I begynnelsen av Mai dro jeg til legen for å ta en celleprøve av livmorhalsen. Dette er en rutineskjekk kvinner over 25 år blir anbefalt å gjøre hvert 3. år.

Jeg fikk så et brev fra legen om at celleprøven jeg tok viste celleforandringer som bør undersøkes videre med en vevsprøve fra livmorhalsen. Kanskje ikke den beste bursdagsgaven jeg kunne fått(har bursdag i morgen, 20.Mai). Mange kvinner rammes av celleforandringer på livmorhalsen. Disse forårsakes av forskjellige typer humant papillomavirus, der noen er mer kreftfremkallende enn andre.

Ordet “celleforandringer” dekker både utvikling av unormale celler og forstadier til livmorhalskreft. Celleforandringer trenger altså ikke å være kreft, men det KAN være forstadier til livmorhalskreft – altså at det finnes en viss mulighet til at det kan utvikle seg om flere år. Denne utviklingen går i så tilfelle sakte så det er snakk om mange år.  Det finnes ikke sikre metoder som kan skille mellom celleforandringer som går spontant tilbake og de som utvikler seg videre til kreft. Har man store nok for forandringer så fjernes en liten del av tuppen hvor celleforandringer sitter, for sikkerhetsskyld. I Norge opereres 3000 kvinner årlig.

Celleforandringer kan altså utvikle seg videre til livmorhalskreft, men hos 30-40 % vil celleforandringene gå tilbake av seg selv uten behandling fordi immunsystemet bekjemper viruset.

Jeg ble naturligvis små bekymret etter brevet fra legen og begynte å lure på når jeg skulle få time på sykehuset. I går fikk jeg en påminnelse på sms om time på sykehuset på Tirsdagen 21.Mai. Denne påminnelsen var det første jeg hadde hørt om denne timen da jeg ikke har fått noe brev.

På den positive siden så har jeg altså fått time raskt og kan dermed få dette ut av verden, eller i alle fall få klare svar. På den negative så aner jeg ikke HVA jeg faktisk skal gjøre der. Jeg fikk jo ingen innkallelse, og dermed ikke noe  info eller hvilken metode man skulle bruke mht vevsprøven. Bør jeg bekymre meg over at jeg fikk time så raskt? Er det alvorlig? Jeg må si at jeg fant brevet fra fastlegen veldig lite informativt. Det står feks ikke noe om hvilken grad celleforandringene hadde.

Etter noen søk på nettet leser jeg at det er de moderate eller grove celleforandringene som fører til at man må ta vevsprøver. Jeg satt jeg igjen litt urolig, litt (veldig) kvalm og høvelig engstelig. Rive og slite biter av livmoren min? Sprøyte? Blod? Ja, du kan si jeg gruer meg. Kanskje en grunn til at brevet fra legen var så lite informativt? Høhø. Jeg fikk jo vite alt dette nå i pinsen, så jeg fikk ikke mulighet til å kontakte legen eller sykehuset. Typisk, huh? Jeg føler meg ganske uvell egentlig. Jeg kjenner dette er en påkjenning psykisk. Selv om jeg er glad og sprudlene “som alltid” ligger dette å ulmer i bakgrunnen.

Jeg satser naturligvis på at alt går bra og ikke minst at jeg får mer informasjon før jeg faktisk sitter der. Alt i alt så er jeg glad for at jeg tok oppfordringen ved å ta denne rutinekontrollen når jeg fikk brev om det i posten og oppfordrer dere jenter over 25 til å gjøre det samme. Better safe than sorry,sant?

Ønsk meg lykke til på Tirsdagen, og kom gjerne med dine tanker eller erfaringer. Jeg skal holde dere oppdatert om hvordan ting går. Kunnskap er makt. Klem fra Liller.