gjøre så mye!

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen eller smørklatten i grøten du spiste 24.12.2013,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede eller vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den treningsavhengige vil kanskje prøve å gjøre sit ups på badet eller lignende. Ta det opp i en rolig stund, ikke stå utenfor for å “ta” vedkomne. Den syke kan finne dette nedverdigende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynlig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat, sunnhet og trening. Julen er en tid for kos, ikke for å opplyse om antall kalorier i en pepperkake. Come on 😉

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. “Du spiste jo det og det før..” Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt verre. Bruk hodet.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket, eller om dagens planlagte treningsøkt blir forstyrret, forflyttet eller avlyst. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut. Calm the fu*k down.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 (eller 10) timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kanskje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Tro kan flytte fjell, så ha troen på at dette skal gå HELT fint! Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres. Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang og nekte å røre det som serveres. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. En plass skal man begynne. Ja, dette gjelder også dere som går på “fitness dietter” og andre dietter. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket, de er redd for vektoppgang eller “ødelegge formen” osv. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt med mindre tidligere samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker slik “positiv tilbakemelding”. Noen føler i utgangspunktet at “alle” ser på at man spiser det og det. Man trenger ikke ytterligere fokus på det med en kommentar som bare forsterker det. Da er det bedre å ignorere vedkomne og heller konsentrere seg om sin egen mat eller et nøytralt samtaleemne,

10. Utseende. Kanskje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. ( Ja, de fleste som er sykelig opptatt av trening eller mat ser helt normal ut. Man trenger ikke være muskelbunt, ha magemuskler, være sykelig tynn eller tykk for å være syk. ) Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munnfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten ok folk kan snakke om det bak ryggen din eller være bekymret eller spekulere. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig/for lite kroppsfett/treningsavhengig og jeg vet jeg ser ille/unormal ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du ( og de!) vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet!

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskyldning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner/trenings begrensning du og din lege/PT/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying, tvangstrening osv. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol. Ikke legg ut på en joggetur som “straff” om du spiser noe uplanlagt eller usunt. Trening skal være lystbetont ikke tvangspreget.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Hva gjorde de når de var små? Hadde besteforeldrene dine levende lys på juletreet? Kanskje er det som gjør jula så fin å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe. Det finnes faktisk en verden der ute, med andre ting enn mat og trening!

13. Andre ting enn mat og trening. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat og trening å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, hugg juletre, skriv takkekort, se en god film, dra på fest eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som verst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette enten det er bevisst eller ubevisst. Lykke til. Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin advent,julaften og romjul. Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3

bloglovin


15 thoughts on “Panikk for julens mat og inaktivitet? Slik overlever du!

  1. Utrolig bra skrevet!
    Har ikke spiseforstyrrelse som sådan, men et litt anstrengt forhold til kosthold, det har jeg. Det er lett for og føle seg elendig etter et stooooort måltid, iallefall hvis en er ute og spiser med jobben (Var ute selv i går, og det ble litt for mye med tre retters og godt i glasset).

    Det jeg syns er aller best i julen, eller større tilstelninger, er når familien er samlet rundt bordet og alt står ute slik at en kan hjelpe seg selv til det en selv ønsker og spise 🙂 Er ikke fan av og kaste mat som blir igjen på tallerkenen, og slik pleier det meste og gå ned på høykant (alt i moderasjon :D).

    Men så er det det du sier med at julen er kun en gang i året! Når jeg var liten og mormor hadde gangen full i kakebokser fylt med alle julefavorittene, så var det koseligste og få gå ut og plukke noen hver og kose seg med det 🙂 Akk, å være ung igjen! Haha, høres ut som en gammel kåne her jeg sitter 😛

    Nei, jul er jul, og den er til for at vi skal kose oss! 😀 Og ostekaken i går angrer jeg ikke på at jeg spiste! Protein in disguise 😛 x

  2. Veldig fint innlegg 🙂 Skulle ønske flere sunne, friske mennesker klarte å tenke at det er ikke det du spiser i jula som teller, men det du spiser resten av året. Så er du sunn til vanlig synes jeg du kan slappe helt av i jula! Såfremt du klarer å gå tilbake til din vanlige livsstil i januar. Det vanskelige er jo at om du først for smaken på sukker så vil du har mer og mer. Det tror jeg er mitt største problem med alt julegodtet. Treninga skal jeg fortsette med selv om det er jul 🙂 Mitt beste tips for aktivitet i ferien er kanskje å ta en skikkelig god gåtur/ skitur sammen med familie og venner 🙂

  3. Du e fantastisk! Kjente meg igjen i nesten alle punktene, og dette va utrolig bra skrevet 😀

  4. Jeg holder meg til en grov 70% sunt 30% usunt filosofi til hverdags. Fungerer helt fint 🙂 Man kan naturligvis trene i jula – uten at det er noe problem. 🙂

  5. Hehe. Det er vell heller hvordan man reagerer når man ikke får opprettholdt de sære spisevanene som avslører om man er syk eller frisk. 😉

  6. Tusen, tusen takk. Skal favorittisere dette innlegget og ta det frem når jeg trenger det som mest – for den tiden vil komme.

  7. Det er opplest og vedtatt at den beste kuren for angst er å eksponere seg for det man er redd for, for å omprogrammere de dumme tankene. Det er PAIN helt i starten, og det virker ikke som om det fungerer. Men alt i alt er det snakk om kognitiv tenkning, og eneste måten å lære seg å tenke annerledes om ting man er redd for er å virkelig gå inn for å tenke annerledes om den tingen. Her er det alltid viktig å begynne i det små med noe man tror man kan meste. Et ekstremt eksempel: En person spiser ikke frukt fordi det kanskje har for høy GI. Første steget vil være å f.eks spise en liten fruktbit og la det være med det. Når man mestrer dette uten panikken, så fortsetter man videre til hele frukten. Etterhvert som man mestrer det, så kanskje en mariekjeks? And so on… På den måten får man mestringsfølelse ang mat man mener “ikke er bra”, og man vil etterhvert klare å spise “normalt” i selskapssammenhenger. Det betyr ikke at man har mistet kontroll, men heller oppnådd kontroll 🙂 Jeg ville kanskje føyd til at man burde starte denne treningen før sosiale settinger hvor mat er et issue, på den måten er man mer forberedt, og hele familiesammenkomsten vil også oppleves hyggeligere 🙂 Samme gjelder forøvrig for dem som opplever det motsatt: at overspising er et problem med påfølgende oppkast. Da må man trene på at man “klarer seg fint” uten å spise alt man har lyst på (f.eks) 🙂 Og som du sier i et av punktene: Det er ikke et nederlag å ikke mestre hva enn man ønsker å mestre, det viktigste er å børste det av seg og gjøre det bedre neste gang. 🙂

  8. Bra innlegg/tips du skrev 🙂 Er nok mange som kjenner seg igjen her!
    Jeg er særdeles opptatt av trening og kosthold og har flere ganger hørt fra folk at de mistenker at jeg har ortoreksi. Jeg reagerer på at jeg ikke skal få lov til å være “flink” uten at folk skal kommentere det og vinkle det til noe negativt. Alt i alt tror jeg det går på at de er misunnelige siden de selv kanskje sliter med å ha en sunn livsstil. En gang det ble servert kjøpte sjokoladekakestykker på jobb, fikk jeg høre da jeg ikke tok “Vær nå ikke så skinnhellig”. Jeg hadde ikke lyst på sjokoladekake og følte ikke at det ville gitt meg noe å spise et stykke sjokoladekake og kanskje bli oppblåst/få mageknip etterpå, noe jeg får av siktet hvetemel. Jeg og kjæresten min kjøper sjelden usunn sjokolade, vi unner oss heller snadder i form av fleskesvor (øffer), som er et naturlig produkt og 86 % kakao sjokolade. Vi bruker også å lage kakao av skummet melk og 100 % originalkakao og det synes vi er snadder, så jeg tenker også at det kommer helt an på hva man er vant til. Er man vant til å spise en svær melkesjokolade hver lørdag, er det klart at det med det samme blir en overgang å bytte ut til 86 % kakao. I jula blir det garantert mye kaker og diverse produkter med sukrose på kaffebordet til besteforeldrene mine, men de få gangene i året jeg er på besøk hos de, unner jeg meg søtsaker med god samvittighet. Det samme hvis jeg/vi er på besøk hos noen og får servert sjokolade, kan jeg godt spise det, så lenge det ikke skjer daglig/ukentlig. Nå som jeg nesten aldri kjøper usunn sjokolade/usunne saker, er det en del av livsstilen min og jeg går ikke og tenker på at jeg vil ha sjokolade. Før hadde sjokolade makta over meg, nå har jeg makta over sjokoladen og det føles supert 🙂 I tillegg føler jeg meg mye bedre nå som jeg spiser marginalt med sjokolade i løpet av året, men i jula kommer jeg til å unne meg sjokolade, kommer ikke til å ta av, men litt skal jeg stappe i meg 🙂

  9. Pingback: Får du angst av å tenke på jula? | Uten mat og drikke dør helten

Legg gjerne igjen en kommentar! :D