Verden flyter over av dietter fra A-Å. Det er mildt sakt forvirrende å finne fram i diettjungelen. Her har jeg tatt for meg noen av diettene og kostholdsfilosofiene som er å finne der ute,slik at dere kan få en liten smakebit på hva de går ut på. Er det noen dietter du er nyskjerrig på som ikke står her,bare legg igjen en kommentar,så kansjekommer det en del 2.

Måltidserstattere

Disse diettene baserer seg i stor grad på ferdig lagde måltider som barer,supper og pulver som tas istedet for et måltid. Det er veldig mye å velge i mellom,så det er noe for en hver. Måltidserstatterne er oftest satt sammen på en bra måte mht enæring,mens andre er kalori reduserte. Måltidserstattere er lettvint og det er nok en av grunnene til populariteten. Vi er litt late og vil ha kjappe løsninger. Om man holder seg til erstatterne og veiledningen vil man mest sansynlig gå ned i vekt. Kurer som dette er greie som en kickstart,men lærer deg ikke så mye om hvordan du burde spise etterpå. Om man ikke skaffer seg kunnskap vil kiloene snike seg tilbake om man går tilbake til gamle vaner. En måltidserstatter vil i mine øyne alltid være bedre å ty til, enn en bolle eller en sjokolade,om man har dårlig tid,men vil aldri kunne erstatte et fullværdig kosthold basert på rene råvarer.

Lav karbo/høyprotein/høyfett/LCHF

Lavkarbo dietter er basert på prinsippet om at en diett lav på karbohydrater fører til redusert produksjon av kroppens insulin, som resulterer i at kroppen bruker fettlagrene som energikilde. Når fett som er lagret i kroppen blir brukt som hovedenergikilde, blir et biprodukt kalt Ketoner skillt ut i urinen. Når kroppen er i ketose vil pusen lukte aceton,og forårsake bivirkninger som kvalme, tretthet og tap av appetitt.

Det er mange forskjellige versjoner av lavkarbo dietter på markedet, feks Dr. Atkins. Alle diettene har én ting til felles – en streng reduksjon i forbruket av karbohydrater. De fleste lavkarbo dietter erstatter karbohydrater med fett og proteiner. Selv om diettene varierer i sine anbefalinger, er en generell regel, at en lav karbo diett er synonymt med høyt fettinnhold og moderat protein diett. De som følger en lavkarbo diett bør få minst 60 til til 70 prosent av sitt daglige kaloriinntak fra fett. Karbohydrater bør utgjøre mindre enn 10 prosent, og i noen tilfeller, mindre enn 5 prosent av det daglige kaloriinntaket.

I praksis vil det å følge en lavkarbodiett gjøre at du må kutte på alle karbohydrater fra kosten og øke protein og fett inntaket. Dropp ting som pasta, brød, ris og alkohol, men spis ubegrensede mengder av kjøtt, ost og smør. Dropp lettprodukter som lettrømme og lettost og kjør på med den helfete typen.

Elsker du karbohydrater og føler at det fungerer for deg så er kansje ikke dette dietten for deg. Det skal sies at man kan lage lavkarbo brød, muffins, pai, pannekaker og vaffler. Elsker du ribbe,fløte og andre fete matvarer er lavkarbo noe for deg. Det kan være vanskelig å få i seg nok fiber på LCHF,så fiberhusk kan være nyttig.

Blodtypedietten

I blodtypedietten du spiser mat etter hvilken blodtype du har. Teorien bak dietten er at alle mennesker er ulike, og derfor trenger ulik mat. Alle personer har blodtype A, B, AB eller 0 – alle matvarer inneholder lektiner, stoffer som kan binde seg til antigener på celleoverflatene våre. Grunnleggeren D’Adamo frykter at feil kost gjør at lektinene reagerer negativt med blodet vårt. Han fremholder derfor at vi må velge mat med lektiner som ikke reagerer med vår egen blodtype for å unngå sykdom. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen.

Matvarene som anbefales i blodtypedietten varierer for hver blodtype, ut fra teorien om blodtypenes opprinnelse og lektinteorien. Matvarene deles inn i tre kategorier for hver blodtype:

• matvarer som anbefales (medisinske)
• kan brukes i noen grad (nøytrale)
• bør utelates fra kostholdet (unngå)

I hovedsak skal personer med blodtype O spise en «jeger- og sankerkost», med et høyt proteininntak og mye kjøtt. Personer med blodtype A bør ha en vegetarisk profil på kosten og unngå rødt kjøtt. Blodtype B tåler feks meieriprodukter godt,men børunngå nøtter og skalldyr. For mer om kostholdsråd til de ulike blodtypene les HER. D’Adamo anbefaler stort sett sunn og mager mat, med mye hvitt kjøtt, grove kornprodukter ( ikke hvete) og mye frukt og grønnsaker. Henholdsvis 39 og 49% av den norske befolkning har blodtype O og A, og diettene som D’Adamo har satt opp for disse blodtypene avviker mest fra et ”vanlig norsk kosthold” . Elsker du husmannskost er dette kansje ikke dietten for deg. Husk at du må vite blodtypen din for å kunne teste ut denne dietten

Vegetariske dietter

En vegatarianer er en som ikke spiser kjøtt. Hovedgrunnen til at folk blir vegetarianere er av hensyn til dyrenes velferd. Noen peker også på hvor ressurskrevende det er å produsere kjøtt. De ønsker å leve mer i pakt med det som er miljømessig forsvarlig. Hvis du ikke bryr deg så veldig om kosthold, men bare kutter ut kjøtt og fisk, og spiser puddinger, paier, loff, boller , pasta ,potetgull og sjokolade, ja, så er du en vegetarianer. Men du er ikke en sveldig sunn vegetarianer. Veganere vil kunne få mangelsykdommer uten kunnskap om kostholdsammensetning.

For å spise sunt vegetarisk må du først og fremst anskaffe deg kunnskap. Spis helkornprodukter, upolert ris, ulike belgfrukter, nøtter og frø. Du bør også bruke vegetabilske oljer og tørkede eller friske krydderplanter.

Forskjellige typer vegetarianere
Man deler gjerne vegetarer i følgende grupper;

• lakto-ovo-vegetarer spiser både egg og melkeprodukter og er den vanligste typen vegetarer.
• lakto-vegetarer spiser melkeprodukter men ikke egg.
• veganer spiser verken egg, melkeprodukter eller noen andre produkter som stammer fra dyr(feks gelatin)
• fruitarians (engelsk) unngår behandlet frukt og grønnsaker og spiser kun økologisk råkost(se raw food).

Makrobiotikk:

Makrobiotikk er en kostholdsretning med opprinnelse i kinesisk og japansk medisin. Makrobiotikk er egentlig en livsfilosofi, hvor det å spise i balanse med naturen er det første skrittet i en større utviklingsprosess for å bli et sunt og fritt menneske. Poenget er å skape balanse med omgivelsene ved å balansere matens energi. Sykdommer oppstår i følge tilhengerne når kroppen kommer ut av balanse som følge av kost og levevaner. Sunnhet kan i følge tilhengerne oppnås ved å spise mer balansert mat.

Standard makrobiotisk kost består av: 30-50 prosent kornprodukter,20-30 prosent lokalt dyrkede grønnsaker,5-10 prosent suppe, bønner og tang og eventuelt fisk og 5-10 prosent frukt, nøtter, frø og olje

Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk og enda sjeldnere spiser kjøtt av ville dyr.

Blant de matvarer som makrobiotikere unngår helt eller delvis er: kjøtt, egg, melkeprodukter, tropiske frukter, rå frukt, grønnsaksjuice, sterke krydderier, raffinert mel, konserveringsmidler og alle former for tilsettingsstoffer. Raffinert sukker i enhver form, brunt sukker, honning og sjokolade. Alkohol, te, kaffe, vin, fruktjuice, sterke urteteer og kullsyreholdige drikker.

I makrobiotikk er individuelle justeringer viktig. Ved sykdom snevres kosten mer inn i kortere eller lenger perioder, og ved alvorlig sykdom er det avgjørende å få en konsultasjon med en erfaren makrobiotisk kostveileder.

Raw food

Som navnet tillsier,så går raw food ut på å spise rå mat som ikke er varmet opp over 40 grader. Matvarene skal helst være økologiske. Teorien er at manbeholder enzymer i maten slik at fordøyelsesprosessen går bedre. Raw food er ikke bare en diett men også en livvstil. Rawfoodere kvitter seg med avhengighetsskapende substanser og kjemikalier som bedøver hjernen og minsker potensialet for å leve et helt harmonisk og friskt liv. Tidligere kreftpasienter har blitt friske ved hjelp av raw food og mange med kroniske sykdommer prøver raw food for å helbrede seg selv. Ting som blir sett på som gift er transfett,rødt kjøtt,meieriprodukter,syre/lav ph og negative tanker. Raw foodere er veldig kreative på matfronten og lager raw pizza,lasange,brød,sjokolade,kaker,supper,burgere osv. Jeg for min del oppdaget raw food i 2007 og synes det er spennende og friskt pust i kostholdet. Noen matvarer som tomat vil være sunnere og gi et bedre opptak i kroppen oppvarmet og behandlet enn rå,men spiser man 100% raw food er det utelukket. Man kan spise feks 20%,50% eller 80% raw. Å spise mer rå grønnsaker og frukt vil være noe de fleste bare har godt av.

Eksempel på raw food matpyramide:

70% levendemat(rå mat), fordelmessig fordeling; 80% grønnsaker og 20% frukt.
10% vegetabiliskt protein eller fra fisk.
10% kompleke karbohydrater (brun ris, potet, spelt, kamut, ris, quinoa osv.)
10% fett. Mest optimalt er kallpressede økologiske oljer, avokado, nøtter, udo´s Choise oljeblandning, krill olje.

Raw oppkrifter: Sjokko Fudge, Dressing

Kaloritelling

Mange dietter baserer seg på god gammeldags kaloritelling. Eksempler på dette er Grete Roede. I teorien kan du spise hva som helst så lenge du ikke overskrider ditt behov eller mål for kaloriinntak. Dette kan føre til at du går glipp av viktige næringsstoffer.Fokuset på tall gjør gjerne at du dropper matvarer som inneholder mye energi, som nøtter og fet fisk. Dette er kjempesunn mat som burde være innslag i en hver diett. Kaloritelling kan også øke risikoen for at du hopper over måltider. Mange synes dette er en veldig kjekk måte å finne ut hvor mye kalorier de inntar mens andre synes det kan bli en besettelse og et ork. Kaloritelling kan bevisstgjøre om hvor mye energi ulike produkter faktisk inneholder og kan dermed være en øyneåpner til bedre matvalg. Det kan også være nyttig for folk som tror de spiser mye,men i virkeligheten ikke gjør det kalorimessig. HER kan du lese om min test av kaloritelling.

GI

GI dietten er ganske lett å føle og metter godt. Ingen matgrupper er utelukket og man følger en glykemisk indeks(GI). GI er mer en måte å spise på ,kontra en konkret diett. Opprinnelig var GI dietten utviklet som et verktøy for å hjelpe diabetikere ha blodsukker kontroll, nå har glykemisk indeks har funnet sin vei inn i vekttap markedet for folk flest. Glykemisk indeks er grunnlaget for mange populære diettplaner, som South Beach Diet, Zone dietten og Fedon Lindberg. GI rangerer karbohydrater i mat i henhold til effekt de har på blodsukkernivået. Karbohydrater som brytes raskt ned under fordøyelsen, frigir glukose raskt ut i blodet, har en høy GI, karbohydrater som brytes ned saktere, frigir glukose mer gradvis inn i blodbanen, har en lav GI.

Glukose er satt til 100, og alle matvarer er indeksert mot dette nummeret. En matvare med høy Glykemisk indeks har en verdi på 70 og over. En GI verdi på 56-69 anses mellomstor og noen matvarer lavere enn 55 er ansett som mat med lav glykemisk indeks. Matvarer med lav GI gir en jevn tilførsel av energi og holder deg mett lenge.

I praksis bytter du karbohydrater med høy GI med karbohydrater med lav GI. Man burde ikke se seg blind på GI da feks kokt varm gulrot har høy GI. Fiber,proteiner og fett hjelper til å senke GI til en karbohydratrik matvare og er dermedgunstig i et måltid.

Periodisert faste

Passer perfekt for de som ikke liker å spise om morgenen,liker å trene på tom mage og liker store måltider.PF går ut på at du faster i en periode feks 14-16 timer(feks natt til formiddag) og har et spisevindu på 8-10 timer(ettermiddag og kveld). Før og etter trening kan du innta BCAA(3 aminosyrer) som vil forhindre muskeltap.

I praksis: Ca 12 timer faste,kun 10 g BCAA før trening. Trening fulgt av 10 g BCAA.
Dagens første måltid rundt 3 timer etter treningsøkten(16 t faste totalt). Etter det første måltidet har du et spisevindu der du kan spise hvor mye du ønsker og hvor ofte du ønsker.

Når DET er sakt..

Det er egentlig bare 4 kriterier som virkelig bør være tilstede for at en diett skal fungere :

1.Om målet er vektnedgang: Et kaloriunderskudd, som oppnås ved å forbrenne mer kalorier via aktivitet enn du inntar via kostholdet. Dette bør samsvare i forhold til dine målsetninger og forutsetninger – er det for lite vil det ta veldig lang tid å gå ned i fettprosent (eller det tar veldig lang tid), er det for stort vil du miste muskelmasse og ikke kunne opprettholde treningsintensiteten.

2.Om målet er vektøkning: Et kalorioverskudd,somoppnås ved å innta mer kalorier via kosten enn du forbrenner via aktivitet.

3.Nok protein. Både for å spare muskelmasse ved kaloriunderskudd, for å gi mer energi og metthetsfølelse, og for å holde forbrenningen høyere. Driver du hard styrketrening er proteiner viktig for restitusjon og muskelvekst.

3.Essensielle fettsyrer. Viktig for en hel rekke funksjoner i kroppen, bla hormonnivåer, fettmobilisering,forbrenning og opptak av fettløselige vitaminer.

Disse 4 punktene er basisen på hva en diett bør inneholde. Diettene ut over dette vil mest være detaljer og må velges etter egen smak og ønsker. Håper denne guiden hjalp deg litt i diettjungelen.

Husk, et kosthold skal være noe du trives med,liker og kan leve med helst resten av livet. Dietter kan være greie for å komme seg opp eller ned til ønsket vekt eller målsettning,men man skal ikke leve hele livet på en diett. Ikke tving i deg masse fett på LCHF om du føler at det ikke er noe for deg. Kansje er høykarbo det som er ideellt for din kropp?

Du kan gjerne teste ut dietter,men _kjenn etter_ hvordan din kropp reagerer og responderer. Vi er alle ulike og et kosthold som fungerer for en kan være ugunstig for en annen. La ikke mat styre livet ditt eller begrense ditt sosiale liv. La heller mat løfte deg opp til din beste form noen sinne!

Xoxo LovelyLiller