For mange er julen en tid for festligheter, glede og kos. Desverre er det ikke slik for alle. For noen er julen den mest fryktede årstiden.

Jeg har ønsket å skrive et innlegg om dette lenge. Ja helt siden jeg tidlig i november hørte fra en venninne at hun virkelig gruet seg til jul. Hva kan jeg gjøre for å helpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst,  stress, press og depresjon. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbillt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det værste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nærvøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulemi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den bulemiske kan ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen?

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?”  Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig ukonfortabelt å spise forran andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kansje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kansje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelsesguide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kansje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kansje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising eller bumumi. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjonsstørrelse, mattype osv forseg selv. Det værste pårørende kan gjøre er å sette ytteligere fokus på maten slik at det blir ena mer vanskelig å spise.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager.

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen du spiste 24.12.2011,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den syke kan finne dette nedvergende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynelig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat.

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt værre.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kansje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres.  Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt med mindre samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker creds.

10. Utseende. Kansje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig og jeg vet jeg ser ille ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet! Pårørende: Mange

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskylning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner du og din lege/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Kansje er det å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe.

13. Andre ting enn mat. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, skriv takkekort, se en god film eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som værst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette. Lykke til.  Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin jul.  Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3