Slik gikk min operasjon av livmorhalsen

Hei hei! Enten du har du fått påvist celleforandringer i livmorhalsen og søker etter informasjon om hva som skjer eller kan skje videre, eller om du bare er nyskjerrig, kommer i dag oppdateringen om hvordan det gikk på dagens operasjon; konisering av livmorhalstappen.

Alle disse innleggene har jeg skrevet for å informere alle oss jenter og kvinner. Over 25000 norske kvinner får hvert år konstatert unormale celler eller forstadier til kreft i livmorhalsen, så ikke gå ut ifra at du er unntaket. Gå å få tatt en sjekk. Det gjør du enkelt og smertefritt hos fastlegen din.

Om du ikke har gjort det før, ta en titt på disse innleggene som forteller hele utviklingen frem til nå:

  1. Innlegg om påviste celleforandringer her.
  2. Innlegg om påfølgende biopsi her.
  3. Innlegg om(teoretisk) konisering her.

Over til oppdateringen: Slik gikk operasjonen av livmorhalsen(livmorhalstappen).

Jeg sov ekstremt dårlig natten før operasjonen. Uansett hvor mye man leser om det teoretiske, så skal man jo faktisk igjennom det og det er normalt å bli nærvøs. Det lureste man kan gjøre er jo å betrygge seg på at man er i de beste hender. Etter en god frokost busset jeg bortover til sykehuset.  15 minutter etter timen min ble jeg hentet av en rolig gynekolog. De to biopsiene jeg fikk utført var hos kvinneige gynekologer, men denne mannen var så rolig at det virket betryggende. Før vi satte i gang gikk han lett inn på hva som skulle skje. Jeg hadde jo lest meg opp på emnet, så dette var ren repitisjon. Han sa også at han ville ta minst mulig av livmorhalsen i tilfelle jeg skulle ha barn. Jeg orket ikke å nevne at jeg ikke ville ha barn (mer om det her). En kvinnelig sykesøster kom inn i rommet. Hun virket også veldig rolig og hyggelig. Jeg ble vist inn på et toalett der jeg kunne kle av meg nedentil. Der var også forkle man liksom skulle ha rundt rumpestumpen. Jeg vet ikke hvor små rumper folk egentlig har, men jeg tok det nå rundt meg med en stor splitt på siden. Haha. Nå er ikke jeg så sjernert, og toppen jeg hadde på meg var lang, så kunne like greit droppet det.

Så var det på tide å sette seg ned i verdens mest kleine stol. Det skal sies at denne var litt annerledes enn standar gynekologstoler. Fot-støttene var mye mer behagelig og det var som om man lå mer kontra å sitte. Jeg hadde på ørepropper og musikk. Jeg har gjort det under biopsiene, og jeg synes det hjelper meg med å distrahere meg fra hva som egentlig foregår. Legen sa kort hva han gjorde før han gjorde det. Satt inn det instrumentet som skal åpne skjeden, så sa han at han bare skulle se. Han hadde et sterkt lys festet til hodet, så han så bokstavelig talt “rett heim”. Deretter skulle han spraye på eddikløsningen. Mine tidligere erfaringer med denne eddikløsningen har vært før biopsiene. Det har svidd som f og har egentlig vært det som gjorde mest vondt. Denne gangen kjente jeg ingenting.

Deretter skulle bedøvelsen settes. Han satt først en, så en til. En sprøyte rett oppi livmorhalstappen høres kanskje helst sykt vondt ut, men det kjennes altså nesten ikke. Etter de to sprøytene hadde alvorets time kommet, og det jeg hadde gruet meg til skulle skje. Gynekologen sa at det var et rør som skulle suge ut. Jeg trodde han mente blod, men det var visst røyken etter radioslyngen. Denne ville også lage litt lyd. Sykepleieren klistret en metall plate (eller noe sånt) på låret mitt, dette for at jeg ikek skulle få strøm i meg.

Så var det i gang. Jeg skvatt litt til i det han skar/brant meg med radioslyngen. Litt vaskelig å beskrive følesen. Jeg var jo bedøvd, men det var som om jeg kjente noe. Om du noen gang har trukket en jeksel under bedøvelse, så var det litt likt. Det var nok mest bedøvd, men litt kjente jeg altsp. I løpet av få sekunder (og muligens en hørselskade på grunn av volumet på musikken min) var biten fjernet. Han sa deretter at han ble å ta en biopsi (tror jeg det var) lengre opp i livmorhalsen. Deretter brant han kantene i livmorhalsen for å stoppe blødningene. Det var litt nedtur, for jeg trodde vi var ferdige med brenningen.

Til slutt la han inn en dott, og et stort gassbind, før han fjernet “jekken” som åpnet opp der nede. Gassbindet skal fjernes selv etter 4-6 timer, og den dotten ville endten komme ut sammtidig eller alene. Dotten skulle være mørk og slimete. Grunnen til at jeg skriver dette er at det leste jeg ikke noen plass, og jeg vil at du som kanskje skal igjennom dette skal vite absolutt alt som foregår.

Etter vi var ferdig ba jeg om å få se denne avskjærte livmorhalstappen. Jeg er jo nyskjerrig, og interessert i humanbiologi. Spennende. Det var ikke store biten, kanskje 1 cm. Skulle egentlig ønske jeg tok bilde av den slik at jeg kunne studert den lengre enn 2 sekunder. ^^ Det vi håper på da er at kanten på denne livmorhalstappen er uten celleforandringer aka frie rander.

Det var det. Du kler på deg, tar på et bind og “off you go”. Etterkontroll etter 3 mnd. Jeg skal holde meg melt i ro i noen dager. Jeg har vært å gjøpt ibux, karameller og andre “nødvendigheter” 😉 Akkurat nå har jeg tatt en ibux. Det er 2 timer siden inngrepet, så jeg regner med at bedøvelsen sitter i enda. Er kvalm(sikkert på grunn av spenningen) og litt “menssmerter”.

Jeg forsto det litt på gynekologen at mange var så nervøs for å utføre dette inngrepet i lokalbedøvelse at de ønsket narkose. Jeg vil bare si at det er helt unødvendig. Om du har tatt biopsi, så går dette også helt fint. Det er stort sett det samme som biopsi, bare at du i tillegg har kanskje 10 sekunder med radioslynge. Jeg tror narkosen vil gi flere bivirkninger.

Så, det var det. Nå har du fått vite alt du trenger å vite. Håper dette er til nytte for seg som er redd eller nærvøs for inngrepet. Da er det bare atter en gang å oppfordre til å ta en celleprøve. Heller 10 min i gynekologstol med en lege som gnur en Q-tips på livmorhalsen din, enn å plutselig bli dårlig og få vite at du har fått livmorhals kreft med spredning. Just do it!

Klem fra Christina :*

Celleforandringer -> Konisering av limmorhalsen

Hei hei! Husker dere innlegget jeg skrev om biopsi fra livmorhalsen? Vell, her kommer en oppdatering!

Jeg fikk jo påvist lavgradige celleforandringer/lette forandringer(CIN1) ved en helt tilfeldig celleprøve av livmorhalsen i 2013. Jeg tok så en biopsi/utskrapning av livmorhalsen, og fikk svaret at celleforandringene var gått tilbake eller så lavgradig at det eneste jeg trengte å gjøre var å ta en ny celleprøve etter 1 år.

Jeg tok en ny celleprøve året etter og fikk igjen svar at jeg fortsatt hadde celleforandringer. Dermed bar det atter en gang på sykehuset for en biopsi 7.Mai i år. Denne gangen var det forresten to unge sykepleierstudenter å så på inngrepet. Ikke så veldig behagelig når du sitter i en gynekologstol, men jeg godtok det for de må jo lære. ^^

I går fikk jeg svaret på biopsien. Det viste seg at jeg har høygradige celleforandringer. Må ærlig talt si at det la en liten demper på humøret. Det kan virke som at gynekologen som gjorde den første biopsien kanskje ikke tok biopsi fra vev med celleforandringer siden fjorårets prøve kom tilbake normal. Denne gangen hadde i alle fall den andre gynekologen fått med vev med disse celleforandringene.

Jeg fikk påvist moderate celleforandringer(CIN2) som ikke er kreft, men kan være forstadier til kreft. Disse celleforandringene kan bli ondartet om de får lov til å utvikle seg over lang tid (år).

http://nt.opleg.com/img/i5694.jpg

For å hindre spredning, samt fjerne vevet med celleforandringer skal jeg i begynnelsen av August på sykehuset og foreta en såkalt konisering. Siden det forrige innlegget mitt om hva som egentlig foregikk under en biopsi av livmorhalsen hjalp så mange, skal jeg i dag fortelle litt om konsisering for alle som er i samme båt som meg. Det er ikke bare bare om man ikke har lest seg opp på dette i forkant.

Konsiering

I motsetning til når jeg fikk innkallelsen til biopsien, sto det faktisk hva jeg skulle igjennom denne gangen; en konisering. Bare det å vite hva slags inngrep man skal igjennom letter jo noe av nervøsiteten. La oss snakke litt om koniseringen.

Forberedelser: Man får enten narkose eller lokalbedøvelse før inngrepet. Ved narkose får du informasjon mht forberedelser. Jeg for min del skal få lokalbedøvelse. En time før oppmøte kan man ta 2 Paracet-tablettar (1000 mg) og 400 mg Ibux / 500 mg Naproxen-tablett. Jeg bruker aldri smertestillende, men skal vurdere dette når jeg nærmer meg dagen.

Inngrepet: Man setter seg i gynekologstolen og gynekologen setter inn instrumenter for å gjøre livmorhalstappen mer synlig og lettere tilgjengelig. Du får så lokalbedøvelse. En kjegleformet/kremmerhusformet vevsbit ytterst på livmortappen der forandringen sitter fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. Dette fører til mye mindre blødning enn ved bruk av skalpell. Vevsbiten som fjernes undersøkes for å gi en endelig diagnose når det ikke er synlig kreft, men der vevsprøver viser mikroinvasiv livmorhalskreft.

 photo 10218jpg.jpg

Inngrepet/behandlingen er “relativt smertefri”(hva enn det vil si..!). Inngrepet skal medføre lite ubehag etter operasjonen. Man får lett blødning fra skjeden i noen dager, og etter 5-10 dager kan det tilkomme en ny, frisk blødning når skorpene løsner. Man må helt sikkert bruke bind, men det informerer nok gynekologen om etter inngrepet. Dersom det er kraftig blødning som ikke gir seg, bør man kontakte sykehuset. Det er vanlig at blødningen går over i brunlig utflod som kan vare i 2-3 uke. Noen har også svake menstruasjons lignende smerter.

I den tiden såret på livmorhalsen heler (cirka 3-4 uker) bør man ikke bade i badekar eller i sjøen, ha samleie eller bruke tampong.

Det anbefales kontroll med ny celleprøve ca. 6 og 12 – 18 måneder etter operasjonen

Video: Om du klikker deg inn her, og ser til høyre på siden, står det prosedyrevideo. Dette er en video som viser hva som skjer. Det kan være interessant, men tror folk flest kan klare seg uten å se hva som egentlig foregår.

Prognose: Behandling med konisering gir 90-95 prosent helbredelse uansett CIN-grad. Ubehandlet (altså uten operasjon) vil over 32 prosent av CIN3-forandringene forsvinne helt over en tiårsperiode. Over samme periode vil 56 prosent vedvare, mens 12 prosent vil utvikles til kreftceller. (kilde:lommelegen)

Bivirkninger: Konisering fjerner endel muskelvev i livmorhalsen og øker faren for spontanabort og tidlig fødsel ved evt graviditet. Norske forskere har nå funnet at kvinner som har fått utført en konisering, har en 3 – 4 ganger økt risiko for å føde for tidlig i et svangerskap etter inngrepet sammenliknet med kvinner som ikke er operert på livmorhalsen eller er operert etter avsluttet svangerskap. 17 % av de opererte kvinnene fødte før 37. svangerskapsuke(kilde:http://tidsskriftet.no/article/1791841/)

Håper dette var til hjelp og opplysning! Jeg vil råde alle kvinner over 25 år å få tatt en celleprøve av livmorhalsen hos fastlege. Better safe than sorry! 😉 Om dere skal til konisering så prøv å ta det med ro og stol på at gynekologen vet hva dem gjør. Er det noen som har gått gjennom dette før setter jeg pris på om dere skriver noen ord i kommentarfeltet under. Ha en fortsatt fin dag! :* Takk for at du leser bloggen min! <3