Ikke alle gleder seg til jula – SF Overlevelsesguide

**Reposter dette innlegget. Selv om det er over tre år gammelt er det like aktuelt hver jul**

For mange er julen en tid for festligheter, glede og kos. Dessverre er det ikke slik for alle. For noen er julen den mest fryktede årstiden. Nytt år, ny jul og mange nye lesere som kanskje trenger akkurat dette innlegget enten det gjelder dem selv eller en kjenning.

Helt fra November får jeg høre fra noen venninner at de virkelig gruer seg til jul. Det er så ufattelig trist. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hvordan kan det bli lettere for deg? Jeg vil jo så veldig gjerne at alle skal glede seg like mye som jeg gjør til denne koselige høytiden. Det er jo jul!

For gutter og jenter med spiseforstyrrelser eller treningsavhenngighet kan julen by på angst, stress, press og depresjon. Les gjerne om det å være syk i sunnhetens navn. Det er stort fokus på mat og glede rundt måltider, noe som feks kan gjøre det vanskelig å holde seg til en konkret matplan eller måltidsrytme som er viktig for å bli frisk igjen. Det byr også på tap av innbillt kontroll. Stressnivået øker og kan lede til tårer, opphetede samtaler, krangling, panikk anfall og total unngåelse av både familie og felles måltider. Dette er ikke bare slitsomt for den syke, men også for de pårørende.

I de fleste familier byr julen på store familiemiddager som kan føles som det verste mareritt for den syke. Noen faster eller øker treningsmengden både før og etter jul, noen hiver seg på første og beste dietten, mens andre overspiser av ren nervøsitet. ja, for spiseforstyrrelser omhandler ikke bare anoreksi og det å redusere inntaket av næring. Overspising, bulimi og ortoreksi er også noen av de andre typene spiseforstyrrelser. Alle kan ha like store utfordringer i jula. Den som sliter med bulimi kan feks ha store problemer med å kontrollere mat inntaket, være livredd for å overspise og dermed føle behov for å spy. Den som “bare” er på diett kan også kjenne det stikke i magen med tanke på juleferingen. Personen kan grue seg i ukesvis for hva som skal spises, om maten er usunn, kalorier i alt fra nøtter til melk, hvordan hun/han kan lage sunnere og mer kalorifattige måltider. Noen som kjenner seg igjen? Det er det garantert. Og du er heller ikke alene.

Ja,man trenger faktisk ikke å ha noen diagnose som spiseforstyrret for å ha noen av disse tankene. Mange av dere som trener, spiser sunt eller slanker dere er bekymret for julen. “Får jeg trent ? Får jeg trent nok? Vil jeg gå opp i vekt? Kommer jeg til å miste muskelmasse? Klarer jeg å motstå kakefatet? Vil de andre bli skuffet eller bekymret om jeg ikke spiser kake til kaffen?” Mange slike tanker kan komme.

Noen synes det er veldig komfortabelt å spise framfor andre. For slankeren kan det være tungt å gang på gang må si nei takk til “et stykke til” når argumenter som “jammen det er jo jul” eller “du trenger litt mer kjøtt på beina” kommer på rad og rekke. kanskje er han/hun redd for å gå opp kiloene hun/han har klart å gått ned. Så hva gjør man? Hvordan kan julen bli litt mer stressfri?

Det kan være lurt å ha en liten slagplan i bakhodet. I stedet for å grue seg til julen og julaften, under er noen punkter du kan gjøre som kan hjelpe. Kansje vil du til og med klare kose deg denne julen. Det er også tips til pårørede. Husk at alle spiseforstyrrelser og sykdomsbilder er ulike. Det er et svært emne jeg sikkert kunne skrevet en bok om, men jeg har prøvd å kutte ned til det viktigste:

Overlevelses guide for en bedre julefeiring

1a.Vær ærlig. Belive it or not, familien din er ikke tankelesere. De kan tro og snakke så mye de vil om utseendet ditt eller hva du gjør/ikke gjør, men skal de ha dine tanker må du dele dem. Fortell om dine følelser og tanker om julen og maten. Fortell om frykten og uroen.Vær åpen for å spørre og svare på spørsmål. Familien og vennene dine er den største støtten du kan ha. Be om støtte og hjelp, ikke angrip og rop.

1b.Informer. Mange rundt de som er syke går liksom litt på eggeskall. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. De har kanskje(garantert) dårlig kunnskap. Informer dem om hva som er ditt problem. Kanskje kan du også si før et måltid hva og hvor mye du ønsker å spise osv. Dette kan være nyttig om du sliter med overspising, tvangsspising eller bulimi. Raske avgjørelser der og da kan være vanskelige. Be om at folk holder kommentarer om utseende, porsjons størrelse, mat type osv for seg selv. Det verste pårørende kan gjøre er å sette ytterligere fokus på maten slik at det blir enda mer vanskelig å spise.

2.Lag en liste over ting du kan gjøre for å slappe av. Ja, for dette handler om deg. Det er ikke ting rundt seg som er stressende, for det er du som lager disse følelsene inni deg. Prøv å senk skuldrene på en eller annen måte: Gå en liten rusletur, ta et bad, les en bok eller ringe en venn. Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne at du kan gjøre noe godt for deg selv. Manikyr og ansiktsmaske er en slager.

3.Prøv å ikke tell kalorier eller å veie deg. Mat er en venn, ikke en fiende. Det er den som gir deg glød, gnist og overskudd til å gjøre alt du ønsker å gjøre. Vekten er, som kaloriene, bare et tall og sier ingenting om hvor fantastisk du er som menneske. Skift fokus fra vekt og tall til å feire og være sammen med de du er glad i. Jeg har sagt det før; når du er 80 år vil du ikke tenke på riskremen du spiste 24.12.2012,men over hvor mye du elsker familien din. Se på det store bildet.

4.Skulle det gå galt og du feks spyr opp maten igjen, tvangstrener eller andre ting som er negativt for din helse, ikke rakk ned på deg selv. Shit happens. Prøv å gå videre. Begynn på en ny frisk. Det er i motbakke det går oppover! (woohooo!) Til pårørende: Noen spiseforstyrrede vil prøve å gjemme maten i servietter osv. Ikke ta dette opp ved middagsbordet, men det bør tas opp respektfullt og rolig privat en stund etterpå. Den syke kan finne dette nedverdigende, skamfullt og flaut, men i lengden er det bedre å si noe enn å ignorere det. Husk, skyld på sykdommen ikke personen!

5.Gjør det lettere for deg selv. Om du føler det er nødvendig, fortell de du skal spise sammen med en tid før måltidet at du ønsker at de ikke kommenterer maten din eller utseendet ditt. Dette er for at du skal klare å sitte sammen med dem å spise uten å være redd eller ha angst for mulige kommentarer. Du har mest sannsynelig mer enn nok med å bare sitte der og spise. Hold deg unna diskusjoner om bra mat/dårlig mat.

6.Ikke la noen presse deg til å spise mer eller mindre enn du vil nå i jula. Du har vell sett “Supernanny” når foreldre truer eller tvinger barnet til å spise noe den ikke vil ha? Resultatet er at barnet får angst og klikker. Ignorerer du barnet og maten spiser den om og når den vil. Du spiser for deg, ikke for noen andre. Og dere pårørende: Det er poengløst med fæle kommentarer som “kan du ikke oppføre deg å spise normalt. Det er jo jul. Du skaper så utrivelig stemning”. Er man spiseforstyrret er man syk! Ville man sagt noe slik til en som var kvalm etter kreftbehandling? Vis respekt. Slike kommentarer gjør BARE vondt værre.

7.Ikke eksploder. Stressnivået øker i julen. Noen er innesluttede mens andre klikker i vinkel bare om maten er 10 min forsinket. Prøv å tenk deg litt om før du lar angsten ta over. Gjør det virkelig så mye at ikke alt går etter planen? Kan jeg klare å slappe av? Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg reagere på en annen måte? Observer deg selv. Ha gjerne en plass eller et rom der du kan trekke deg tilbake og telle til ti. Pust inn – pust ut.

8.Ikke gi opp. Det er lett å ikke en gang å orke å kjempe, ikke orke å møte opp til middag eller jogge en tur i stedet for å delta på kaffeselskapet. Våg å utfordre deg selv. Smak en bit av noe “skummelt”, tør å sitte i ro i 2 timer mens praten går eller la være å trene i noen dager. Små skritt gir en enorm mestringsfølelse. Det føles kanskje umulig der og da,men klarer du å holde ut vil du ikke angre. Jeg har tro på deg!

9. Spise hos andre? Skal du til andre å spise kan det være greit og betryggende å ringe i forveien å høre om hva som serveres. Om det er nødvendig kan du ta med deg “trygg” mat. Jeg råder deg til å smake på det som serveres og ikke pakke opp evt medbrakt mat med en gang. Det skader jo ikke å prøve? Jeg lover deg at èn bit svor og litt saus verken setter seg på kroppen eller ødelegger noe som helst -its all in your head. Pårørende: Etter avsluttet måltid kan den syke føle seg ekkel, stappet, kvalm og ha skyldfølelse. Dette er fordi de kan føle at de har gjort noe de egentlig ikke ønsket. Prøv å unngå å si “så flink du har vært å spist” osv. Prøv å forhold deg nøytralt, med mindre samtaler med den syke har resultert i at den syke ønsker å få positiv tilbakemelding.

10. Utseende. Kanskje skal du henge/spise sammen med noen som ikke vet hvor tungt du har det i jula. Du kan føle deg eksponert og beglodd selv om du ser helt normal ut. Prøv å husk på at ikke alt omhandler deg. De fleste er mer opptatt av å få i seg mest mulig ribbe enn å se på hver og en munnfull du spiser. Ser du åpenlyst syk(unormal) ut så vil folk se det. De er ikke blinde. Uansett utseende, om du klarer, er det bedre å være åpen om sykdommen enn å late som ingenting. Da vil det bare sitte å bobble under overflaten. Du kan si “ok, jeg er syk/undervektig/overvektig og jeg vet jeg ser ille ut. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. La oss bare prøve å hygge oss så godt vi kan.” Du vil føle deg mye lettere og det tar ut den rosa elefanten fra rommet!

11. Ikke bruk julen som en unnskylding. Julen kan være en unnskyldning for å ikke holde deg til evt måltidsplaner du og din lege/enæringsfysiolog har satt opp, eller for å gjenoppta skadelig adferd som overspising eller spying. Prøv å holde deg til sunne hverdagslige rutiner. Spis frokost og lunch som planlagt selv om du skal spise julemiddag senere. Dette kan forhindre overspising og et ustabilt blodsukker.. Ikke bytt ut måltider med alkohol.

11.Fokuser på de tingene som gjør julen spesiell. Spør familiemedlemmene dine om hva som gjør julen spesiell for dem. Kanskje er det å møte de andre i familien, åpne pakker eller se Tre nøtter til askepott. Å flytte fokus ut fra deg selv og til noe annet enn sykdommen kan hjelpe.

13. Andre ting enn mat. Planlegg aktiviteter som ikke har noe med mat å gjøre. I julen kan det bli mye “mat ditt og julekaker datt”. Prøv å finn på noe annen hyggelig å gjøre sammen. Ak, se i butikker, lag dekorasjoner, skriv takkekort, se en god film eller spill ludo.

14.This too shall pass. Når alt står på som værst inni deg, husk på at julen er bare her og nå. Om en kjapp måned er det januar, et nytt år og julen vil være et minne. Prøv å gjør det beste ut av den situasjonen du er i. <3

Håper dette innlegget var til hjelp. Jeg vet dere er alt for mange av dere der ute som sliter med akkurat dette. Lykke til. Jeg er HELT sikker på at du får en veldig fin advent,julaften og romjul. Stor (gigantisk) juleklem fra Liller <3

bloglovin

Tanker om treninsgsfri og treningstvang

Det er ikke farlig å ha treningsfri! Ja, jeg har skrevet om den viktige restitusjonen flere ganger før. Her finner du for eksempel gode restitusjonstips.

Mange får helt angst når de ikke kan trene en uke, og to tre uker helt uten trening gir dem panikk. Jeg kan være den første til å fortelle deg at det verken er bra eller sunt. Alt sitter i hodet. Det er bare å bestemme deg. Si til deg selv: “Jeg skal ikke trene, jeg skal hvile og kose meg.” 🙂 Bildet under blir oftest brukt for å motivere seg selv til å trene. Hva om du bruker det samme for å motivere deg selv til treningsfri og restitusjon?Instagram media by dk.guwop - Monday (definition)=a new week to make more gains! #true #time #dedication #willpower #sacrifice #healthy #fitness #fitfam #goals #gains #worthit #workhard #mylevel #Monday #pushyourself #legacy #defineyourself #gym #gymrat #gymlife #Guwop

Om du har store problemer med dette bør du kanskje ta et steg tilbake å se på hvorfor dette er vanskelig for deg. Hvorfor klarer du ikke å få ro nok til å hvile? Jeg skal si deg, at det er ingenting som setter fyr i treningslysten og treningsgnisten så mye som treningsfri. I tillegg får kroppen restituert seg 100% og man kommer oftere sterkere tilbake. Les gjerne innlegget “Du, en treningsnarkis uten kunstpauser?

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg begynte å preike om dette. Jeg skulle jo skrive om hvor kjekt det var å få trent igjen etter 3 uker uten aktivitet. Jeg tror det er fordi jeg vet hvor mange av dere som sliter med nettopp dette. Det er dårlig samvittighet, et evig jag etter sommerkroppen, mani etter å forbrenne grill koteletten og iskremen. Jeg synes det er trist – og kun det. Nitrist.  Noen har spiseforstyrrelser, trenings avhengighet eller andre psykisk sykdom. Om du har en anelse om at det kan gjelde deg eller noen du bryr seg om, ta gjerne kontakt med lege, pårørende eller den det gjelder. Det koster ikke noe å bry seg! Når det er sagt er det jo mange som trener ofte, som ikke har noen problemer, men det kan være lurt å se seg selv utenfra noen ganger om man har kommet i en “fitnessboble”.

Trening bør være lystbetont. Noe du vil – ikke noe du må. Noe som du gjør for å oppnå endorfiner, styrke og velvære – ikke for å forbrenne mest mulig kalorier.  Noe som gir deg glede og en liten utfordring. Mestring. Å mestre noe kan være drivkraft nok. Kanskje derfor så mange med et kaotisk liv “flykter” til treningen. Det gir en pause. Et friminutt i et ellers stresset liv.05-IMG_6887

Jeg er ikke best. Langt der ifra. Jeg er kilovis fra sterkest, kan ikke stupe kråke og har kun kondis nok til å jage bussen noen hundre meter om jeg er sent ute. Det har ingenting å si.

Selv om jeg vet hvordan ståa er, bruker jeg det aldri for å rakke ned på meg selv. Heller tvert i mot. Jeg er bra nok, god nok, sterk nok, smidig nok og har kondis nok. Jeg når den bussen, og jeg klarer å bære hjem de fulle handleposene. Trening skal jo hjelpe oss i dagliglivet, skal den ikke? Den skal styrke oss fysisk og psykisk. Den skal ruste oss opp for neste økt, neste nedtur eller zombie aclypse for den saks skyld.

Den skal ikke gi dårlig samvittighet fordi man kun klarte 5 minutter jogging i stedet for 30, eller fordi man lløftet mindre denne gangen enn forrige økt. Hvor er gleden i det? Gjør det deg glad å rakke ned på deg selv på den måten? Er du “stygg” eller et dårlig menneske fordi magerutene ikke er definert eller rumpa spretten nok? Det kan jeg bare avkrefte med det samme! Du er bra UANSETT.

Tungt nok for deg er tungt nok for deg. Løfter du 10 kg og ikke klarer mer er det helt ok, for det er der du er i dag. Ikke sammenlign deg med andre. De er en annen plass fordi de er andre mennesker. Ditt 100% er 100%. Noen dager er dårlige, noen er bra. Gjør ditt beste, uansett hvordan dine 100% ser ut – det er godt nok.04-IMG_6892

Kroppen og hodet har behov for hvile. Man kan ikke yte maks hver eneste gang, eller kjøre på til utmattelse på hver trening. Jeg tror heller ikke sinn og skinn har godt av å være på diett ( eller “kostholdsplan” som dere sier) hele året. Eller hele året bortsett fra jula. Come on! Nekte seg is om sommeren? Si nei takk til kaken man har lyst på? Velge bort sausen fordi man er redd for kalorier og fett?

Hva prøver du egentlig å oppnå? Mange setter seg mål, og flott er det, men glemmer man gleden i det hele er jo poenget litt borte. Skal du sitte der med musklene dine, sixpacken din, tunfisken din og kondisen din, og være trist, lei deg og overtrent? Nei, alle kan ha godt av en kunstpause. Jeg tar treningsfrie perioder flere ganger i året. Hittil i år har jeg hatt to på 3 uker, en på 2 uker og en på en uke – helt uten trening. Og gjett hva. Jeg vender tilbake på trening full av mot, livslyst og glede. Jeg er klar, og ikke minst kroppen er klar. Jeg vet at jeg har gjort, og skal fortsette å gjøre mitt beste.

Jeg spiser is, ute på restaurant, hjemmelaget bakst og godis – uten å tenke på vekt, kalorier eller sommerformen. Altså, den formen man tilfeldigvis er i når det er sommer er jo sommerformen. Jeg bryr meg ikke om vekten viser noen kilo mer eller mindre, men det er jo alltid praktisk at klærne man har passer. Joda, ideelt sett er det jo fint å holde vekta, eller å strebe mot en normal sunn vekt om du er under- eller overvektig. Om du er normalvektig og frisk – kast ut vekta. Aint nobody got time for that! Spis etter lyst og behov, kjenn etter, lytt til kroppen, vær sosial og tren når og om du vil!

Jeg vil gjerne høre deres tanker. Stor klem fra meg til deg :*Takk for at du leser bloggen min! <3

 

Oppdatering trening/kosthold + kostholdsfanatisme på reiser

Hellu! Hvordan går det med dere? Jeg har vært “litt” fraværende på bloggfronten i det siste. Det er fordi jeg har jobbet grusomt lange dager. Jeg har rett og slett verken hadd overskudd eller tid. Eller, det vil si, jeg har ikke prioritert det. Jeg har nemlig troen på at man kan TA seg tid til det man ønsker å gjøre mest. Lesing av andres blogger og oppdatering av bloggen har dermed blitt vell nedprioritert til fordel for søvn og spising, noe som naturligvis er viktigere. Det skal dog sies at jeg har savnet dere, og det er koselig at mange ville være med å vinne Iherb shopping. Les mer om Giveawayen her.

Jeg har faktisk hatt treningsfri også, i godt over en uke! Har ikke prioritert det heller, men fikk meg 45 minutter yoga Mandagen. Det var faktisk veldig deilig. Dere vet det kanskje ikke, men jeg gikk på yogakurs 2 ganger i uken i et helt skoleår på videregående, og jeg reiste alene til India i 2008 der jeg også gjorde yoga. Etter Indiaturen ble det liksom med det. Jeg fortsatte ikke med det, og dermed gikk det litt i glemmeboka. Det er egentlig litt synd for det gir en fantastisk ro i sjelen. Akkurat det jeg trengte med lange arbeidsdager og mye stress.

Ellers har jeg ikke spist et eneste hjemmelaget måltid på over en uke. Det har gått i restaurantmat, flymat, takeaway og grilling! Ja, noen spurte om jeg feiret St.Hans, og det måtte jeg jo. Jeg tror jeg spiste 4 fulle fat grillmat. Nydelig! Jeg har spist alt jeg har blitt servert, noe som har gitt meg et veldig variert kosthold. Er det noe som er bra mht kosten er det å spise variert. Spiser man for ensidig kan man ende opp med intoleranser og mangelsykdommer. Jeg for min del har tidligere spist alt for mye egg og melkeprodukter, noe som gjorde meg allergisk og intolerant. Etter å ha holdt meg borte fra dette kan jeg nå spise det i moderate mengder uten synlige problemer. Les mer her.

Siste uken har jeg spist bla hamburger, fritert tofu, egg, yoghurt, kylling, curry, all slags sjømat som fet fisk, hummer og kanari, skjell, kjeks, salat, kake, pasta, avokado, mengder frukt, dressinger og dumplings. Iskrem var også en favoritt og jeg fikk meg varianter som pina colada, sjokolade, kokos, kiwi og blåbær. Guess what, Im just fine. Jeg har faktisk spist mindre candy enn når jeg er hjemme. IMG_3945Det har egentlig bare vært fint å bryte matrutinene mine, og anbefaler det på det sterkeste. Jeg synes det er så mye kostholdsfiksering nå om dagen og det virker som at “ingen” kan dra en dagstur uten å ha pakket med seg egene matpakker, eller dra på restaurant uten å få pusteproblemer, for å sette det litt på spissen. Jeg synes faktisk det er veldig usunt og ikke minst usosialt!

Jeg bryr meg ikke hvor mange blogger du leser der folk tar med seg 50 ulike barer, kosttilskudd og proteinpulver på tur slik at de kan opprettholde fanatismen sin. Det er jo ikke normalt, ei heller nødvendig. Jeg skjønner folk vil være sunne, men det er ikke sunt. Det er fanatisk. Alt med måte. Det kan være ok å ha en bar i veska, eller en pose nøtter “i tilfelle rottefelle”, men skal man bort er det jo gøy å slappe av og ta ting som det kommer. Blir dere ikke lei av alle “reglene”?

Jada, jeg skjønner du vil unngå svigning i vekt, eller holde dietten, spise etter visse kostholdsprinsipper, eller passe på at du får i deg den “nødvendige dosen” kosttilskudd, men med mindre du har en påvist sykdom( nei, spiseforstyrrelse teller ikke), mangel eller allergi som du må holde i sjakk, så skal jeg love deg at de eneste negative effektene du får ved å ikke ha med deg noe, er de psykiske.

Jeg reiste uten så mye som en pille og gjett hva; jeg lever i beste velgående. Ja visst kunne jeg tatt med meg både det ene og det andre, for skapene er fulle av spennende helsekost, men er det nødvendig? Nope. Det skal sies at jeg ikke er helt uskyldig. Jeg har en godteriavhengighet som førte til at baggen hadde ett par pakker smågodt. Ingen er perfekte, heldigvis!

Det jeg prøver å si er: CALM THE FUCK DOWN. Jeg får mail på mail av jenter som er dødstressa over helgeturen til besteforeldrene eller årets sydentur. Det er mange som ikke klarer å reise over lengre perioder uten å stresse over dietten, maten eller kosttilskuddene. Mange sliter til og med dette hjemme. Det er ingen tvil om at de skulle kontaktet fastlegen sin, åpnet seg opp til en psykolog eller fått hjelp hos ernæringsfysiolog. Jeg kan bare roe dem ned og gi noen gode råd å veien. Føler du deg truffet, få hjelp. Livet er for kort. <3

Enten du allerede vet du er spiseforstyrret eller bare er litt for usunt sunn, eller om du følger en strikt diett for å nå et mål som kroppsbyggerså er det viktig å slippe ned skuldrene og legge denne fanatismen litt på hylla. Det er en tynn balansegang mellom det å være i balanse og det å være i ubalanse. Bokstavelig talt.

Når man leser kun blogger og magasiner om helse og trening så kan man fort tro at “alle gjør det derfor er det ikke noe problem at jeg også gjør det. Faktisk burde jeg sikkert også gjøre det”. Nei, det er ikke nødvendigvis slik. Snakk med foreldrene dine, eller en venn som ikke er så opptatt av kosthold og trening. Hva sier de? Hvilke rutiner har dem om de skal feriere eller reise? Hør på hva normale folk sier. Det er det som er helt normalt. La deg inspirere. Vi har alle godt av det. Ja, det kan være litt ubehagelig. Noen kan til og med få angst ved tanken, men det er bare en følelse. Det er kjempebra og sunt å utfordre seg selv. Husk, hadde du vært helt frisk eller normal skulle dette ikke vært noe problem. Vurder å få hjelp om det er problematisk. Ta gjerne en titt i min SF overlevelsesguide som gir tips for høytider, selskap og fest.

Tør å reise uten noe ekstra i baggen eller veska. Tør å bestill mat uten å ha 3. grads forhør av kelneren ang innholdet, eller bestille sausen på siden. Ikke spis mindre porsjoner eller tren som en gal fordi du er redd for evt vektoppgang. La kjæresten din bestemme desserten din. Nyt, lukt, smak, se. Du må ikke glemme at livet er til for å oppleves og nytes. Ta et typt pust. Slapp av. You only live once 😉

Hva mener du? Reiser du uten kosttilskudd?Takk for at leser bloggen!