Guide til lavkarbo og blodsukkervennlige søtningsmiddel

Hei hei! I dag skal jeg skrive litt om hvilke av de forskjellige typene søtningsmiddel som egner seg i et lavkarbo kosthold. Jeg har fått spørsmål om jeg kunne skrive om dette fra en leser, og derfor tar jeg det opp. Jeg personlig følger absolutt ikke et lavkarbo kosthold. Oversikt over de fleste søtningsmidlene som oftest brukes kan du lese om i oversikten over søtningsmiddel.

Det er nok av alternativer til hvitt sukker på markedet, men ikke alle egner seg i et lavkarbo kosthold. Jeg personlig tenker “alt med måte” i mitt eget kosthold, men er man på et strikt lavkarbo diett eller teller karbohydrater er det best å bruke lavkarbo-vennlige alternativ. Det samme gjelder folk som har diabetes.

Denne guiden er en kort og enkel guide som tar for deg ulike lavkarbo og blodsukkervennlige søtningsmiddel. Ved siden av hvert søtningsmiddel navn, vil du se “GI” og deretter et nummer. Dette refererer til glykemisk indeks, som måler hvor mye blodsukkeret vil heves av de ulike søtningsmidlene. Mange søtstoffer er GI=0, som betyr at de ikke heve blodsukkeret. Jo mindre GI, jo bedre med tanke på å holde blodsukkeret lavt eller stabilt.

Aspartam: GI: 0

Jepp, vi begynner lista med dette kontroversielle søtningsmiddelet. Jeg kommer ikke til å gå inn på det. Det finnes like mange fans som motstandere av aspartam, fra folk som ikke rører noe av det, til de som ikke har noen betenkeligheter med det. Jeg for min del tilhører sistnevnte og har lest en god del studier på området. Nå er det ikke slik at man går og kjøper seg en boks aspartam for å bruke på kjøkkenet, men en rekke sukkerfrie produkter inneholder nettopp dette, for eksempel sukkerfri brus. Hva er egentlig aspartam? Aspartam er et kjemikalie som lages ved å kombinere to aminosyrer eller proteiner. Det brytes ned og mister søtsmaken ved høye temperaturer, så det egner seg ikke til baking.

Tagatose. GI: 3

Tagatose er et monosakkarid som finnes naturlig naturlig i meieriprodukter, frukt og kakao. Smaken er svært lik sukker og Erythritol. Den har en veldig mild kjøleeffekt, men ingen ubehagelig ettersmak. Tagatose er 92% søt som sukker, og inneholder kun 38% av kaloriene som sukker (<1,5 kalorier per gram). Tagatose vil karamelliseres.

Dette søtningsmiddelet hemmer fordøyelsesenzymer og nedbrytning av karbohydrater i tynntarmen som resulterer i at absobsjonen av karbohydrater i kroppen hemmes,  det er derfor mengden av tilgjengelige karbohydrater (netto karbohydrater) er ganske lav for tagatose.

Andre fordeler ved bruk av tagatose er økt HDL-kolesterol (redusert risiko for hjerteinfarkt), prebiotisk effekt (fôring sunne bakterier i tarmen), at den har en antioksidant virkning, og at det ikke fremmer tannråte. Når det gjelder bivirkninger, har høyere doser av tagatose er vist å forårsake mild mageubehag, men er lavere doser på 10-30 gram vist seg å være godt tolerert.

Sukker alkoholer

Sukkeralkohler er verken sukker eller alkohol, men det er søtningsmiddel som ender på -ol. For eksempel maltitol, erythritol (bedre kjent under markedsføringsnavnet Sukrin), xylithol og sorbitol. Sukkeralkoholer er teknisk sett en form for karbohydrat, men de  blir ikke absorbert av kroppen på samme måte som andre karbohydrater. Om du teller karbohydrater kan du regne halvparten av det sukker karbohydratene gir, dvs 2,2g karbohydrater per ts. sukkeralkoholene.

Erythritol/sukrin: GI: 0

Endrer ikke blodsukker eller insulin hos friske personer. Les mer i oversikten over søtningsmiddel her. Kan ha litt kjølig ettersmak, men den forsvinner om du kombinerer ulike søtningsiddel sammen med denne. Du kan også bare venne deg til det. SOm mange andre søtninger så er smaken en vanesak. Anbefales som lavkarbo søtningsmiddel.

Sukralose. GI: 0

Sukralose, er bedre kjent under markedsføringsnavnet Splenda. Dette er et kunstig søtningsmiddel som produseres i laboratorium ved å endre sukkermolekyler. Noen velger å unngå dette siden det er kunstig, en igjen, jeg bryr meg ikke om dette. Alt med måte. Noen studier har vist at Splenda kan øke insulin utskillelsen, så ha det i bakhodet om du har diabetes. Andre tester har påvist at sukralose ikke absorberes av kroppen. Dette gjør sukralose til et godt alternativ for diabetikere, da det holder insulinnivåene på et stabilt nivå. Litt motstridene fakta der altså.

I ren form er det 600 ganger så søtt som sukker, men man får ikke kjøpt det i sin rene kjemiske form. Den pulveriserte, eller granulerte, formen man får kjøpt inneholder volumgivende middel slik at det ser ut som sukker, og kan brukes som sukker. Splenda er dog lettere enn sukker. 1 ts granulert splenda har samme sødme som 1 ts sukker. De volumgivende midlene gir litt karbohydrater (0,5g per ts). Det er omentrent 10% av det du finner i sukker.

Sukralose fås også som suketter som kan brukes i feks te. Disse kan inneholde andre ingredienser som kan gi karbohydrater. Sjekk pakken om du trenger det, men jeg synes det blir for ekstremt. Man må da kunne bruke noen suketter uten at det betyr noe. Flytende splenda inneholder kun sukralose og vann, så ingen karbohydrater der.

Splenda er populært blandt lavkarbere fordi det ikke ister sødmen sin ved høye temperaturer og dermed kan brukes i matlagning. Splenda kan ikke karammelliseres og det kan ikke brukes til marengs.

Mannitol: GI: 0

Mannitol påvirker ikke blodsukkeret, men har litt mer kalorier i forhold til Erythritol – ca 1,5 kalorier per gram. Nyere forskning viser at Mannitol kan være en potensiell behandling for Parkinsons sykdom. Som for bivirkninger, er Mannitol ikke anbefalt for personer med anuri og hjertesvikt. Mannitol er oppløselig ved høyere temperaturer og skal være flott å bruke i godteri.

Stevia – GI: 0

Stevia kan du lese mye mer om i stevia guiden. Det er mitt favoritt søtningsmiddel. Man må smake seg frem og finne et man liker eller kan venne seg til. Jeg kan nevne at studier på stevia har antydet at det kan ha en gunstig virkning på insulin, noe som kan være nyttig for diabetikere. Stevia har 0 kalorier og 0 karbohydrater. Stevia kan smake bittert om man bruker for mye, og det kan ta litt tid å venne seg til å bruke det for stevia er veldig mye søtere enn sukker.

IMO: GI: 35

Isomalto-oligosaccharider (kort: IMO) et et prebiotisk fiber. IMO finnes naturlig i små mengder i for eksempel soya saus. Du kan lese om prebiotika og probiotika her. Det probiotiske fiberet inneholder resistante karbohydrater som ikke tas opp i kroppen og dermed ikke “teller” som karbohydrater. Perfekt for de som er på en lav karbo diett.
Flytende IMO har konsistens som tykk sirup og har en naturlig sødme (ca 60% søtning sammenlignet med sukker). Overdrevet inntak kan ha en lakserende effekt, og siden IMO gir mye fiber kan man få hard/løs mage. GI på 35 er lav, men har du diabetes får du vurdere om du vil bruke mye av dette. Spiser man IMO i for eksempel en hjemmelaget proteinbar vil proteinet hjelpe til og senke GI.

Inulin: GI: 0

Inulin, må ikke forveksles med insulin. Dette er en naturlig søtning utvunnet fra sikori rot. Inulin brukes oftest sammen med andre søtningsmiddel for eksempel eryrithol for å redusere ettersmaken og øke bakeevnen. Inulin gir sødme, kan karamelliseres og har ingen ettersmak. Noen studier har vist at det har prebiotiske effekter. Pre- og probiotika kan du lese om her. Inulin fås her.

Lo Han: GI: 0

Lo han, også kjent som lo han guo eller monk fruit, er 300 ganger så søt som sukker. Lo han er ikke så utbredt her i vesten, men har tradisjonell blitt brukt til å behandle fedme og diabetes. Ofte fås det kjøpt blandet med andre søtningsmiddel, ofte med mye karbohydrater, så les på pakken. Kan brukes i drikke, bakst og desserter. Fås her.

Xylithol: GI: 13

Xylitol er et naturlig sukkeralkohol søtningsmiddel finnes i fibrene til frukt og grønnsaker som kan forårsake oppblåsthet, diaré og flatulens med stort forbruk. Det sies å være trygt for gravide kvinner, og sies å muligens behandle ørebetennelser, osteoposis, luftveisinfeksjoner og candida. I Finland er nesten alle tyggegummi søtet med xylitol da det ikke skader tennene på samme måte som sukker. Xylitol er vegansk. Du får det her.

Dette var mine forslag til lavkarbo søtning. Har du andre gode forslag må du ikke nøle med å skrive dem i kommentarfeltet. Håper denne guiden er til hjelp! 🙂 Xoxo

Liller i VG ang sukkerinntak og sukker i treningsdrikker – Mine reelle svar og kommentar på saken

Jeg ble kontaktet av en journalist fra VG for kjempelenge siden i August. Hun hadde lagt merke til innlegget mitt “100 grunner til at sukker skader helsen din“, og siden jeg, i følge VG, har kompetanse på området, og prøver å holde meg unna raffinert sukker – lurte de på om jeg ville være med og svare på noen spørsmål om det. Siden jeg liker å få ut budskapet mitt om helse og sukker, og liker å hjelpe andre sa jeg ja. Jeg ble stilt noen spørsmål og svarte på spørsmålene via mail.

Jeg tenkte disse svarene kunne være interessant for dere lesere også, siden det som ble tatt med i artikkelen i VG kun var en liten brøkdel av det jeg svarte. Merk at disse svarene er 4 måneder gamle, skrevet på sparket, og at mitt svar kan være noe endret om noen hadde spurt meg i dag.


1. Hvorfor vil du holde sukkerinntaket nede? Har du opplevd noen konsekvenser i forbindelse med at du har fått i deg mye sukker? Frykter du de negative helseeffektene?
Jeg ønsker å holde inntaket av tilsatt raffinert sukker nede fordi jeg er overbevist over at det ikke er godt for helsa i det lange løp. Jeg går ikke rundt å frykter de negative helseeffektene, men jeg unngår det der jeg kan. Jeg har ikke opplevd noen direkte konsekvenser av høyt sukkerinntak, men mange av de beviste negative effektene er skjulte. Jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å holde kroppen min i form, og da synes jeg det er helt greit å unngå sukker. Jeg kan forstå at det kan være vanskelig for folk i begynnelsen, men det er en vanesak.

2. Hva tenker du om nordmenns sukkerinntak i dag? Ifølge WHO er det altfor høyt og bør halveres. Jeg synes nordmenn har blitt mer obs på sukkerinntaket de siste 5-10 årene, men mens de sunne bare blir sunnere blir ofte de som ikke bryr seg om helsa bare mer usunn. Tilsatt sukker er billig for produsentene, og finnes dermed i veldig mange lett tilgjengelige varer på markedet. Jeg synes sukker er ganske unødvendig å bruke fra et helseperspektiv da det finnes mange gode erstattinger. Sukker er billig, og med mindre forbrukerne dropper alle sukkerprodukter eller regjeringen innfører krav til produktene ser jeg ingen grunn til at forbruket vil gå ned til tross for økt opplysning om sukkerets uheldige effekter. Som jeg har skrevet på bloggen min vet de fleste at sukker kan føre til overvekt og karies, men de færreste vet hvor mye ugagn det egentlig kan gjøre i det lange løp. Mange bagatelliserer også skadevirkningene, og tenker at et normalt inntak ikke kan skade, og “man må jo ha lov å kose seg litt”. Samtidig øker livvidden og livsstilsproblemene i landet. Nå skal det sies at sukkeret ikke er roten til alt vondt, men det bidrar nok til folks dårlige helse når det finnes i så og si alt.

3. Hva gjør du for å holde sukkerinntaket nede? Har du noen tips? Jeg begynte å redusere inntaket av hvitt sukker for 8 år siden. Jo mer jeg leste om det, jo mer forsto jeg at det var unødvendig. Frem til da hadde jeg hadd et svært høyt sukkerinntak. Nå tar jeg smartere valg på butikken og lager en god del mat selv, som for eksempel frokostblandinger. Det er sunnere enn de sukkerbombene man får kjøpt, og faktisk også billigere å lage selv.  Ellers kan man lett bytte ut alt eller mye av sukkeret i bakst og lignende uten at det behøver å gå ut over smaken. Mange krydderblandinger inneholder også sukker. Ta for eksempel folkefavoritten tacokrydder. Første ingrediens er oftest druesukker, og andre ingrediens salt.
Jeg forstår at mange produkter er tilsatt sukker, for det slår på belønningsenteret i hjernen og får oss til å føle velbehag.  I et vanlig norsk kosthold vil man fort komme opp i et høyt sukkerinntak bare ved å bruke dagligdagse produkter som dette. Brunost på kneipen, oboy i melken, en muffins her og iskrem der. Jeg har troen på ordtaket “alt med måte”, men når sukker finnes i alt blir det litt vanskelig med måtehold. Får man litt mer oversikt over hvilek produkter som inneholder skjult sukker, og lager noe av maten fra bunnen av er det enklere og redusere sukkerinntaket – så kan man heller kose seg med en softis eller et wienerbrød uten at det vil bidra så alt for mye i “sukker regnskapet”.

4. Ulike proteinbarer og drikker som tas etter trening eller for slanking blir mer og mer populært, og er lett tilgjengelig i butikken. Men dette inneholder store mengder sukker. Vi har gjort en sjekk av noen vanlige proteinbarer og drikker, og mange (blant annet YT) inneholder mer sukker per enhet enn WHOs anbefalte maksimale daglige inntak. Hva tenker du om slike barer og drikker? Bruker du det? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke konsekvenser tenker du at det “skjulte sukkeret” får?

Jeg bruker så godt som ikke vanlige sukkerholdige proteinbarer og ferdigblandene drikker med tilsatt sukker. Det kan være greit på tur eller å ha liggende i vesken fordi det er lett tilgjengelig, men jeg foretrekker da å velge proteinbarer eller drikker uten så mye tilsatt sukker, eller sukker under andre navn som feks maltodexin.  Jeg synes det er greit med litt sukker i slike produkter etter trening da det kan være nyttig med såkalte raske karbohydrater rett etter trening for å få i gang restitusjonen av musklene og raskt tilgjengelig energi i en “tom” kropp, men det er mange som bruker disse produktene ut over trening som for eksempel slanking, snacks eller mellommåltid fordi de tror det er sunnere. Da ville jeg mye heller spist en frukt, drukket en shake (proteinpulver og melk) etter tatt med meg en pose nøtter og tørket frukt.
Jeg synes det er helt unødvendig med tilsatt sukker i barer og drikker. Naturlig melkesukker i en YT er jo helt greit, men jeg ser ikke poenget i å tilsette sukker ut over det – med mindre de har gjort det med tanke på restitusjon selvsagt. Det er så veldig mange gode alternativer til sukker på markedet som erythritol(sukrin) og stevia. Jeg skulle ønske at produsentene hadde brukt litt mer av disse søtningsmidlene og faset ut sukkeret.

Det var det jeg svarte den gang da, og her er det som kom i gårsdagens VG. Siden med meg er den siste av tre sider. De to forgående sidene tar under overskriften “Sukkerbombene” opp at det er mye sukker i treningsdrikker. Jeg har prøvd å ta et bilde av avisen slik at dere kan lese teksten om dere ikke kjøpte avisen i går. 1-IMG_8900Min første respons var at det var et veldig stort bilde (=steike kort stort bilde di har brukt!)! Den andre var at de i alle fall kunne tatt med bloggnavnet mitt Lovelyliller.com siden jeg var så behjelpelig med svar. Oh well. 😉

Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt oppdaget artikkelen var at gudmoren min skrev meg en sms om at det var en flott reportasje i VG. Hun mente jeg bør bli et forbilde for mange som, and I quote, “tyller i seg alle disse sukkerholdige treningsproduktene.” Gudmor har hadd brystkreft og la om kostholdet til det bedre og mer omtenksomme etter diagnosen. Hun fortsetter: “Jeg holder meg unna sukker og det går helt fint”.

Jeg vil tilføye at det skrives innledningsvis at jeg mener jeg kan få gode treningsresultater uten trenings- og slankebarer og drikker. Jeg synes kanskje det var litt dårlig formulert. Jeg bruker jo veldig mye proteinpulver, men ikke sukkerholdige YT for eksempel, eller slankebarer. Jeg bruker produkter som har både bra innhold og smak.

Det skrives også “27-åringen mener at hun fint kan leve på et lavt sukkerinntak og fremdeles ha nok energi.” Hallo! Jeg mener at jeg får nok energi uten sukker. Akkurat som det skulle være farlig eller unaturlig å leve på næringsrik mat kontra sukker fra morgen til kveld. Altså, om noen virkelig lever av sukker for å få energi nok har de et problem. Hvitt raffinert sukker er ikke noen god energi kilde alene. Ja, du får raske karbohydrater, men spis nå heller en pakke rosiner om det er det du er ute etter.. Come on. Prøv et balansert kosthold du, med masse langsomme, eller i alle fall naturlige, karbohydrater, muskelfremmende proteiner og helsegunstig fett. Sukker kan man naturligvis spise nå og da, men det bør ikke kamufleres i produkter som markedsføres som sunne, og som folk bruker til hverdags i god tro.

Leste du artikkelen i VG? Hva er ditt syn på tilsatt sukker i slike produkter? Er du enig eller uenig i mitt syn på saken?Takk for at du leser bloggen min! <3

100 grunner til at sukker skader helsen din

Når det kommer til et sunt og balansert kosthold er det få ting jeg er skikkelig anti. Jeg synes det kan være plass til det ene og det andre i et variert kosthold. Når det er sagt er det èn ting som er på toppen av min “Nei takk du, jeg tror jeg finner meg et bedre altermativ”-liste. Som overskriften røper er det snakk om sukker. Det hvite raffinerte sukkeret.

Det er snart ti år siden jeg begynte å interessere meg for kosthold og helse, begynte å undervise meg selv om emnet og finne min egen vei. Med årene har helse kommet på agendaen, og folk flest tar interesse i å finne gode og kanskje litt sunnere mat valg enn for 10-20 år siden.

Så, hvorfor er sukkeret på min versting-liste? Alle vet jo at sukker ikke er bra og at det er usunt, men få vet hva som egentlig er greia bortsett fra at sukker gir hull i tennene og det er såkalte tomme kalorier. Tomme kalorier vil si at det gir kalorier, men ikke næring.

Jeg synes det er så mange gode alternativer å finne for å bytte ut sukkeret, at jeg ikke ser hensikten med å bruke det raffinerte hvite sukkeret hjemme. Greit man kan ta seg en softis, et bakverk på kafè, eller en kake i et selskap, men hvorfor bruke sukker hjemme?

Om du er en av dem som vurderer å redusere bruken, kutte det ut eller bare vil ha mer informasjon om hvorfor du og dine kanskje bør kutte på sukkeret skal du her få en liten pekepinn, og kanskje en øyneåpner. Det er nesten 100 grunner til at sukker skader helsen din ved høyt sukkerforbruk, og dermed nesten 100 gode grunner til at du bør kutte ut eller ned på sukkerforbruket.1-Calador

Sukkeret..

  • kan undertrykke immunsystemet.
  • forstyrrer mineral relasjoner i kroppen.
  • kan forårsake hyperaktivitet, angst, konsentrasjonsvansker, og sutring hos barn.
  •  kan føre til en rask økning av adrenalinnivå hos barn. 
  • kan gi en betydelig økning i triglyserider.
  • bidrar til reduksjon i forsvaret mot bakteriell infeksjon (smittsomme sykdommer).
  • fører til tap av vevets elastisitet og funksjon, jo mer sukker du spiser jo mer elastisitet og fungsjon mister du.
  • fører til krom-, og kobbermangel.
  • fører til kreft i eggstokkene. Sukker er også favorittmaten til alle typer kreft.
  • kan øke fastende nivåer av glukose.
  • forstyrrer opptaket av kalsium og magnesium .
  • kan gjøre øynene mer utsatt for alders relatert makuladegenerasjon .
  • øker nivået av et signalstoffer: dopamin, serotonin og noradrenalin.
  • kan forårsake hypoglykemi.
  • kan føre til syre i fordøyelseskanalen.
  • kan forårsake tidlig aldring.
  • kan føre til alkoholisme.
  • kan føre til tannråte , samt surhet i spyttet(lav ph).
  • bidrar til fedme
  • kan føre til endringer som ofte finnes i person med magesår eller duodenalsår. 
  • Høyt inntak av sukker øker risikoen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
  • kan forårsake leddgikt.
  • kan forårsake astma.
  • bidrar sterkt ukontrollert vekst av Candida albicans (gjær infeksjoner).
  • kan forårsake gallestein.
  • kan forårsake hjertesykdom
  • kan forårsake blindtarmbetennelse, gallestein, hemorroider, åreknuter
  • kan øke glukose-og insulinrespons i brukere av p-piller.
  • kan bidra til osteoporose.
  • kan føre til en nedgang i insulinfølsomhet.
  • kan senke mengden av vitamin E (a-tokoferol) i blodet.
  • kan redusere veksthormon.
  • kan øke kolesterolet.
  • kan øke systolisk blodtrykk (det høyeste trykket).
  • kan påvirke opptaket av protein.
  • fører til matallergier
  • kan bidra til diabetes.
  • kan forårsake svangerskapsforgiftning.
  • kan bidra til eksem hos barn.
  • kan forårsake hjerte-og karsykdommer.
  • kan svekke strukturen i DNA
  • kan endre strukturen av protein.
  • kan gjøre huden eldre ved å forandre strukturen av kollagen.
  • kan forårsake grå stær.
  • kan forårsake lungeemfysem.
  • kan forårsake åreforkalkning.
  • kan fremme en heving av LDL(low-density lipoprotein).
  • senker enzymenes evne til å fungere.
  • kan øke størrelsen av leveren ved at leverceller deles.
  • kan øke mengden av lever fett.
  • kan øke nyre størrelse og produsere patologiske forandringer i nyrene.
  • kan skade bukspyttkjertelen.
  • kan øke kroppens væskeansamling.
  • kan forårsake nærsynthet (nærsynthet).
  • kan gjøre sener mer sprø.
  • kan forårsake hodepine, inkludert migrene.
  • spiller en rolle i bukspyttkjertelkreft hos kvinner.
  • kan påvirke skole barnas karakterer og føre til lærevansker.
  • kan forårsake depresjon.
  • øker risikoen for magekreft.
  • kan forårsake dyspepsi (fordøyelsesbesvær).
  • kan øke risikoen for å få gikt.
  • kan øke insulinresponsen hos mennesker med høyt sukkerforbruk i forhold til lav-sukker dietter.
  • kan føre til mindre effektiv funksjon av to blod proteiner, albumin, og lipoproteiner, noe som kan redusere kroppens evne til å håndtere fett og kolesterol.
  • kan bidra til Alzheimers..
  • kan forårsake blodplate klebrighet.
  • kan forårsake hormonell ubalanse; noen hormoner blir underaktiv og andre blir overaktive.
  • kan føre til dannelse av nyrestein.
  • kan føre til frie radikaler og oksidativt stress.
  • fører til høyt blodtrykk hos overvektige mennesker.
  •  Høyt sukkerinntak av gravide tenåringer er assosiert med en todelt-økt risiko for å levere et spebarn som er liten for alderen.
  • kan føre til betydelig reduksjon i varigheten til svangerskapet hos ungdom.
  • bremser matens reisetid gjennom mage-tarmkanalen.
  • øker konsentrasjonen av gallesyrer i avføring og bakterielle enzymer i tarmen. Dette kan endre gallen til å produsere kreftfremkallende stoffer og tykktarmskreft.
  • øker østradiol (den mest potente formen av naturlig forekommende østrogen) hos menn.
  • er et vanedannende stoff.
  • kan forverre PMS.
  • Nedgang i sukkerinntak kan øke emosjonell stabilitet.
  • Det raske opptaket av sukker fremmer overdreven inntak av mat i overvektige pasienter.
  • kan forverre symptomene på barn med ADHD
  • Høyt sukrose inntak kan være en viktig risikofaktor i lungekreft.
  • kan forårsake epileptiske anfall.
  • kan øke mengden mat du spiser.
  • Større forbruk av raffinert sukker er assosiert med en dårligere utfall av schizofreni
  • kan øke nivåer av homocystein i blodet.
  • Søte matvarer øker risikoen for brystkreft.
  •  kan forårsake hjerneråte hos kvinner med diabetes og kvinner som er i faresonen for å få det.
  • kan forårsake metabolsk syndrom.
  •  Sukker inntak hos gravide kvinner øker nevralrørsdefekter hos fostre.
  • Jo høyere sukkerinntak jo flere sjanser til å få irritabel tarm syndrom.
  • kan påvirke hjernens evne til å forholde seg til belønninger og konsekvenser.
  • kan øke betennelsesmarkører i blodet overvektige mennesker.
  • spiller en rolle i etiologien og videreføring av akne.
  •  kan forårsake tretthet, humørsvingninger, nervøsitet og depresjon.
  • Høyt fruktose forbruk har vært knyttet til leversykdom.

Noe mer å tenke på: Sukkerinntak er høyere hos personer med Parkinsons sykdom. Hos unge i rehabiliteringsenter var det en 44% nedgang i antisosial atferd når barna ble satt på en diett lav på sukker.Sukker øker risikoen for de fleste krefttypene.

Nå er det typisk at folk begynner å mot argumentere, og benekte at punktene over er tilfelle, eller bagatellisere skadevirkningene til sukkeret. Dere husker vell de tre  “Slik stopper du kjeften på..”-innleggene? Samme greia her. Folk godtar at sukker ikke er bra, men at sukker er SÅ ille, det har mange vansker med å svelge (i motsetning til sukkeret). 😉 Du får oppmuntre vedkommende til å undervise seg selv litt bedre, eller bare la dem sitte der med det raffinerte sukkeret sitt.

Kilder og referanser


1. Sanchez, A., et al. “Role of Sugars in Human Neutrophilic Phagocytosis,”  Am J Clin Nutr. Nov 1973;261:1180-1184.
Bernstein, J., et al. “Depression of Lymphocyte Transformation Following Oral Glucose Ingestion.” Am J  Clin Nutr. 1997;30:613.
2. Couzy, F., et al.”Nutritional Implications of the Interaction Minerals,” Progressive Food and Nutrition Science. 17;1933:65-87.
3. Goldman, J., et al.  “Behavioral Effects of Sucrose on Preschool Children.” J Abnormal Child Psychol.1986;14(4):565-577.
4. Scanto, S. and Yudkin, J. “The Effect of Dietary Sucrose on Blood Lipids, Serum Insulin, Platelet Adhesiveness and Body Weight in Human Volunteers.”  J Postgrad Med. 1969;45:602-607.
5.  Ringsdorf, W., Cheraskin, E. and Ramsay R. “Sucrose,Neutrophilic Phagocytosis and Resistance to Disease,” Dental Surv. 1976;52(12):46-48.
6.  Cerami, A., et al. “Glucose and Aging.” Scientific American. May 1987:90.
Lee, A. T. and Cerami, A. “The Role of Glycation in Aging.” Ann N Y Acad Sci. 663:63-67.
7.  Albrink, M. and Ullrich I. H. “Interaction of Dietary Sucrose and Fiber on Serum Lipids in Healthy Young Men Fed High Carbohydrate Diets.” Am J Clin  Nutr. 1986;43:419-428.
Pamplona, R., et al. Mechanisms of Glycation in Atherogenesis. Med Hypotheses. Mar 1993;40(3):174-81.
8.  Kozlovsky, A., et al.  “Effects of Diets High in Simple Sugars on Urinary Chromium Losses.” Metabolism. June 1986;35:515-518.
9.  Takahashi, E., Tohoku University School of Medicine, Wholistic Health Digest. October 1982:41.
10. Kelsay, J., et al. “Diets High in Glucose or Sucrose and Young Women.”  Am J Clin Nutr. 1974;27:926-936.
Thomas, B. J., et al. Relation of Habitual Diet to Fasting Plasma Insulin Concentration and the Insulin Response to Oral Glucose, Hum Nutr Clin Nutr. 1983; 36C(1):49_51.
11. Fields, M.., et al. “Effect of Copper Deficiency on Metabolism and Mortality in Rats Fed Sucrose or Starch Diets,” Am J Clin Nutr. 1983;113:1335-1345.
12. Lemann, J. “Evidence that Glucose Ingestion Inhibits Net Renal Tubular Reabsorption of Calcium and Magnesium.” Am J Clin Nutr. 1976 ;70:236-245.
13. Chiu, C. Am J Clin Nutr. July 2007;86:180-188
14. “Sugar, White Flour Withdrawal Produces Chemical Response.” The Addiction Letter .Jul 1992:4.
15. Dufty, William. Sugar Blues. (New York:Warner Books, 1975).
16. Ibid.
17. Jones, T. W., et al. Enhanced Adrenomedullary Response and Increased Susceptibility to Neuroglygopenia: Mechanisms Underlying the Adverse Effect of Sugar Ingestion in Children. J Pediatrics. Feb 1995;126:171-7.
18. Ibid.
19. Lee, A. T.and Cerami A. “The Role of Glycation in Aging.” Annals of the New York Academy of Science. 1992;663:63-70.
20. Abrahamson, E. and Peget, A. Body, Mind and Sugar. (New York:Avon,1977.)
21. Glinsmann, W., et al. Evaluation of Health Aspects of Sugar Contained in Carbohydrate Sweeteners.F. D. A. Report of Sugars Task Force. 1986:39.
Makinen K.K.,et al. A Descriptive Report of the Effects of a 16_month Xylitol Chewing_Gum Programme Subsequent to a 40_Month Sucrose Gum Programme. Caries Research. 1998; 32(2)107-12.
Riva Touger-Decker and Cor van Loveren, Sugars and Dental Caries.
Am. J. Clin.Nutr. Oct 2003; 78:881-892.
22. Keen, H., et al. “Nutrient Intake, Adiposity, and Diabetes.” Brit Med J. 1989; 1: 655-658.
23. Tragnone, A. et al. Dietary Habits as Risk Factors for Inflammatory Bowel Disease.  Eur J Gastroenterol Hepatol. Jan 1995;7(1):47-51.
24. Yudkin, J.  Sweet and Dangerous. (New York;Bantam Books:1974), 129.
25. Darlington, L., Ramsey, et al. “Placebo-Controlled, Blind Study of Dietary Manipulation Therapy in Rheumatoid Arthritis,” Lancet. Feb 1986;8475(1):236-238.
26. Powers, L. “Sensitivity: You React to What You Eat.” Los Angeles Times. Feb. 12, 1985.
Cheng, J., et al.  Preliminary Clinical Study on the Correlation Between Allergic Rhinitis and Food Factors.Lin Chuang Er Bi Yan Hou Ke Za Zhi Aug 2002;16(8):393-396.
27. Crook, W. J.  The Yeast Connection. (TN:Professional Books, 1984).
28. Heaton, K. “The Sweet Road to Gallstones.” Brit Med J. Apr 14, 1984; 288:1103-1104.
Misciagna, G., et al. Am J Clin Nutr. 1999;69:120-126.
29. Yudkin, J. “Sugar Consumption and Myocardial Infarction.” Lancet. Feb 6, 1971;1(7693):296-297.
Chess DJ, et al. Deleterious Effects of Sugar and Protective Effects of Starch on Cardiac Remodeling, Contractile Dysfunction, and Mortality in Response to Pressure Overload. Am J Physiol Heart Circ Physiol.Sept. 2007;293(3):H1853-H1860
30. Cleave, T. The Saccharine Disease. (New Canaan, CT: Keats Publishing, 1974).
31. op. cit.
32. Cleave, T. and Campbell, G. Diabetes, Coronary Thrombosis and the Saccharine Disease. (Bristol, England, John Wright and Sons, 1960).
33. Behall, K. “Influence of Estrogen Content of Oral Contraceptives and Consumption of Sucrose on Blood Parameters.” Disease Abstracts International. 1982;431-437.
34. Glinsmann, W., et al. Evaluation of Health Aspects of Sugar Contained in Carbohydrate Sweeteners.F. D. A. Report of Sugars Task Force. 1986;39:36_38.
35. Tjaderhane, L. and Larmas, M. A High Sucrose Diet Decreases the Mechanical Strength of Bones in Growing Rats. Am J Clin Nutr. 1998:128:1807-1810.
36.  Wilson R.F. and Ashley F.P. The Effects of Experimental Variations in Dietary Sugar Intake and Oral hygiene on the Biochemical Composition and pH of Free Smooth-surface and Approximal Plaque. J Dent Res. June 1988;67(6):949-953
37. Beck-Nielsen H., et al. Effects of Diet on the Cellular Insulin Binding and the Insulin Sensitivity in Young Healthy Subjects.” Diabetes. 1978;15:289-296.
38. Mohanty P.  et al. Glucose Challenge Stimulates Reactive Oxygen Species (ROS) Generation by Leucocytes. J Clin Endocrin Metabol. Aug 2000; 85(8):2970-2973.
39. Gardner, L. and Reiser, S. “Effects of Dietary Carbohydrate on Fasting Levels of Human Growth Hormone and Cortisol.”  Proc Soc Exp Biol Med. 1982;169:36-40.
40. Ma Y. et al. Association Between Carbohydrate Intake and Serum Lipids. J Am Coll Nutr. Apr 2006;25(2):155-163
41. Preuss, H. G. Sugar-Induced Blood Pressure Elevations Over the Lifespan of Three Substrains of Wistar Rats. J Am Coll of Nutr. 1998;17(1) 36-37.
42. Furth, A. and Harding, J. “Why Sugar Is Bad For You.” New Scientist. Sep 23, 1989;44.
43. Lee AT, Cerami A. Role of Glycation in Aging. Ann N Y Acad Sci. Nov 21, 1992 ;663:63-70.
44. Appleton, N. Lick the Sugar Habit. (New York: Avery Penguin Putnam:1988).
45. Henriksen H. B. and, Kolset S.O.  Tidsskr Nor Laegeforen. Sep 6, 2007;127(17):2259-62.
46. Cleave, T.: The Saccharine Disease. (New Canaan Ct: Keats Publishing, Inc., 1974).131.
47. Ibid. 132.
48. Vaccaro O., et al. Relationship of Postload Plasma Glucose to Mortality with 19 Year Follow-up. Diabetes Care. Oct 15,1992;10:328-334.
Tominaga, M., et al, Impaired Glucose Tolerance Is a Risk Factor for Cardiovascular Disease, but Not Fasting Glucose. Diabetes Care. 1999:2(6):920-924.
49. Lee, A. T. and Cerami, A. “Modifications of Proteins and Nucleic Acids by Reducing Sugars: Possible Role in Aging.” Handbook of the Biology of Aging. (New York: Academic Press, 1990.).
50. Monnier, V. M. “Nonenzymatic Glycosylation, the Maillard Reaction and the Aging Process.” J Gerontol.1990:45(4 ):105-110.
51. Dyer, D. G., et al. “Accumulation of Maillard Reaction Products in Skin Collagen in Diabetes and Aging.” J Clin Invest. 1993:93(6):421-422.
52. Veromann, S. et al. Dietary Sugar and Salt Represent Real Risk Factors for Cataract Development.Ophthalmologica. Jul-Aug 2003 ;217(4):302-307.
53. Monnier, V. M. “Nonenzymatic Glycosylation, the Maillard Reaction and the Aging Process.” J Gerontol.1990:45(4):105-110.
54. Schmidt A.M. et al. Activation of Receptor for Advanced Glycation End Products: a Mechanism for Chronic Vascular Dysfunction in Diabetic Vasculopathy and Atherosclerosis. Circ Res. Mar 1999 19;84(5):489-97.
55. Lewis, G. F. and  Steiner, G. Acute Effects of Insulin in the Control of VLDL Production in Humans. Implications for The Insulin-resistant State. Diabetes Care. Apr 1996;19(4):390-3
R. Pamplona, M. .J., et al.  “Mechanisms of Glycation in Atherogenesis.” Med Hypotheses. 1990;40:174-181.
56. Ceriello, A. Oxidative Stress and Glycemic Regulation. Metabolism. Feb 2000;49(2 Suppl 1):27-29.
57. Appleton, N. Lick the Sugar Habit. (New York: Avery Penguin Putnam, 1988).
58. Hellenbrand, W. Diet and Parkinson’s Disease. A Possible Role for the Past Intake of Specific Nutrients. Results from a Self-administered Food-frequency Questionnaire in a Case-control Study.Neurology. Sep 1996;47(3):644-650
Cerami, A., et al. “Glucose and Aging.” Scientific American. May 1987: 90.
59. Goulart, F. S. “Are You Sugar Smart?” American Fitness. Mar-Apr 1991: 34-38.
60. Scribner, K.B. et al. Hepatic Steatosis and Increased Adiposity in Mice Consuming Rapidly vs. Slowly Absorbed Carbohydrate. Obesity. 2007;15:2190-2199.
61. Yudkin, J., Kang, S. and Bruckdorfer, K. “Effects of High Dietary Sugar.”  Brit J Med. Nov 22, 1980;1396.
62. Goulart, F. S. “Are You Sugar Smart?” American Fitness. March-April 1991: 34-38.  Berglund, M. et al. Comparison of Monounsaturated Fat with Carbohydrates as a Replacement for Saturated Fat in Subjects with a High Metabolic Risk Profile: Studies in the Fasting and Postpr andial States. Am. J. Clin Nut. Dec 1, 2007;86(6):1611 – 1620.
63. Nettsidene worldtruth.tv og wakeup-world.com
64.Ouyang X. et al. “Fructose Consumption as a Risk Factor for Non-alcoholic Fatty Liver Disease.” J of Hepatol. 2008;48(6):993-999.
65. De Stefani E., et al. “Dietary patterns and risk of bladder cancer: a factor analysis in Uruguay.”Cancer Causes Control, 2008; [Epub ahead of print].
66. “Suicide by Sugar” Nancy Appelton (Author), G. N. Jacobs (Author)
67. Nash, J. “Health Contenders.” Essence. Jan 1992-23: 79-81.
68. Grand, E. “Food Allergies and Migraine.” Lancet. 1979:1:955-959.
69. Michaud, D. Dietary Sugar, Glycemic Load, and Pancreatic Cancer Risk in a Prospective Study. J Natl Cancer Inst. Sep 4, 2002 ;94(17):1293-300.
70. Schauss, A.  Diet, Crime and Delinquency. (Berkley Ca; Parker House, 1981).
71. Peet, M. “International Variations in the Outcome of Schizophrenia and the Prevalence of Depression in Relation to National Dietary Practices: An Ecological Analysis.” Brit J Psych. 2004;184:404-408.
72. Cornee, J., et al. “A Case-control Study of Gastric Cancer and Nutritional Factors in Marseille,France,”Eur J Epidemiol. 1995;11:55-65.
73. Yudkin, J.  Sweet and Dangerous. (New York: Bantam Books,1974) 129.
74. . Choi HK, and Curhan G. Soft drinks, fructose consumption, and the risk of gout in men: prospective cohort study.  British Medical Journal. Feb. 9,2008;336(7639):309-312.
75. Reiser, S., et al. Effects of Sugars on Indices on Glucose Tolerance in Humans.” Am J Clin Nutr.1986:43;151-159.
76. Reiser,S., et al. Effects of Sugars on Indices on Glucose Tolerance in Humans.” Am J Clin Nutr.1986;43:151-159.
77. Molteni, R, et al. A High-fat, Refined Sugar Diet Reduces Hippocampal Brain-derived Neurotrophic Factor, Neuronal Plasticity, and Learning. NeuroScience. 2002;112(4):803-814.
78. Monnier, V., Nonenzymatic Glycosylation, the Maillard Reaction and the Aging Process. J Gerontol.1990;45:105-111.
79. Frey, J. Is There Sugar in the Alzheimer’s Disease? Annales De Biologie Clinique. 2001; 59 (3):253-257.
80. Yudkin, J. “Metabolic Changes Induced by Sugar in Relation to Coronary Heart Disease and Diabetes.”Nutrition and Health. 1987;5(1-2):5-8.
81. Ibid.
82. Blacklock, N. J., “Sucrose and Idiopathic Renal Stone.”  Nutrition and Health. 1987;5(1-2):9-12.
Curhan, G., et al. Beverage Use and Risk for Kidney Stones in Women. Ann Inter Med. 1998:28:534-340.
83. Ceriello, A. Oxidative Stress and Glycemic Regulation. Metabolism. Feb 2000;49(2 Suppl 1):27-29.
84.  Moerman, C. J., et al. Dietary Sugar Intake in the Etiology of Biliary Tract Cancer. Internat J Epidemiol.Apr 1993;2(2):207-214.
85.  Lenders, C. M. Gestational Age and Infant Size at Birth Are Associated with Dietary Intake among Pregnant Adolescents. Am J Nutr. Jun 1997;1113-1117.
86.  Ibid.
87. Bostick, R. M., et al. “Sugar, Meat.and Fat Intake and Non-dietary Risk Factors for Colon Cancer Incidence in Iowa Women.” Cancer Causes & Control. 1994:5:38-53.
88.  Ibid.
Kruis, W., et al. “Effects of Diets Low and High in Refined Sugars on Gut Transit, Bile Acid Metabolism and Bacterial Fermentation. Gut. 1991;32:367-370.
Ludwig, D. S., et al. High Glycemic Index Foods, Overeating, And Obesity. Pediatrics. Mar 1999;103(3):26-32.
89.  Yudkin, J and Eisa, O. Dietary Sucrose and Oestradiol Concentration in Young Men. Ann Nutr Metabol. 1988:32(2):53-55.
90.  Lee, A. T. and Cerami A. “The Role of Glycation in Aging.” Ann N Y Acad Sci. 1992; 663:63-70.
91.  Moerman, C. et al.”Dietary Sugar Intake in the Etiology of Gallbladder Tract Cancer.” Internat J of Epi.Apr 1993; 22(2):207-214.
92. Avena N.M. Evidence for Sugar Addiction: Behavioral and Nuerochemical Effects of Intermittent, Excessive Sugar Intake.Neurosci Biobehav Rev. 2008;32(1):20-39.
Colantuoni, C., et al. Evidence That Intermittent, Excessive Sugar Intake Causes Endogenous Opioid Dependence. Obes Res. Jun 2002 ;10(6):478-488.
93. Ibid.
94. The Edell Health Letter. Sept 1991;7:1.
95. Sunehag, A. L., et al. Gluconeogenesis in Very Low Birth Weight Infants Receiving Total Parenteral Nutrition. Diabetes. 1999 ;48 7991-8000).
96. Christensen L. et al. Impact of A Dietary Change on Emotional Distress. J Abnor Psychol. 1985;94(4):565-79.
97. Ludwig, D. S., et al. High Glycemic Index Foods, Overeating and Obesity. Pediatrics.Mar1999;103(3):26-32.
98. Girardi, N.L. Blunted Catecholamine Responses after Glucose Ingestion in Children with Attention Deficit Disorder. Pediatrics Res. 1995;38:539-542.
Berdonces, J. L. Attention Deficit and Infantile Hyperactivity. Rev Enferm. Jan 2001;4(1)11-4
99. Blacklock, N. J. Sucrose and Idiopathic Renal Stone. Nutrition and Health. 1987;5(1 & 2):9-17.
100. Lechin, F., et al. Effects of an Oral Glucose Load on Plasma Neurotransmitters in Humans.Neurophychobiology. 1992;26(1-2):4-11.
101. Arieff, A. I.  IVs of Sugar Water Can Cut Off Oxygen to the Brain. Veterans Administration Medical Center in San Francisco. San Jose Mercury; June 12/86.
102. De Stefani, E. Dietary Sugar and Lung Cancer: a Case Control Study in Uruguay. Nutr and Cancer.1998;31(2):132_7.
103. Sandler, B.P.  Diet Prevents Polio. (Milwakuee, WI,: The Lee Foundation for Nutritional Research, 1951).
104. Murphy, P. The Role of Sugar in Epileptic Seizures. Townsend Letter for Doctors and Patients. May, 2001.
105. Stern, N. & Tuck, M. Pathogenesis of Hypertension in Diabetes Mellitus. Diabetes Mellitus, a Fundamental and Clinical Test. 2nd Edition, (Phil. A: Lippincott Williams & Wilkins, 2000)943-957.
106. Christansen, D. Critical Care: Sugar Limit Saves Lives. Science News. June 30, 2001;159:404.
107. Donnini, D. et al. Glucose May Induce Cell Death through a Free Radical-mediated Mechanism.Biochem Biohhys Res Commun. Feb 15, 1996:219(2):412-417.
108. Levine, A.S, et al. Sugars and Fats: The Neurobiology of Preference  Am J Nutr. 2003 133:831S-834S.
109. Schoenthaler, S. The Los Angeles Probation Department Diet-Behavior Program: Am Empirical Analysis of Six Institutional Settings. Int J Biosocial Res. 5(2):88-89.
110. Deneo-Pellegrini H,. et al.Foods, Nutrients and Prostate cancer: a Case-control study in Uruguay. Br J Cancer. 1999 May;80(3-4):591-7.
111. Gluconeogenesis in Very Low Birth Weight Infants Receiving Total Parenteral Nutrition. Diabetes.1999 Apr;48(4):791-800.
112. Lenders, C. M. Gestational Age and Infant Size at Birth Are Associated with Dietary Intake Among Pregnant Adolescents. Am Jf Nutr. 1998;128:807-1810.
113. Peet, M. International Variations in the Outcome of Schizophrenia and the Prevalence of Depression in Relation to National Dietary Practices: An Ecological Analysis. Brit J Psychiatry. 2004;184:404-408.
114. Fonseca, V. et al.  Effects of a High-fat-sucrose Diet on Enzymes in Homosysteine Metabolism in the Rat. Metabolism. 200; 49:736-41.
115. Potischman, N, et.al.  Increased Risk of Early-stage Breast Cancer Related to Consumption of Sweet Foods among Women Less than Age 45 in the United States.” Cancer Causes Control. 2002 Dec;13(10):937-46.
116. Negri. E. et al. Risk Factors for Adenocarcinoma of the Small Intestine.
Intern J Cancer. 1999:82:I2:171-174.
117. Bosetti, C. et al. Food Groups and Laryngeal Cancer Risk: A Case-control Study from Italy and Switzerland. Inter J Cancer. 2002:100(3): 355-358.
118. Shannon, M. An Empathetic Look at Overweight. CCL Family Found. Nov-Dec.1993. 20(3):3-5.
119. Health After 50. Johns Hopkins Med Letter. May 1994.
120.. Rajeshwari, R. et al.Secular Trends in Children’s Sweetened-beverage Consumption (1973 to 1994): The Bogalusa Heart Study. J AM Diet Assoc. Feb 205;105(2):208-214.
121. Levine, A.S. et al. “Sugars and Fats: The Neurobiology of Preference.” Am J Nutr, 2003;133:831S-834S.
122. Booth,  D.A.M. et al. ”Sweetness and Food Selection: Measurement of Sweeteners’ Effects on Acceptance.” Sweetness. Dobbing, J., Ed., (London:Springer-Verlag, 1987).
123. Cleve, T.L  On the Causation of Varicose Veins. (Bristol, England, John Wright, 1960.)
124. op. cit.
125. Ket, Y. et al. Diabetes, Impaired Fasting Glucose and Development of Cognitive Impairment in Older Women. Neurology. 2004;63:658-663.
126. Chatenoud, Liliane et al. Refined-cereal Intake and Risk of Selected Cancers in Italy. Am. J. Clin Nutr.  Dec 1999;70:1107-1110.
127. Yoo, S. et al. Comparison of Dietary Intakes Associated with Metabolic Syndrome Risk Factors in Young Adults: the Bogalusa Heart Study Am J Clin Nutr. 2004 Oct;80(4):841-848.
128. Shaw, Gary M. et al. Neural Tube Defects Associated with Maternal Periconceptional Dietary Intake of Simple Sugars and Glycemic Index.
Am. J. Clin Nutr. Nov 2003;78:972-978.
129. Krilanovich, Nicholas J. Fructose Misuse, the Obesity Epidemic, the Special Problems of the Child, and a Call to Action  Am. J. Clin Nutr. Nov 2004;80:1446-1447.
130. .Jarnerot, G., Consumption of Refined Sugar by Patients with Crohn’s Disease, Ulcerative colitis, or Irritable Bowel Syndrome.  Scand J Gastroenterol. 1983 Nov;18(8):999-1002.
131. Allen, S. “Sugars and Fats: The Neurobiology of Preference.” Am J Nutr.
2003;133:831S-834S.
132. De Stefani E, et al. Sucrose as a Risk Factor for Cancer of the Colon and Rectum: a Case-control Study in Uruguay. Int J Cancer. 1998 Jan 5;75(1):40-4.
133. Levi F, et al.  Dietary Factors and the Risk of Endometrial Cancer. Cancer. 1993 Jun 1;71(11):3575-3581.
134. Mellemgaard A. et al. Dietary Risk Factors for Renal Cell Carcinoma in Denmark. Eur J Cancer. Apr 1996;32A(4):673-82.
135. Rogers AE, et al.  Nutritional and Dietary Influences on Liver Tumorigenesis in Mice and Rats.  Arch Toxicol Suppl. 1987;10:231-43. Review.
136. Sorensen L.B., et al. “Effect of Sucrose on Inflammatory Markers in Overweight Humans” Am J Clin Nutr. Aug 2005; 82(2)
137. Mohanty, Priya, et.al. “Glucose Challenge Stimulates Reactive Oxygen Species (ROS) Generation by Leucocytes,” J Clin Endocrinol Metabol.. 2000, Aug:85(8) 2970-2973.
138. Arumugam V, et al. “A High-Glycemic Meal Pattern Elicited Increased Subjective Appetite Sensations in Overweight and Obese Women.” Appetite. 2007; [Epub ahead of print].
139. Smith RN et al. “The Effect of a High-protein, Low Glycemic-load Diet Versus a Conventional, High Glycemic-load Diet on Biochemical Parameters Associated with Acne Vulgaris: A Randomized, Investigator-masked, Controlled Trial.” J Am Acad Dermatol 2007;57:247-256.
140. Selva, D.M., et al. Monosaccharide-Induced Lipogenesis Regulates the Human Hepatic Sex Hormone-Binding Globulin Gene. J. Clin. Invest. 2007. doi:10.1172/JCI32249.
141. Fu M.L., et al. Associatation Between Unhealthful Eating Patterns and Unfavorable Overall School Performance in Children. J Am Diet Assoc. 2007;107(11): 1935-1942. 142.  Krietsch, K., et al. Prevalence, Presenting Symptoms, and Psychological Characteristics of Individuals Experiencing a Diet-related Mood-disturbance. Behavior Therapy. 1988;19(4): 593-604.
142.  Krietsch, K., et al. Prevalence, Presenting Symptoms, and Psychological Characteristics of Individuals Experiencing a Diet-related Mood-disturbance. Behavior Therapy. 1988;19(4): 593-604.
143. Drewnowski A. et al Taste Preferences in Human Obesity: Environmental and Familial Factors. Am J Clin Nutr. 1991; 54: 635-641. Punktene er fritt oversatt fra utdrag fra Nancy Appletons bok Suicide by sugar.

Jeg håper du synes dette var et øyneåpnende og informativt om sukkerets skadevirkninger. 1-IMG_6401Jeg spør deg spørsmålet jeg vil du skal stille seg selv eller de du bryr deg om: hvorfor spiser du sukker?

Jeg kan bare snakke for meg selv: Jeg spiser sukker for å ikke begrense meg om det er noe jeg vil spise. Jeg synes det å nekte seg noe man virkelig vil ha er like giftig for sjelen som å spise sukker er for kroppen, og jeg liker å ha både sinn og skinn i balanse. Jeg spiser også sukker om det er spesielle sauser eller matretter jeg liker og bruker å bestille ute på restaurant. Det er jo en liten kokke hemmelighet at sukker fremmer smaken. Hjemme bruker jeg ikke hvitt sukker lengre. Jeg bruker en sjelden gang brunt sukker eller daddelsukker i bakst for å mate gjæren i gjærbakst,men det hvite sukkeret har ikke blitt med meg inn i den nye leiligheten.

Vit at jeg har ikke skrevet denne listen for å skremme deg, men for å åpne øynene dine litt. Det er så mange flotte alternativer der ute – så hvorfor holde fast på et næringsfattig og skadelig produkt? Det er ikke bra å bli hysterisk, men det er ikke noen grunn til å overdrive inntaket av noe vi vet ikke er bra for oss. HER kan du se en oversikt med brukbare alternativer til hvitt sukker.

Takk for at leser bloggen!

4 Smaksfremmende Iherb favoritter med info og bruksområder

Hei hei! Riktig god Onsdag! <3 Har du hadd en fin uke så langt? Koselig å høre at de lavkarbo svelene falt i smak hos dere. Noen som har prøvd seg på den hvite raw food sjokkisen også?
Idag skal du få fire gode iherbtips – bokstavelig talt. Jeg skal nemelig tipse om gode tilbehør som fremmer smaken på maten. iherbbHer ser du kokospalme sukker, søt og spicy saus, sennep og tahini. Godsakene er “som vanlig” kjøpt hos Iherb. Alt om Iherb og bestilling kan du lese i den store Iherb guiden. La oss begynne på begynnelsen…

Økologisk kokosnøtt sukker:

  • krystallisert nektar av kokosblomsten
  • urafinert og økologisk
  • lav GI (gir ikke så rask blodsukkerstigning som feks sukker)
  • inneholder 16 aminosyrer
  • inneholder bla magnesium, sink og kalsium
  • vegansk og glutenfritt
  • Brukes i akkurat samme mengdeforhold som sukker

Jeg bruker ofte kokossukker fordi jeg synes det smaker godt og det lar seg karamellisere. Jeg er jo en stor fan av karamellpudding og fritert banan, og de blir liksom ikke det helt samme med feks erythritol(sukrin). Kokosnøtt krystallene smaker litt som brunt sukker, men med et hint av karamell. Siden det ikke er raffinert vil farge, søthetsgrad og smak variere av ulike faktorer som feks alderen på kokostreet, type tre, og når på året og hvor det ble høstet. Det er litt av sjarmen med uraffinerte produkter synes nå jeg, men hvert merke kokos krystaller vil holde samme standard på sine pakker, så prøv gjerne ulike merker. Du får den jeg kjøpte HER. Samme merke har også en med et hint av vanilje som også er veldig god – særlig til grøt og desserter. Du får vaniljevarianten HER. Full oversikt over alle kokosnøttsukker/ kokosnøtt krystaller HER.

Annie chuns søt og spicy saus har vikelig fått bein å gå på her i huset. Jeg liker det søte og typen det spicy – så dette er et godt kompromiss. Smaken har en slags grillsmak/røkt undertone som jeg liker. Anbefaler deg som liker å utforske nye smaker å prøve. Nei takk til kjedelig smaksløs og tørr mat!

Denne sausen er:

  • Uten MSG
  • 100% naturlig
  • ingen konserveringsmiddel

Bruksområder:

  • Den er perfekt i asiatiske retter eller wok, man kan i bunn og grunn brukes til alt.
  • Prøv feks rømme eller kesam med noen ss av sausen. Det blir en kjempegod dip på 1-2-3.
  • Den kan også brukes alene som dip til reker eller tempura.
  • Vi har også brukt den til marinade og grillsaus med suksess.

 

Sennep:  Økologisk brun sennep laget av økologiske sennepsfrø, økologisk eplecider eddik, vann og havsalt. Ingen andre konserveringsmiddel. Pluss for at den ikke inneholder sukker. Smaken er veldig god, selv for  meg som “i utgangspunktet” ikke er noen sennep entusiast. Sennepsfrø inneholder mange antioksidanter og inneholder bla omega-3, kalsium og magnesium.

Sennep brukes som smakstilsetning, enten alene eller sammen med andre smakstilsetninger. Her får du noen tips til bruksområder:

  • Brødskiva: Litt sennep kan gjøre underverker for en vanlig brødskive med ost,skinke eller postei. Den kan også brukes i stedet for smør eller majones.
  • Middagen: Sennep passer til kjøtt og fisk, sepesielt til svine- eller kalvestek. Kan brukes til å piffe opp kasseroller som fiskegrateng.
  • Salat dressing: Lag vinaigrette ved å piske sammen 1 del eddik med 1 del sennep og så vispe inn 3 deler  valgfri olje.
  • Saus: Gi smak til sausen ved å tilsette 1 ts til 1 ss sennep i en vanlig brun saus. kok opp og server.
  • Pølsefest: pølser og hamburgere liker sennep. Kombiner med ketchup.

Sennepen får du HER. Se andre typer sennep og sennepsfrø HER.

Sist ut er sesam tahinien: 

Hva er Sesam tahini? Jo Tahini er et “nøttesmør”, eller rettere sagt frøsmør. Det er nemlig laget av sesamfrø. Tahini brukes mye i kikertdippen hummus. Hummus oppskrift finner du HER.

  • Tahinien kan brukes i både søte og salte retter.
  • er uten melkeprodukter, gluten og GMO
  • Inneholder mineralene lecithin, magnesium, kalium og jern.
  • Tahini er en av de beste veganske kildene til kalsium.
  • Inneholder også mye vitamin E og vitaminene B1, B2, B3, B5 og B15. Inneholder 20% protein, noe som er mer enn de fleste nøtter.
  • Bruk tahinien i dressinger, guacamole, hummus, godiskuler eller smooties.
  • Tahini finner du HER. Jeg anbefaler denne som er økologisk. De har bla en sort Tahini av sorte sesamfrø her.

Har du prøvd noen av disse smaksbombene før? Hva bruker du det til? 😀Takk for at leser bloggen!

Lær om den sunne Manuka honningen

Du trodde kanskje at honning var honning og det var det samme hvordan honning glass du kjøper? Det er det ikke. Ikke all honning er lik. Smak, utseende og den antibaktrielle kvaliteten til honningen varierer med hvilken type honning det er, hvor den blir laget, når og hvordan den høstes. Idag tenkte jeg å lære deg om Manuka honningen. manuka3Som vanlig er innlegget linket(rosa skrift) og ikke sponset. Jeg vil rett og sett opplyse og inspirere.

Aktiv Manuka honning er rå honning som er lagd av bier som spiser/pollinerer den usprøytede manuka busken som kun finnes på New Zealand.

Manuka honning inneholder en aktiv ingrediens(UMF=Unique Manuka Factor) som man ikke finner i andre honninger. Jo høyere UMF-verdi, jo sterkere og mer helbredende er manuka honningen. (Ofte byttes UMF ut med ordet “Active”, altså hvor aktiv/virkende honningen er, men aktiv manuka honning og genuin UMF manuka er ikke det samme. Bry dere ikke for mye om hva som er hva for nivåene beskriver det samme, nemlig hvor aktiv honningen er.)

UMF nivåene går fra 5+ til 30+. Jeg anbefaler en honning med UMF 10 eller høyere. 15+ og lavere brukes der hvor den generelle helsen er god.
De sterkere Manukahonningene 16+, 20+ og 25+ brukes der hvor det er mer hardnakkede medisinske problemer.

Manuka honningens helsefordeler

Antibaktriell: Sykehus har brukt bandasjer dynket i manuka honning for å bekjempe betennelse og forhindre MRSA stepokokk infeksjon i sår. Honning hjelper sår å lege raskere. Hvis du vil behandle sår, tørr eller sprukken hud, bør du smøre honning direkte på området og legge på en steril bandasje. Krem med manuka kan også smøres på dyr med hudproblemer. Antibaktriell spray med manuka.

Kviser: Når du bruker honning på huden kan manuka bekjempe bakterier forbundet med acne. Når du spiser honningen kan den bekjempe bakterier i tarmsystemet som kan føre til kviser, samtidig som den balanserer tarmfloraen etter antibiotika kurer som man kan få mot acne.Manuka kan faktisk stoppe virus til å bli resistent mot antibiotika, les mer her. Ansiktsmaske med manuka. Acnekrem med manuka.

Godt for magen: Å bruke manuka honning regelmessig kan forebygge og hjelpe mot tarmproblemer som ulcerative colitis og irritabel tarm. Som nevnt over hjelper det de “gode” bakteriene i tarmene og kvitter seg med de bakteriene man ikke ønsker.

Honningen er betennelsesdempene, noe som forklarer hvorfor det hjelper mot bla vondt i halsen og solbrenthet.

After-sun: Kan smøres på solbrent hud for å indre svie og sette i gang hudens reperasjonsjobb. Andre gode hjelpere er foressten aloe vera og yoghurt. Jeg anbefaler å røre inn litt honning i yoghurten og smøre på rød hud eller blemmer. Honningen brukes på brannoffer flere steder i Australia og New zealand, så prøv den gjerne om du brenner deg.

Halsvondt: Manuka motvirker mange bakterier som kan gi sår hals. Nyere forskning har også vist at honning har bedre hostedempende effekt enn reseptfri hostesaft. Når du kjenner det begynner å klø i halsen, ta en ts honning flere ganger om dagen. Vend honningen rundt i munnen før du svelger den, eller la den gli ned i halsen uten å svelge. Halsdrops med manuka.

Energi: Studier viser at manuka er en bra kilde til energi takket være karbohydratene den inneholder, og den forbedrer prestasjonen til uthooldenhets atleter. Den hjelper kroppen med muskelreperasjon etter trening og hjelper å holde blodsukkeret oppe både under og etter trening. Jeg ser mange “treningsfanatikere” spiser riskaker. Jeg velger heller manuka honning som gjør mye godt for kroppen. ^^manuka1

Slik spiser du honning

    • Spis med skje. Enklere blir det ikke.
    • Hell over yoghurt, kesam eller frokostblandingen.
    • Dypp rabarbra i manuka honning.
    • Perfekt søtningsmiddel for raw foodister da manuka honningen er raw.
    • Søt varm drikke som te og kakao. Merk at manuka ikke bør brukes i kokende drikke da det kan ødelegge aktiviteten i honningen.
    • Rør inn i deilig grøt på tallerkenen.
    • Søt baksten med honning i stedet for sukker:

Honning har en høyere søtningsgrad enn sukker. du trenger altså mindre honning for å oppnå samme søtsmak enn om man bruker sukker. Honning inneholder i hovedsak glukose og fruktose, i tillegg til sukrose, maltose og melizitose. Innholdet av fruktose gjør at du får et jevnere og mer stabilt blodsukkerinnhold ved inntak av honning enn sukker.

Smak og slikt

Manuka er litt sterkere i smaken enn den honningen vi er vant til her hjemme. Den smaker rikere, mer aromatisk og litt mer jord og urter. Ja, den smaker litt mer medisinsk enn vanlig honning,kanskje fordi den nettopp er det? Fargen er også mørkere, litt mørk gyldenbrun som sirup. Konsistensen er noe tykkere. Mormoren min spiser bare Manuka etter jeg introduserte henne for denne typen honning. Hun liker de ekstra helsefordelene denne honningtypen har å by på. Mange liker dessuten den litt robuste smaken. Merk at smak og utseende kan variere i de ulike merkene.

Disse bør ikke bruke (noen type) honning

  • Allergiske reaksjoner: spesiellt hos folk som er allergisk mot bier.
  • Pollenallergikere: Honning kan inneholde spor av pollen. Prøv deg frem eller kontakt lege og spør.
  • Honning bør IKKE gis til barn under 1 år. da honningen kan inneholde sporer av en bakterie, som kan formere seg i barnets tarm og utløse botulisme.
  • Veganere: mange veganere velger å unngå produkter som innebærer husdyrhold fullt og helt. Honning er dermed er per definisjon ikke vegansk. Andre ser på spising av honning som en gråsone, og spiser det til tross for at de er veganere eller andre veganere synes det er feil. det viktigste er hva som er rett for deg, din helse og moral. Bruk heller agavesirup og lønnesirup.

Kjøp av Manuka honning

Jeg kjøper min Manuka på Iherb(sjokk!^^). Lær alt om kjøp i Den store Iherb guiden. Rabattkode JEM146 gir deg 5-10 dollar i avslag på din 1. bestilling. Manuka er noe dyrere enn vanlig honning,men jeg synes den er verdt hver krone.manuka2 Jeg bestiller stort sett alltid en ny type manuka da jeg liker å variere å prøve noe nytt. Jeg har kjøpt denne med 15+ flere ganger og er veldig fornøyd med den. Jeg har også prøvd en variant med jordbærsmak. Nam nam 🙂 Du kan se hele utvalget av Manuka honning HER.

Q: Har du prøvd eller høst om Manuka honning? Bruker du honning?Takk for at leser bloggen!