La oss snakke om fettprosent, cellulitter og strekkmerker

Det er lenge siden jeg har kommet med det en leser døpte “kloke ord”-innlegg nå, selv om jeg vet det er mange som setter stor pris på disse innleggene, og finner mye hjelp i dem. Nå har vi startet et nytt år, og med det er det alltids noen som har nyttårsforsett, håp og drømmer. Jeg har som vanlig ingen forsett, men jeg vil fortsette med å hjelpe de jeg kan hjelpe. Når jeg skriver disse innleggene er det mine tanker som skribles ned i et innlegg. Jeg skriver ikke for å rakke ned på noen eller få folk til å føle seg ille, men for å åpne øynene til de som trenger det, og kanskje gi noen en “wake up call”.

I dag vil jeg snakke litt om deg. Deg og din kropp. Jeg snakker i dag til deg som ikke trives i egen kropp eller med eget utseende. Du som har cellulitter, det du anser som overflødig fett, og kanskje strekkmerker også – og hater det.

Det er så utrolig mange jenter (og gutter for den saks skyld) som går rundt og hater kroppen sin. Jeg husker jeg ble helt overasket når en jente jeg akkurat hadde blitt kjent med klagde over “de store” lårene sine og at hun var så missfornøyd med størrelsen på rumpa. En annen synes hun var så vannete at det gikk ut over selvtilliten. Jeg ble litt satt ut. Er det slik det er i dag? Går disse nydelige jentene rundt å tenker slik om seg selv? Dette innlegget er til dere.

Jeg føler selv at jeg så og si ikke bryr meg om kroppens utseende, for jeg føler den er et skall, en innpakning, sjelens hus. Javisst har jeg skavanker, men det er aldri noe jeg tenker på i det daglige. De bare er der. Så møter jeg folk som faktisk er så usikker på sitt eget utseende, størrelse eller form, at det virkelig hemmer dem i hverdagen. De skjuler seg i store klær, står i ulike stillinger når de snakker med andre for å gjemme det de vil gjemme, tenker negativt om seg selv eller rett og slett hater det de ser i speilet. Noen snakker verre til seg selv enn de ville ha gjort til noen de virkelig ikke liker. Det synes jeg er trist!

La 2016 være året der du erklærer våpenhvile med kroppen din. Det høres kanskje teit ut, men det er så mange som rett og slett er i en konstant krig med kroppen sin. Deres fokus er på skavankene og de vurderer egne feil skrekkelig ofte. La dette bli året der du eliminerer disse tankene. Mange av de tingene du ser på som feil, er helt normalt og faktisk sunne kvinnelige kjennetegn.

Cellulitter
Jepp, la oss snakke om cellulitter. Cellulitter, eller appelsinhud, er en såkalt feil som man har funnet ut er en uperfeksjon på kvinnekroppen. Hør på meg nå; Cellulitter er ikke et “problem”. Det er ikke en feil eller en skavank. Cellulitter er en normal ting særlig kvinner får. Det er resultatet av kroppens funksjon for å lagre fett.

Etter å ha gjennomgått puberteten får omtrent 80-90% av kvinner cellulitter i ulike grader. Det er de fleste av oss altså. Magre kvinner har cellulitter, friske kvinner har cellulitter, syke kvinner har celulitter, kvinner som er veganere har cellulitter, kvinner på raw food, paleo eller lavkarbo kosthold har cellulitter, kjendiser har cellulitter, kroppsbyggere har cellulitter, bikinimodeller har cellulitter, kvinner i isolerte kulturer som fortsatt har en jeger-sanker livsstil har cellulitter, kvinner med tilgang til ubegrensede mengder av plastisk kirurgi eller økologisk mat har cellulitter. De fleste av kvinnene leser dette innlegget har cellulitter. Skjønner du hva jeg skal frem til? Jeg har i alle fall cellulitter. Du har ingen feil eller mangler om du også har dette. Du er normal.

Underhuden er det største fettlageret i kroppen, og den består av bindevev og fettvev. Det er her cellulittene oppstår. Det skjer fordi noen av fettcellene, som holdes på plass av bindevevet, stikker ut og opp i lærhuden. Dette gir en ujevn overflate som vi kaller cellulitter eller appelsinhud. Dette er altså en slags konstruksjonsteknikk. Det er ikke forårsaket av dårlig sirkulasjon, at du spiser mettede eller flerumettede fettsyrer, dyre baserte produkter, sukker, giftstoffer, melkeprodukter, har et dårlig kosthold, er lat , eller noen av de andre tingene produsenter har kommet opp med for å selge deg ‘cellulitt kurer”, kremer og behandlinger. Om du er mann og føler deg utelatt kan jeg nevne at menn er mindre utsatt for cellulitter av ulike grunner: bindevevet deres har et mer kryss og tvers mønster, huden deres er tykkere slik at eventuelle ujevnheter i fettet under huden er mindre tydelig, og de lagrer mer fett visceralt (rundt deres indre organer) enn subkutant (mellom huden og muskelen). Dvs, at kroppene til mannfolka er strukturelt forskjellige.
Å gå ned i fett prosent og trene styrke kan bidra til å redusere forekomsten av cellulitter, men når alt kommer til alt er det helt normalt for kvinnekropper å ha det. Det er absolutt ikke verdt å skamme seg over, og i alle fall ikke verdt å hate seg selv over.

Fettreserver på nedre del av magen VS six pack

Nedre del av magen huser de kvinnelige kjønnsorganene, og over disse et lag av beskyttende fett. Dette tar opp plass, og svært få friske kvinner har en helt flat fettfri nedre del av magen. Litt fett her er normalt og sunt, og et tegn på fruktbarhet. Og igjen, de fleste menn finner dette attraktivt. Fra et helseperspektiv, er det normalt og sunt å ha litt rundhet i nedre del av magen. Mindre sunt er visceralt fett som omgir de indre organer og gjør livvidde større enn 88 cm for kvinner eller 100 cm for menn. Hvis midjen er mindre enn det, og du er generelt sunn og aktiv, ikke bekymre deg om magen din.

Vi har blitt så sykt påvirket av industrien til å oppsøke eller vite om dietter og slanking. Mange tror synlige magemuskler er det samme som helse, og tenker at jo mer muskler og lavere fettprosent en dame har – jo i bedre form og sunn er hun. Det har ikke slått dere at de synlige magemusklene indikerer en for lav fettprosent, og kan være en helserisiko for kvinner. Hvis du er kvinne, kan en lav fettprosent føre til en hormonell ubalanse. Hypothalamus i hjernen vil registrere at kroppens fettprosent har sunket for lavt om den nå gjør det. Det reduserer produksjonen av et hormon som påvirker hypofysen, som i sin tur reduserer produksjonen av hormoner som påvirker eggstokkene. Deretter vil eggstokkene redusere produksjonen av østrogen og progesteron, så menstruasjonssyklusen kan stoppe. Dette kan føre til infertilitet.

Jeg sier ikke at det er sunt å være veldig overvektig, og spise kun junkfood og aldri trene. Det er det absolutt ikke. Du kan også være tynn som en strek og være ekstremt usunn. Jeg sier det er normalt og sunt å ha fett på kroppen, og det når man spiser sunt og trener. Det er normalt og bra å ha fett på kroppen når man tar vare på seg selv.

Noen har naturlig six pack på grunn av livsstilen sin uten at de har ønsket det eller en gang tenkt på det, noen trener og spiser som atleter av ulike grunner. For andre er magerutene et mål og et evig jag.

Jeg for min del har ikke six pack, jeg tror ikke jeg noen gang har hadd det, jeg har ikke lyst på six pack, og jeg har ingen intensjoner om å gå på en diett eller treningsregime som gir meg det. Jeg kan beundre disiplinen og viljen til de som er jobber seg til six pack eller “scene form”,men jeg vet at jeg verken ønsker å konkurrere i for eksempel fitness, og jeg vil heller ikke endre min livsstil sik at for eksempel sosialt samvær med venner og familie blir vanskelig, og heller ikke i den grad der trening og det å oppnå mål blir viktigere enn andre deler av livet mitt. Jeg er fornøyd som jeg er og det har aldri vært et ønske eller et mål for meg. Om noe, vil jeg heller prøve å styrke magen slik at den blir mer funksjonell. Jeg vil kunne trene det jeg vil og ikke minst spise det jeg vil, i de mengdene jeg vil, uten å måtte frykte at rutene forsvinner. Jeg er overhodet ikke interessert i å veie maten, eller gå på en satt kostholdsplan. Det er ikke et mål for meg. Kroppen ser ut som den ser ut, og jeg elsker både den og meg selv.

De viktige fettreservene

Vit at alle friske mennesker har fettreserver. Dette er også normalt, og ikke minst bra. Kroppen vår trenger disse fettreservene som energikilder og isolasjon samt for å pakke inn våre indre organer. Ikke på noe tidspunkt skal eller bør en person forsøke å kvitte seg med alt kroppsfettet. Dette kan føre til svært alvorlige plager. Ja, noen kvinnelige kroppsbyggere presser kroppsfettet sitt helt ned til 8% eller 9%, men dette er toppidrettsutøvere som med egnet hjelp overvåker sin vekt, diett, treningsprogram og kroppssammensetninng nøye. De opprettholder heller ikke disse ekstremt lave nivåene av kroppsfett året rundt. Vi kommer alle i forskjellige former, størrelser og fettfordelingsprofiler, poenget er at du ikke skal føle deg dårlig fordi du er normal og har fett på kroppen.

En sunn kvinne kropp trenger minst 10-13% kroppsfett å støtte normal endokrin funksjon (og for de fleste kvinner, er selv denne lave fettprsenten ikke høy nok). Det meste av dette essensielle fettet er lagret på hofter og lår, der det ikke bare utfører vitale hormonelle funksjoner, men også fungerer som en reserve lagringsplass for energi for graviditet og amming. Mange kvinner anser dette normale fettlagringsmønsteret som en feil, og oppsøker dietter og treningsøvelser som lover å eliminere “lovehandels”, “muffinsmager”, appelsinhud, ridebukselår og hva enn andre ord media har funnet på for å trykke oss ned og selge oss produkter for å fikse det. Det er også en haug representanter for ulike salgs produkter som er mer enn villige å selge deg deres løsning for å gi deg en “bedre” fastere kropp med mer muskler og mindre fett. De tar seg selvfølgelig betalt, eller tar provisjon av produktene de selger deg. Tenk hvor mange som hadde blitt arbeidsledige om alle kvinner faktisk bestemte seg for at de er helt fornøyd med seg selv akkurat som de er. Jeg kan forresten anbefale dere å lese dette innlegget som tar opp dette.

Fra et helse- og velvære perspektiv, trenger du ikke å fjerne eller redusere dette fettet. Det er viktig for både hormonelle helse og helsen til dine fremtidige barn. Det du gjør er å legge kroppen din under ekstremt stressende forhold, som kan svekke kroppen, gå ut over muskelvevet og energien du har til daglige gjøremål. Et reserve av fett er karakteristisk for en sunn, fruktbar menneskelig kvinne. Rumpen og lårene er ment å være litt dissende og myk, og det viser seg at de fleste menn faktisk finner det attraktivt, noe som er fornuftig og biologisk, for fett rundt hofter og lår er et tegn på helse og fruktbarhet.

Hva er den beste fettprosenten å ha da?

Det er mye uenighet om hvilken mengde kroppsfett som er optimalt for generell helse. Anbefalningene varierer etter hvilken lærebok eller forsknings artikkel man refererer til. En forsknings artikkel av Gallagher et. al. i American Journal of Clinical Nutrition (2000) kom til den konklusjon at noen lave nivåer av kroppsfett er for lite, og usunt. I følge forsknings artikkelen, er en fettprosent under 21% for lite for kvinner mellom 20 og 40 år, og en fettprosent på 21-33% regnes som sunn. I følge American Council on Exercise (ACE) som har et skjema som er det mest brukte skjemaet over kropps fett står det at atleter kan ha en fettprosent på 14-20%, folk som trener fast(“fitness”-kategorien) 21-24%, det normale er 25-35, og de mener du har for mye fett om du har over 32% fett på kroppen. I følge Dr.Phil kan atletiske kvinner ligge mellom 17-20 i fettprosent, de sunne mellom 18-25 prosent, fett prosenten for optimal helse er 18-22 prosent, du er overfeit om du har en fett prosent på over 28, og klinisk overvektig med en fett prosent fra 32 og over.

Etter min mening er det å si at en viss kroppsfettprosent er “usunn” eller “sunn” ikke nødvendigvis rett for enkeltindivider, litt på samme måte som at BMI ikke nødvendigvis gir et rett svar med hensyn til helsa. Å bare vite fettprosenten gir ikke hele historien. Noen overvektige mennesker(med høy fettprosent) som trener,kan være mye sunnere enn de som er slankere(og har lav fettprosent) og er utrente. Det er som du ser mange ulike meninger om prosenter, men vi kan vell alle være enige om at for lite fett eller alt for mye ikke er bra.

Jeg tror/håper dette jeg kan være en liten øyneåpner for mange. For det virker som vanlige jenter prøver å presse ned fettprosenten på samme nivå som atleter, eller lavere. Nå er det ikke meningen at man skal drive å måle fett prosenten sin og henge seg opp i tall, jeg bare nevner dette slik at du kan se at normalen er ikke å ha en fett prosent under 15, eller 18 for den saks skyld.

Jeg vil si at den ideelle fettprosenten er den stabile fettprosenten du har når du har mensturasjon, er aktiv, frisk, rask og spiser godt, næringsrikt og såpass sunt at du får i deg alle næringstoffer – uten å veie maten, telle kalorier eller bli fiksert. Det er mest sannsynlig din ideelle fett prosent. Men akkurat det er bare min mening.

Folk flest trenger ikke å vite fett prosenten sin. Å vite det gir bare underholdning, motivasjon eller en barsk dose virkelighet. Alt etter som. Problemet kommer når noe blir en besettelse, eller at det å opprettholde en lav fettprosent blir det viktigste i livet.

Jaget etter idealet

Mens en liten prosentandel av kvinner har lyst, vilje og lidenskap til å konkurrere i fitness eller bodybuilding er det å ha et utseende som om man skulle konkurrere ikke nødvendig eller verdt prisen for de øvrige. Det bør heller ikke være ønskelig når man ser på det fra et helseperspektiv, men når vi er omgitt et samfunn, instagrambilder, salgsrepresentanter og magasiner som forteller oss at “lav fettprosent og muskler = vakker, glad, sexy og vellykket” så forstår jeg at mange faller i fellen med å sammenligne oss selv med dette idealet, og kan få lyst til å oppnå dette.

Mange som er misfornøyde med seg selv og som går etter dette idealet kan oppleve at det som skjer ikke er at de blir “vakker, glad, sexy og vellykket”. Idealet pakkes inn i glamour og skjønnhet, og vi blir solgt idealet om at man blir fornøyd når du når vekt X eller den eller den kroppsfettprosenten. Ofte blir mange heller sliten, besatt av mat, kalorier eller trening, og gjerne også litt små-aggresiv mot mennesker rundt seg. Noen kan bli spiseforstyrret uten å engang vite det selv.

Noen ganger må man bare ta et skritt tilbake å innse at “Nei, dette vil jeg ikke.” Når man trener fast, og spiser nok og balansert (spiser litt sunt og litt usunt), så vil man oppleve en gradvis langsom endring i kroppsammensetning. Det bygges muskelmasse, og kanskje mister du litt ekstra kroppsfett – og det er selvfølgelig både fint og bra, så lenge du har det fint og bra inni deg også. Man har det ikke fint og bra om man konstant går og er misfornøyd med kroppen sin, men tro heller ikke at du blir “vakker, glad, sexy og vellykket” om du slanker deg, får masse muskler, kjempe lav fett prosent eller vaskebrett. Du må endre tankene dine. Begynn å sett pris på hva kroppen din faktisk gjør for deg: kroppen beveger deg uten smerter, du kan plukke opp ting, bære handleposer hjem, løpe, danse osv. Du skal kunne føle deg glad, i live og lykkelig – uansett hvordan kroppen ser ut.strekk1

Strekkmerker

Disse “tigerstripene” som man leser at man skal være stolte av etter en graviditet, er uglesett blant mange. Opptil 90 prosent av gravide kvinner har strekkmerker mot slutten av svangerskapet, så dette er veldig normalt. Strekkmerker kan oppstå under pubertet og graviditet(hormonelle faktorer), vektøkning og kroppsbygging.
Strekkmerker er skader som oppstår i kroppens underhud. De kan være rosa til blåfiolette i begynnelsen og finnes som bånd eller striper rundt mageområdet, setepartiet, brystene, lårene eller armene. Stripene innebærer overstrekking av elastiske fibre i huden. Huden strekkes altså, derav navnet strekkmerker. Disse fibrene som strekkes får ikke tilbake ikke sin elastisitet, noe som gjør at det i de aller fleste tilfeller dreier seg om varige endringer i huden. Det er rart at mange plages over ting som både er helt naturlige og som ikke kan reverseres. Kan vi skylde på alle de photoshoppede kroppene vi ser i blader? Har vi blitt så opphengt i det perfekte at vi ikke kjennes ved det som er helt normalt lengre?

Jeg har ikke vært gravid eller overvektig, men jeg har mange flotte tigerstriper både på rumpe og lår. Disse har jeg hatt fra puberteten, tror jeg. Jeg la liksom bare merke til at de var der en dag. Hvite og tynne striper. De vises ganske godt på solbrun hud, men de er bare der. De er som striper på et gavepapir. Inni papiret er gaven, meg. Selv om det finnes gavepapir uten striper, betyr det ikke at “mitt” gavepapir er mindre fint – eller mindre verdt. Det er bare annerledes.

Perfeksjon anno 2016
Vi er ikke perfekte, ikke en eneste en av oss. Modellene i bladene er sminket og photoshoppet av proffesjonelle, tro meg, for jeg er en av dem. Fitness modeller går på dietter, dehydrerer seg, får lagt på brunfarge og pumper opp musklene slik at de skal se mer definerte ut før en shoot. De færreste går rundt slik fra dag til dag, men det er ofte disse smilende “sterke” jentene du sammenligner deg med, er det ikke?
Media og reklamebransjen har skapt en fantasi. Bare tenk på Victoria secret showet. De selger en fantasi, en drøm om det perfekte. En kropp helt uten cellulitter, strekkmerker og hår for den saks skyld. Jeg håper du er klar over at jentene har sminke på hele kroppen, går på strenge dietter og heftige treningsregimer. De har også en genetikk som mange ikke har. Man kan ikke sammenligne seg med andre. Alle har ulike forutsetninger. For andre er kvinnelige atleter idealet. Muskler, six pack, lav fettprosent og rå styrke er idealet. Det er ikke uten grunn at bruk av anabole sterodider og veksthormoner blant kvinner har økt de siste årene.

Når du ser på andre mennesker er sjansen stor for at du ikke legger merke til deres såkalte feil og skavanker. I alle fall ikke i den samme grad som at du kanskje dømmer deg selv. Det samme gjelder når andre ser på deg. De fleste friske mennesker legger ikke merke til dine feil. Sjansen er stor for at de ikke bryr seg eller ser dem i det hele tatt. Media har en tendens til å spre bilder av kjendisenes kropper, særlig de kvinnelige, ut over blader. Se hvor tynn eller tykk hun har blitt, sjekk cellulittene! Har det slått deg for grusomt og ødeleggende dette egentlig er? Det sender signaler om at det ikke er bra og være frisk og normal. Det sender signaler ut om at kroppen må være på en viss måte , oppnå et visst ideal, for å bli akseptert og “godkjent”.

Vi har alle feil når man skal sammenligne seg med det påståtte perfekte. De “skavankene” trenger ikke definere deg. I stedet for å bruke din mentale energi på å rakke ned på ditt eget utseende, eller andres for den saks skyld, hva med å legge energien i den langt viktigere oppgaven med å være awesome. Bruk heller energien på å elske deg selv. Ingen av oss vil noensinne være helt feilfri, så fokuser heller din mentale energi på de tingene som gjør deg super, unik og spesiell. Ved å skifte fokus kan du få det bedre med deg selv, du kan bli sterkere mentalt, og sunnere. Det er forskjell i å trene og spise sunt fordi man elsker seg selv, enn å trene og spise sunt fordi man hater seg selv. Forskjellen er som natt og dag.

Ja, du kan gå ned i vekt, du kan redusere fett prosenten din, gå på en diett, drikke kun shakes, spise “clean” hele tiden, telle kalorier, hate det du ser i speilet, få panikk om du er “vannete”, aldri bli god nok, men det er en sunnere, skånsom og mer bærekraftig måte å gjøre det: spis og tren på en måte som fostrer, bygger, og støtter en sunn og frisk kropp, og ikke minst et sunt og friskt sinn. Lykke måles ikke på en baderomsvekt eller synlige mageruter. Vær mer, ikke mindre.

Ta vare på sjelens hus. Du har bare en kropp. Gi den trim, sunn og næringsrik mat, opplevelser og kjærlighet. Ta også vare på innsiden. Stress ned, bli glad i deg selv. Å elske seg selv kommer fra innsiden og ut, ikke fra utsiden(utseendet) og inn. Slutt å fikser på detaljer og gi slipp på fanatismen. Bli din egen beste venn. La 2016 være året der du erklærer våpenhvile med kroppen din. <3

Kalori meg her og kalori meg der

“Hvor mange kalorier inneholder den oppskriften/matvaren? Om jeg hadde fått en tier hver gang noen spurte meg hvor mange kalorier en oppskrift har hadde jeg kunne kjøpt meg.. en veldig stor godtepose. Senest i går spurte en jente meg hva jeg spiste etter trening med påfølgende spørsmål om hvor mange kalorier det inneholdt. ALTSÅ. Jeg hadde mest lyst å rope “WHO CARES?” Altså, hvem bryr seg om hvor mange kalorier noe har?! Tydeligvis mange.

For meg er det uinteressant hvor mange kalorier noe har. Om jeg har lyst på det, så spiser jeg det. Å med utgangspunkt i “etter-treningsmat” er det meg likegyldig hvor mange kalorier noe har. Kroppen trenger jo næring FFS. Kroppen trenger protein, karobohydrater og KALORIER. Restitusjon FTW.alice
Ja, de skumle kaloriene. La meg ta et eksempel; om du har to ganske sunne yoghurter, der yoghurt nr.1 smaker “ok” og har 100 kalorier, og den andre er dødsgod og har 200, da tar jeg den siste. Livets kostholdsvalg skal jo ikke telles i kalorier. Om det skal telles etter noe må det være hvor godt det er, om det gir kroppen noe bra osv. Jeg er fult klar over at det finnes sunnere valg der ute når det kommer til mye av det jeg spiser, men jeg har valgt det jeg har valgt fordi de smaker best og jeg liker dem skikkelig godt.kalori3

Kalorier er ikke noe grusomt men bør unngå eller være redd for. Jeg kan skjønne hvorfor mange tror det. Det mange grunner til at kalorifrykten sitter i folk, som for eksempel de hundrevis av ukeblader som skriver om slanking, og samfunnets evige slankejakt tror mange at kalorier = fienden. “Vær forsiktig med den og den matvaren, for selv om den er sunn inneholder den mye kalorier”. -Høres det kjent ut?

Nei, kalorier er din venn. Om du har en bil med så og si tom tank, så kommer du ikke så veldig langt. Det samme er en kropp uten energi, eller kalorier om du vil. Ja, vi har glykogenlageret, og blir det krise kan kroppen “spise av seg selv” ved å omgjøre musklene dine til energi, men jeg går ut ifra at du nødig vil det. Muskler er jo “in” nå tross alt 😉 Jeg vil at min bil alltid har bensin å gå på til turen jeg har tenkt å ta.

Husker du når du var barn, og du aldri tenkte på fett, karbohydrater, proteiner og kalorier? Du bare spiste helt intuitivt når du var sulten eller hadde lyst på noe. Det er det jeg skulle ønske folk kunne vende tilbake til. Det er helt ok å prøve å spise sunt. Det skulle jo bare mangle, for man ønsker jo å gi kroppen bra brennstoff, men å la kaloriene ta valgene for deg… nei takk. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg håper du utfordrer deg selv til å ikke lese på kalorifortegnelsen når du velger produkter eller lager oppskrifter. Jeg synes det er på tide å ta valg fordi de smaker godt og gjør godt, ikke fordi de har lite kalorier. YOLO!yolo

 

Det verste med kaloritelling er at det hindrer deg i å få et genuint forhold til mat. Har du fokus på kalorier skiftes fokuset rask fra hvordan du spiser, til hvor mye du spiser. I stedet for å ta maten for det den er, livgivende næring og nytelse, går det mer over i en strikt og stressende måte å se på maten. Det blir nesten sånn at man ser maten som antall kalorier og ikke som bare mat. Stress går ut over fordøyelsen også, noe som i seg selv ikke er spesielt gunstig.

Kaloritelling kan overstyre kommunikasjonen mellom kropp og sinn, du vet, den kommunikasjonen som fungerte utmerket som barn. Heldigvis kan man lære seg opp til å lytte til kroppen når det kommer til når man er sulten, bør/må spise, når man er mett og hvilke matvarer som føles bra. “Den smultringen føles jo sinnsykt bra”. Hehe ja, alt med måte. Jeg tviler på at noen av dere lesere kommer til å hive dere over 20 smultringer om dagen, hver dag. Skulle dere nå gjøre det blir dere nå før eller siden lei eller mett. Et normalt avslappet OG SUNT kosthold har plass til noen smultringer. Et kaloristrikt kosthold vil kun gi angst om man plutselig skulle gå bananas. Jeg foretrekker å gå bananas uten dårlig samvittighet. <3

“Jammen jeg MÅ telle kalorier, fordi jeg skal slanke meg”. Bitch please. Å holde et øye med hvilke matvarer du spiser er viktigere for å forandre matvaner og satse på et holdbart vekttap. Dessverre selges ofte kaloritelling som den ultimate måten å gå ned eller opp i vekt på. Om legen din har sagt at du MÅ telle kalorier blir jeg litt overasket. Er det latskap som har gjort at legen din ikke kan lære deg om å spise sunn, naturlig mat? Har dere ikke en ernæringsfysiolog som kan helpe deg, eller sette opp en matplan?

En annen idiotisk ting med kaloritelling er at du bør veie maten om du skal regne ut kaloriene korrekt. AINT NOBODY GOT TIME FOR THAT. kalo

“Jammen det er apper som gjør det for meg” – åja, så du la inn 1 kyllingbryst på appen din, hva om kyllingbrystet ditt veier mer eller mindre enn det appen din har lagt inn som vekt på 1 kyllingbryst? Vips, så har du lagt inn 15 matvarer som alle har vært litt ukonkret og du har fått et 20% feilt svar på antall konsumerte kalorier. Good job.

Hvordan vet du akkurat hvor mange kalorier kroppen din trenger? “øøøh, jeg la inn høyden, vekten og alderen min inn i en slik kalkulator og fikk ut akkurat hvor mange kalorier jeg må ha hver dag”. Som du kanskje vet brukes 70% av energien vår på å holde kroppen i gang, enten du står opp av senga eller bare ligger i ro. De resterende 30% brukes på aktivitet og trening. Jeg blir svært imponert om Ola Nordmann klarer å gjette kaloriforbruket sitt på en dag. Noen dager går du mer, andre dager trener du og andre dager ligger du på sofaen. Skal man regne ut det hver dag for å vite hvor mange kalorier man skal spise? HALLO JA. Det er høvelig umulig (i alle fall veldig tidkrevende) å regne ut hvor mange kalorier du bruker hver dag. vet du ikke hvor mye du forbrenner hver dag er det ikke særlig vits i å vite hvor mange kalorier du spiser hver dag heller. Jeg vet 100 andre ting jeg heller ville ha brukt tiden min på enn å fiksere på det.kalori1

Kaloritelling er upraktisk. Det er ikke praktisk å telle kalorier resten av livet ditt. Kroppen er faktisk mye smartere en smarttelefonen din når det kommer til å regulere matinntaket, men du tenger bra matvarer om kroppen din skal fungere rett.

Alle kalorier er ikke like. Om noen spiser sjokolade for 1000 kalorier, i stedet for en ordentlig middag med like mange kalorier har de virkelig ikke skjønt det. Kalorier fra fett, protein, karbohydrater og alkohol har ulik effekt på metabolismen, hormoner og metthetsfølelse. Jeg kunne nok skrevet en hel avhandling om dette, men poenget er at kalorier i seg selv sier lite om hva en matvare eller et måltid er oppbygd av, eller hvor nyttig den er.

Når folk teller kalorier er det ofte fokus på mengder, kontra kvalitet. En håndfull mandler vil være mye sunnere og mer mettende enn ett par luftige hveteboller.

“Jammen, jeg går jo ned i vekt når jeg teller kalorier!” Greit nok dere slankere, studier har vist at kalori restriksjon fører til vekttap (no shit Sherlock). Det er naturligvis også derfor for eksempel 5:2-dietten bukes som slankemetode og virker. Grovt sett: Spiser du mindre enn du trenger over tid går du ned i vekt, og motsatt. Sjokk at du går ned i vekt når du faktisk sulter deg selv (“faster”) to dager i uka… come on.

Ja, så mister du litt fett, muskler og muligens litt beinmasse også – good job. Du må for guds skyld passe på å holde øye på kaloriene nå, så du ikke går opp igjen. Jeg vet ikke hva du foretrekker, men jeg vil heller spise 70-80% bra og ikke fiksere over tall og kalorier, enn å strebe for å få kaloriregnskapet til å gå opp for å holde fettprosenten nede resten av livet. Jeg har andre ting jeg synes er viktigere. kalori3

“Jammen…Om jeg skal spise hva jeg vil kommer jeg til å bli tjukk”. Gawd, den evige frykten for å legge på seg.. Det er mest sannsynlig noe i veien med hormonene dine, eller noe psykisk om du føler en trang til å sitte å trykke innpå etter du har spist nok. Metthetsfølelse signalene kan ikke fungere som de skal, eller du trøstespiser eller det som verre er. Du kan også ha matintoleranser, allergier eller bare en kroppstype som er genetisk belagt for å være “stor”. Mistenker du at noe av dette kan gjelde deg anbefaler jeg deg å få en time hos lege å ta opp dette. Det er ingen skam i å oppsøke hjelp og det kan være godt å få en bekreftelse eller en avkreftelse på om det ligger noe helsemessig til grunne. Mest sannsynlig, for folk flest, er det ikke det at de spiser for mange kalorier som er problemet, heller det at de spiser for dårlig mat og ikke beveger seg noe. Og det betyr ikke at du kun skal bevege deg og kun skal spise bra mat frøken. 😉 Her igjen kommer det elskede og hatede ordet balanse.kalori1

Til slutt, en liten utfordring: Dere kaloritellere, prøv å ikke telle kalorier i minst to-tre uker, og det samme gjelder dere som alltid sjekker kalori innholdet på matvarer. Hva med ta noe du liker, uten å sammenligne hva som er mest kalori lett?

Fri deg selv fra menneskeskapte strikte mat ideer. Jeg kan tro det er ekkelt å gi opp kontrollen dere føler dere har, men når dere kommer over kneika blir det mer en befrielse. You can do it!

 

Be G(O)OD